Utstilling: Solveig Lønseth - OVOM

Når Solveig Lønseth inntar overlyssalen på Kunstnerforbundet, er det blant kjennere av hennes kunstnerskap knapt noen overraskelse at utstillingen kretser rundt nettopp dagslyset – som så mange av hennes øvrige verk. Men der hennes tidligere prosjekter har vært drevet av dagslysets tilstedeværelse, gjennom dets samspill med lyssensitive overflater og utstillingsrommets arkitektur, er det obstruksjonen av dagslyset som er avgjørende denne gangen.

Verket OVOM er utviklet spesielt for overlyssalen på Kunstnerforbundet. Da rommet ble innviet i 1919 var det brunrøde, polerte kalksteinsgulvet og dets møbler svøpt i et bløtt lys filtrert gjennom glasstaket. Oppføringen av overlyssalen var de unge arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas' aller første fellesprosjekt. Rommet står som et unektelig frampek mot duoens overlyssaler i Kunstnernes Hus ti år senere og deres interesse for samspillet mellom kunst og arkitektur. Et samspill og en forhandling som Lønseth nå gjenopptar 100 år senere.

Overlyset har historisk stått i en særstilling i visningsrom for kunst. Det diffuse lyset gir jevn belysning uten skarpe skygger og manifesterer sammen med hvite vegger en forestilling om nøytralitet, standardisering og kontroll over visnings- og lysforholdene. Samtidig står overlyset som symbol på en institusjonell monumentalitet som ofte assosieres med museumsarkitektur.

Da Solveig Lønseth gikk ut av Kunstakademiet i Oslo i 2015, hadde hun allerede utviklet en kunstnerisk praksis der en samstemt interaksjon mellom steders egenart, arkitektur og naturlig lys gikk som en rød tråd. Så da Solveig innledet arbeidet mot sitt avgangsprosjekt til Kunstnernes Hus, som huser avgangsutstillingen, var det naturlig at nettopp overlyset i salene tegnet av Blakstad og Munthe-Kaas skulle spille en avgjørende rolle. Overraskelsen var derfor stor da det ble kjent at utstillingen skulle avholdes i byggets første etasje nettopp det året, i saler der overlyset naturlig nok glimrer med sitt fravær. For å bøte på dette lot hun en 60 meter lang fiberoptisk kabel slynge seg fra himlingen i overlyssalen og ned gjennom bygningskroppen. I enden av kabelen kunne betrakteren skimte et glimmer av overlyset, direkte frembrakt fra etasjen over.

På Kunstnernes Hus ble den fiberoptiske kabelen en skulptur som gjennom sine optiske egenskaper brakte overlyset ned én etasje med så lavt tap av lys som mulig. I OVOM fortegner situasjonen seg ganske annerledes. I Kunstnerforbundets overlyssal er de 108 trådglassplatene belagt med en tynn film som avhengig av betraktningsvinkelen enten slipper lyset gjennom eller blokkerer det, en teknologi som benyttes som personvernsfilter på telefon- og dataskjermer. Mikroskopiske lameller i plastfilmen avgjør hvorvidt filmen er gjennomsiktig eller svart for betrakteren, ikke ulikt persienner i et vindu. Filmen slipper lyset gjennom, men inviterer samtidig til å tenke at det er borte. Lysets bevegelse og betrakterens ståsted har gjenklang i tittelen OVOM, som er en kombinasjon av preposisjonene oven og omkring.

I fraværet av direkte tilgang til overlyset til Blakstad og Munthe-Kaas på Kunstnernes Hus pleiet hun nennsomt lyset og transplanterte det intravenøst til etasjen under. Når hun nå har fri tilgang på overlyset sperrer hun det tilsynelatende ute? Hva er det med Solveig Lønseth og denne tilbakevendende interessen for nettopp overlyset?
Selv om et høyteknologisk materiale også her utgjør en sentral bestanddel av verkets manifestasjon er teknikken underordnet noe langt større – en tilrettelegging for betrakteren til å erfare rommet på en hittil ukjent og uhildet måte.

Filteret poengterer interaksjonen mellom kroppens plassering og rommet – det handler ikke primært om hva som skjules og vises gjennom filteret. Det handler om opplevelsen av å være til stede.
- Espen Gleditsch

Solveig Lønseth (f 1986, Inderøy) bor og arbeider mellom Oslo og Ørland. Hun er utdannet med master i billedkunst fra Kunstakademiet i Oslo, KHiO (2015). Hun har hatt separatutstilling ved visningssteder som Rundum, Tallin (EE), Trøndelag Senter for samtidskunst, Trondheim og har deltatt i en rekke gruppeutstillinger inkludert Seeable/Sayable, Kunstnernes Hus, Oslo; BMC An Interdisciplinary Experiment ved Hamburger Bahnhof, Berlin og Innland, CCC OD, Tours. Hun har mottatt utmerkelser og anerkjennelse for sitt arbeid i form av priser og stipendier. I forbindelse med deltakelse ved FFF’s Vårutstillingen 2018, ved Fotogalleriet i Oslo, ble hun tildelt Bildende Kunstneres Hjelpefonds fotokunstpris for arbeidet KOLO KLORO KROMIA. Lønseth er innkjøpt av Oslo Kommunes kunstsamling. Utstillingen hennes i overlyssalen ved Kunstnerforbundet i 2020 er hennes første solopresentasjon i Oslo.

Les mer om Atelier Kunstnerforbundet her.