Marianne Haugli - Danser

Alder: 40

Bosted: Asker

Kunstfelt: Dansekunstner, pedagog og koreograf innen dans og mote. 

Jeg startet opp som turner (rytmisk gymnastikk) da jeg var 9 år, og gikk over til å begynne å danse da jeg var 17 år, på musikk, dans og drama på Rud videregående. 

Jeg har alltid vært vært en veldig fysisk person, og elsket å bevege meg til musikk, helt siden jeg var bitteliten. Det startet alltid med musikken for min del. Den rev meg avgårde og dro meg inn. 

Musikken for meg er alt, musikken er ofte det så initierer bevegelse for meg. Men stillheten er minst like viktig, og disse to utfyller hverandre hele tiden. Jeg trenger mye stillhet i livet mitt for å tenke og bare være. Dette er ikke alltid like lett med barn rundt meg, så jeg like å gå tur for å oppsøke stillheten i naturen. 

Det har vært utrolig spennende å finne frem til, utvikle og gjennomføre mitt eget prosjekt. Det å ha et så klart mål har vært veldig motiverende der jeg er i karrieren min. Jeg setter veldig pris på muligheten og lærer masse på veien. 

Det å ta valg, skrive søknader, la ting ta den tiden det tar, samt ta kontakt med folk jeg har ønsket å ha med meg har gitt meg selvtillit. I starten følte jeg meg usikker etter å ha vært lenge borte pga permisjon med baby og pandemi. Men ved hjelp av Panta Rei, mentor og gjennom det å stole på prosessen, har det vært med på å styrke meg og lede meg videre på min vei. Den ene engelske mentoren min, Rosemary Lee, sa det så godt: "trust the process, it is smarter than you". Det tenker jeg på hele tiden om dagen. 

Jeg kan bli inspirert av absolutt alt. Mennesker, møter, kunst, reiser, mote, natur, mat, og ikke minst ungene mine. Har tre spinnville gutter hjemme på 3, 9 og 12 år. De betyr alt for meg, og inspirerer meg mye. 

Jeg motiverer meg mye gjennom å planlegge godt, selv om ingen dag er lik. 

Jeg har sterk drive på å gjennomføre prosjekter, og jeg elsker når folk kommer sammen og skaper noe sammen, som man til slutt deler med et publikum. Det kan være hva som helst, en danseforestilling eller en festival, en motevisning, performance, oppvisning med og for barn, en konsert. 

Jeg har nok arvet litt av det prosjektleder-genet av moren min. 

Ingen dag er lik. Men dagene består av trening, møter, undervisning, familieliv, og mye planlegging. 

Jeg må si at det var stort å oppleve min venninne Tale Dolven i Rosas i Oslo. Da var jeg så stolt og overveldet. Jeg husker hvor utrolig det var å se Ingun Bjørnsgaard Prosjekt for første gang med "Sjøen" i 2010 før jeg selv begynte å jobbe med Ingun året etter. Jeg tenkte at jeg måtte være en del av Inguns univers, og tok kontakt rett etter. 

Noe av det mest intense jeg har sett er "Jordjenta" av Wigdel/Berstad/Helgebostad i 2013. Da var jeg helt utslitt etterpå. 

Jeg elsker Pina Bausch, og så er jeg jo veldig glad i Ingun Bjørnsgaard som jeg har jobbet med i ti år i hennes kompani IBP. 

Jeg digger Ida Wigdel, dansekunstner og koregraf og venn. Hun er en uredd og rå dame som jeg ser opp til. 

Talent har vi alle i oss, og så er det opp til hver og en av oss hvordan vi utvikler og tar vare på det. Med min historie som både turner, danser og utøvende så har jeg tidvis hatt det ganske krevende med mye å stå i, og jeg har kommet meg tilbake etter tre svangerskap. Det har vært tøft, jeg skal ikke lyve. Men jeg har erkjent at jeg er den jeg er, og dansen er noe som lever i meg. Jeg kan ikke forandre den jeg er, selv om jeg er blitt mamma og har mye ansvar for foreldrene mine også. Jeg kommer til å danse til jeg går i graven. Sånn er det bare. Så talent er ikke noe man har, det er noe man er livet gjennom. (Tenker jeg hvertfall.) 

Det føles veldig givende og stas å være en del av et community, som virkelig er der for oss. Spesielt i disse sårbare tider som vi dansekunstnere står i, og da spesielt jeg som voksen kvinnelig kunstner med familie. Da betyr det ekstra mye for meg å bli trodd på, av Panta Rei og Talent Norge. Jeg har fått et push og en bekreftelse som jeg trengte. De har vært så rause med meg. Og i tillegg er jeg så heldig å ha bl.a Ingunm Rimestad som mentor. Hun er en unik person. 

Nå om dager underviser jeg mye, og planlegger dessuten mitt nye verk Syndyastikon zoon gjennom Panta Rei sitt program Tilt Share. Jeg studerer også pedagogikk på Khio i Oslo. Å studere som voksen anbefales!! 

Les mer om TILT Grow her.

Fotograf: Skjalg Bøhmer Vold