– Det som oppstår i meg når jeg leser en dramatisk tekst er dét jeg kan bringe til scenen

Av Johanna Holt Kleive
Foto: Caroline Roka

Hvem: Fredrik Longva, utdannet regissør ved KHiO og deltaker i ArtEx

Hva: Debuterer som regissør med “Dødsdansen” av August Strindberg på Trøndelag teater med premiere 2. november 2019

Gratulerer med debut! Hva er grunnen til at nettopp du skal sette ditt preg på dagens teaterscener?

Jeg har holdt på med teater siden jeg var åtte år gammel, og klarer ikke la være! Har forsøkt å bevege meg bort fra teaterarbeid flere ganger, og studert både kunsthistorie og psykologi. Første gang jeg prøvde meg som regissør var ved studentteateret i Bergen, og da kjente jeg at jeg måtte gjøre det! Jeg fikk følelsen av at jeg hadde havnet et sted der man ikke lenger leter etter hva man skal gjøre, en slags følelse av at nå er jeg her jeg skal være. Det er et krevende arbeid, men det føles naturlig at det ble sånn.

Hva er det med nettopp teatret som fascinerer deg?

Uansett om jeg vil eller ikke, er jeg veldig opptatt av teater. Jeg spør meg selv ofte om hvorfor. Kanskje er det først og fremst fordi teateret kan skape rom for mennesket, det hele og komplekse mennesket. Det er et rom som kan basere seg på andre verdier, historier og muligheter enn de vi ellers oppholder oss i. Vi går sammen for å skape og gi plass til flyktige drømmer. I tillegg får jeg som regissør mulighet til å arbeide med komposisjon av flere uttrykk, som koreografi og musikkarbeid.

Kan du fortelle litt mer om bakgrunnen for valg av dramatiker i din regidebut?

Jeg ble introdusert for Strindberg for første gang på KHiO, og ble gradvis kjent med hans verden gjennom arbeidet med Frøken Julie. Jeg fikk teksten utdelt, og klarte ikke å se hva jeg i all verden skulle gjøre med den. Det var en krevende oppgave, men jeg nektet å gi meg. Jeg oppdaget at det viktigste jeg kunne gjøre, var å kjenne etter hva som traff meg, hva jeg ble berørt av. Det ble et vendepunkt for meg, det satte en retning for arbeidet, og gjorde at vi fikk til noe med den produksjonen. Siden da har jeg lest mye av Strindberg og hatt lyst til å sette opp flere stykker. Det er i det hele tatt en stor kraft i materialet som er både tidløst og treffende. Strindberg er en dramatiker som graver seg inn i råheten i mennesket; en erkjennelse av at det ikke nødvendigvis finnes noen svar på hvorfor vi er som vi er, og at vi kan være virkelig nådeløse og brutale. Jeg opplever at teksten hans kommer fra et helt ærlig sted i ham som dramatiker.

Fra "Dødsdansen". Foto: Ole Ekker

Hvor henter du inspirasjon når du jobber med dramatikk?

Det handler om hva som skjer når jeg leser teksten. Et bilde som dukker opp i hodet, eller en setning som treffer meg. Ofte får jeg bare et bilde i hodet av et spesifikt rom eller en type flate eller bakgrunn, og hvordan mennesket eller kroppene forholder seg i rommet og til hverandre. Jeg forsøker så å la den gnisten være en eller annen start på noe større. Dette danner et slags utgangspunkt for arbeidet videre. Det som oppstår i meg når jeg leser en dramatisk tekst er dét jeg kan bringe til scenen.

Ellers lar jeg meg inspirere av natur, menneskenatur, spørsmål og undring på et vis. Jeg lar meg fascinere av kunstverk jeg opplever har oppstått av en tvingende nødvendighet, av mennesker som virkelig har noe på hjertet. Å lage og kjempe for det man tror på krever mot.

Opplever du å stå stille i prosessene av og til?

Ikke så veldig ofte. Jeg har opparbeidet meg ganske mange verktøy nå, så jeg bare driver det videre. Står jeg stille, hopper jeg til noe annet, og lar det eventuelle problemet løse seg på et annet tidspunkt. Som regissør er det uansett tusen millioner ulike ting å ta tak i.

Har ArtEx bidratt til å gi deg noen av disse verktøyene?

Ja, ArtEx har ført til økt bevissthet rundt det kunstneriske arbeidet. Coaching har bidratt til at jeg i større grad vet hva jeg vil som kunstner og gjort meg tryggere i eget prosjekt. Ikke minst har det vært lærerikt å møte andre fra ulike kunstformer i et åpent og ærlig rom. Det man tviler på selv, kan for eksempel vise seg å være gjenkjennelig for noen andre.

Tror du at store talenter besitter et kunstnerisk gen, eller er det hardt arbeid som gjelder?

Jeg tror absolutt det er arbeid som gjelder, arbeid og evne til utvikling, ønske om lære, å komme videre. Det kan handle like mye om hvordan du arbeider, om du i det hele tatt gir rom for ideene eller tankene som kommer til deg. Hva gjør du med dem? Gir du rom for fantasien? Mange kunstnere får ideer eller tanker, og må umiddelbart skrive den ned, eller finne måter å bevare de på, fordi den kanskje kan vise seg viktig eller dyrebar, eller som et bruddstykke som senere kan benyttes til noe. Det blir liksom en måte å leve på. Å være observant, mottakelig, lyttende. Andre, som ikke bedriver så mye skapende arbeid, kaster kanskje bare vekk de innfallene de får, eller tenker at det ikke har noe videre verdi. Litt som å bare riste av seg drømmene en drømmer om natten. 

Hva anser du som godt teater i dag?

Vanskelig å si hva som er godt teater. Hvem vet? Jeg følger mye med og ser mye teater, både i Norge og utlandet. Jeg leter vel etter teateropplevelser som beveger noe i meg. Eller kanskje handler det om hva slags rom som oppstår for alle oss som er der. En følelse av at vi alle er der, akkurat da.

Til slutt: Vil du raskt skissere en typisk dag på arbeidsplassen?

Alt jeg opplever kan nok på eller annen måte ses i sammenheng med de produksjonene eller arbeidene jeg er i gang med. Så jeg lever vel litt todelt, tilstede her i den såkalte hverdagen og tilstede i prosessene. Jeg er alltid godt forberedt til prøvene med skuespillerne, men har de beste prøvene når vi kommer frem til noe annet enn det jeg forestilte meg. Jeg forsøker derfor å være så åpen og mottakelig for det som skjer i arbeidsrommet som mulig. Da er det viktig å legge bort det faktum at man for eksempel har premiere om en uke. Å bare være tilstede der og da, det er jo det teater handler om. Det kan være ganske befriende når man utenom prøver er sykt stressa, eller sover dårlig, men så blir helt rolig og tilstede i det man går i gang med prøver og arbeidet med skuespillerne. Fordi man kjenner hvor man skal.

6. og 7. desember arrangeres den fjerde fagsamlingen i ArtEx 2019. Meld deg på her.