Tuva Frydenlund - Sanger

Alder: 20 år

Bosted: Oslo

Kunstfelt: Musikk, klassisk sang

Hvor lenge har du holdt på med musikk?

Hele livet, jeg er vokst opp i en veldig musikalsk familie, allerede i magen til mamma gikk jeg i 17 mai korps mens hun spilte fløyte, og jeg sang før jeg kunne prate.

Hvordan startet det?

Jeg begynte i kor da jeg var 5 år, på grunn av mitt ustoppelige behov for å synge og ha show hele tiden. Min første opera var Carmen, som en del av barnekoret. Da var jeg 6 år gammel. Jeg sang overalt! Hjemme, på skolen, på gaten, i badekaret, det tok aldri slutt.

Hva ønsker du å oppnå med kunsten din?

Jeg ønsker å vinne folkets hjerte til den klassiske musikken. Og å være med på en bølge som gjenreiser den, og ikke gjør den kjedelig. Jeg vil vise vanlige folk at den ikke kan dø ut, for da mister vi noe utrolig viktig. Det er jo hele kunstverdenen som er i ferd med å bryte sammen, og det tror jeg er fordi vi har fremmedgjort den for vanlige folk. Og det trenger ikke å være slik! Jeg tror at menneskeheten blir gråere og gråere av å leve i simulasjon, stengt inne bak kontordører og foran TV-skjermer. Verden er der ute, naturen, kunsten, nåtida. Og musikk er ferskvare. Hvis vi kan finne tilbake til de ekte gledene så tror jeg verden vil bli et bedre sted, og der har «ekte» musikk en naturlig plass.

Hva liker du best med programmet du har vært en del av?

Muligheten til å spille sammen med profesjonelle musikere, helt klart. 17. mai-konserten i år og den i fjor, hvor jeg fikk synge med orkesteret, har virkelig vært uforglemmelige opplevelser. Øvelsene spesielt, det å jobbe profesjonelt med å forberede et stykke.

På hvilken måte har det bidratt til din kunstneriske utvikling?

På mange måter! Jeg har fått synge egne lunsj-konserter hvor jeg har måttet sette sammen eget program, og finne min egen mening med konserten. Da har jeg måttet dykke inn i hvilket program som er viktig for meg, og hvordan jeg kan få frem kunsten min. God respons har gitt meg viktig selvtillit, og jeg har fått oppleve å arbeide i profesjonell setting, noe som gjør alt mer seriøst. Det stilles krav, som jeg selvfølgelig har måttet stille meg til. Dessuten har jeg vært modig. Under prøvene til 17. mai konserten har jeg turt å være ærlig med meg selv, og fortelle dirigenten om kunstneriske friheter eller valg jeg ville ta i stykkene. Og jeg fikk det slik som jeg ønsket, noe jeg er svært takknemlig for. 

Hva inspirerer deg?

Dette kan høres cheesy ut, men virkelig: Alle de som heier på meg hjemmefra. Heiagjengen fra Nord-Norge! Og det er helt sant. Jeg inspireres selvfølgelig av musikken, menneskene rundt meg i Oslo, og meg selv. Men aller størst er motivasjonen og gleden som kommer av menneskene der oppe, både de jeg kjenner personlig, og alle organisasjonene som støtter meg. Både Talent Norge, Arktisk Filharmoni og Sparebanken Nord-Norge. 

Hvordan motiverer du deg selv?

Musikken er så viktig for meg, at jeg egentlig ikke trenger å motivere meg selv på noe større plan enn at jeg elsker det jeg holder på med, musikken gir meg mening. Jeg elsker (som regel) å øve, jeg øver akkurat slik som jeg har lyst til, og det gjør øving lystbetont og inspirerende. Samspill er også utrolig viktig for min motivasjon og spilleglede.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

Jeg er jo i skole, så jeg begynner som regel med å sykle til skolen, øver ofte tidlig på dagen, så har jeg kanskje noen fag, så øver jeg mer, oversetter nytt repertoar, gjør lekser, hva enn som er på agendaen. Mye kaffe må også nevnes. Jeg øver nok alt i alt ca. 3-4 timer hver dag, med aktiv synging i ca. 1-2. Men dette varierer en del med hvor travelt resten av livet er.

Hva er din beste kunstopplevelse?

Oi… Jeg har så mange. Men ok, jeg tror det må være denne:

Da jeg var med i Tosca i regi Arktisk Filharmoni i 9ende klasse, spilte jeg «gjetergutten», fortiden til Toscas elsker Mario. Det var svenske Christian Juslin som spilte den rollen, og mens han sang «tårnarien», skulle jeg være på scenen og skrive et brev fra ham til Tosca. I dette øyeblikket i operaen var Mario dømt til døden, og tårnarien er virkelig en av verdens vakreste arier. Det å få være rett ved siden av en så fantastisk sanger da han sang den arien på scenen, med hele hjertet, tildekket av (falskt) blod, med så mye følelse, det var bare så stort at jeg hadde problemer med å konsentrere meg på scenen, og jeg gråt til og med under premieren! Det gjorde virkelig et så sterkt inntrykk på meg, jeg mister nesten pusten bare av å tenke på det.

Hvem er ditt kunstneriske forbilde?

Uten tvil Barbara Bonney, en FANTASTISK sanger og kunstner. Søk henne opp på spotify og lytt til hva som helst, du vil ikke angre. 

Hva legger du i ordet talent?

En person som viser spesielt gode evner innenfor et felt de viser lidenskap for, og som jobber hardt og målrettet for å oppnå gode resultater.

Hva har det betydd for deg å være del av Arktisk Filharmoni´s Mentorprogram?

Jeg har nevnt mye allerede, men spesielt det å få jobbe i profesjonelle sammenhenger har betydd veldig mye for meg. Det har gitt meg en modenhet og selvtillit i musikken jeg ikke hadde hatt ellers. Dessuten, i Oslo drukner man fort med så mange flere unge sangere, og mange blir konkurranse-innstilte, noe jeg personlig ikke føler så stor grunn til, siden jeg har Nord-Norge i ryggen. Det er jeg så takknemlig for. I tillegg gir mentorprogrammet gode muligheter for samarbeid i fremtiden!

Hva har det betydd for deg å være del av Talent Norges nettverk?

Det har betydd nettverk, inspirasjon og muligheter. Jeg har møtt så mange ulike mennesker på konferanser, middager, og reiser, som jeg har lært så mye fra. Spesielt er jeg takknemlig for samarbeidet med Olympiatoppen, kunst og idrett har så mye til felles, som jeg har lært mye av.

Hva holder du på med nå for tiden?

Jeg er fulltidsstudent på bachelor på Norges Musikkhøyskole. I sommer var jeg i Wien på opera-kurs i nesten en hel måned, støttet av Samfunnsløftet talentstipend, som var utrolig inspirerende! Ellers nå i høst planlegger jeg å virkelig dypdykke inn i sangteknikken min, og virkelig bygge stemmen min. Kanskje finner jeg på noen konserter i nord også!

Hva vil du si til unge talenter som ønsker å utvikle seg innen musikk?

Jeg vil si at de alltid må jakte på sin egen stemme, og finne ut hvilke historier de vil fortelle med musikken. Det kan føles som om alt handler om å spille perfekt, men ingen ønsker å bare høre perfeksjon, folk ønsker å bli berørt! Øv på å spille musikken og kunsten din med hjertet, ikke vær redd for å gjøre feil, og vær ærlig med læreren om hva du ønsker å spille. Musikken kommer fra oss selv, hva vi selv vil er mye viktigere enn hva læreren vil. The sky is the limit!

Foto: Cora Karlberg

Les mer om talentprogrammet ved Arktisk Filharmoni her.