Panisara Wanlopbanhan - Danser

Alder: 25

Bosted: Oslo

Kunstfelt: Samtidsdans

Program: NSP2

Hvor lenge har du holdt på med dans?

Dansen har alltid hatt en viss tilstedeværelse i livet mitt, men det er de siste 10 årene jeg har danset aktivt.

Hvordan startet det?

Det startet i Thailand hvor alle barn blir introdusert for dans gjennom tradisjonell dans på skolen. Interessen min for dans vokste derfra og jeg husker fortsatt hvordan min mor brukte alt av lønnen sin for å kunne melde meg på klassisk ballett i et semester da jeg var 5 år. Jeg flyttet til Norge da jeg var 8 år og spilte fotball som de fleste barn gjorde i Norge, og fant ikke tilbake til dansen igjen før i tenårene etter at min bestevenninne tok meg med på en ballettklasse på sommerkurset til Kick Dansestudio hjemme i Haugesund. 

Hva ønsker du å oppnå med kunsten din?

Kunst, og særlig dansekunst, er et fristed hvor jeg har muligheten og friheten til å uttrykke, utforske og leke helt uten å måtte unnskylde meg. Dans og kunst har nesten fungert som en form for terapi. Det har lagd rom for meg til å formidle mitt indre liv gjennom bevegelse og gjøre ting jeg ellers ikke ville våget å gjøre utenfor, i “virkeligheten”. Ved å være helt transparent og vise sårbarhet gjennom kunsten min lever det et lite håp i meg om å gi andre mot til å gjøre det samme, ute i det virkelig liv. 

Hva liker du best med programmet du har vært en del av?

Det har vært utrolig fint og givende å være en del av et program hvor jeg hadde muligheten komme til et sted hver eneste dag og fortsette å arbeide, skape og dyrke kunsten sammen med andre dyktige og inspirerende mennesker til tross for tiden vi befant oss i. Gjennom programmet og Realness fikk jeg også erfare hvordan det er å jobbe foran kameraet, alt arbeidet som ligger bak en slik produksjon og muligheten til å prøve ut skuespill. Alt i alt muligheten til å gjøre og oppleve nye ting som er fullstendig ut av komfortsonen. 

På hvilken måte har det bidratt til din kunstneriske utvikling?

Gjennom programmet har jeg fått muligheten til å utforske en annen side av meg som utøver ved å dykke dypere inn i det teatralske aspektet av scenekunst. Det har vært utrolig spennende å oppdage en ny side ved meg selv og bli kjent med en annen måte å uttrykke seg på. Det har vært med på å pushe meg utenfor komfortsonen og gitt meg styrke for det kunstneriske arbeidet og veien videre.

Hva inspirerer deg?

Det er absolutt mye som inspirerer meg og jeg finner ofte inspirasjon i ting som allerede eksisterer rundt meg. Det kan være alt fra arkitektur og landskap som former omgivelsene rundt meg, poetisk litteratur, første møte med nye mennesker, en god samtale om alt og ingenting, lyd jeg hører mens jeg går rundt omkring i byen, ulike mønstre på hvordan folk beveger seg. Det er utrolig mye å hente fra det sanselige og livets uventede koreografi.

Hvordan motiverer du deg selv?

Ved å ta meg tid til å gjøre helt andre ting som for eksempel kreativt håndverk, tilbringe tid med nære og kjente, lese en god bok, lage god mat, være i bevegelse og i naturen, gå tur med hunden, finne inspirasjon fra andre kunstformer, se en gøy film, reise hjem til familien i Thailand, være spontan, se forestillinger og oppleve noe nytt. På denne måten tar jeg godt vare på kropp og sinn, er fulladet og klar for å gi hele meg til kunsten igjen. 

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

Det som er spennende ved å være en frilanser er at ingen dager og ingen prosjekt er like. En vanlig arbeidsdag varierer dermed veldig og kommer an på hvordan arbeidsplanen er lagt opp etter hvilket prosjekt man er i og om man i det hele tatt har et prosjekt. I det ene prosjektet har man prøvetid kl. 9-16, og andre prosjekter kveldsprøver kl. 16-22. Under periodene uten prosjekt prøver jeg å opprettholde en rutine med tanke på det fysiske og kunstneristiske aspektet, samt passe på å gjøre noen av de tingene jeg nevnte ovenfor for å motivere meg selv. 

Hva er din beste kunstopplevelse?

Dette var et vanskelig spørsmål å svare på da hver kunstopplevelse har noe spesielt ved den. Jeg ønsker likevel å trekke frem et verk jeg så nylig; avgangsforestillingen til samtidsklassen på KHiO, «Then They Scattered» koreografert av Christine Gouzeli og Paul Blackman (Juksapoz Company). Denne forestillingen fikk meg til å le så hardt at jeg fikk vondt i ansiktet, samtidig som de holdt nervene mine i høyspenn med spennende vendinger. 

Hvem er ditt kunstneriske forbilde?

Akkurat nå er mine kunstneriske forbilder de som står meg nærmest av venner og familie. Jeg ser opp til hvordan de omfavner det å være seg selv fullt og helt med selvsikkerhet i det de gjør, deres ståpåvilje av jern og deres evne til å ta seg selv i nakken og bare kjøre på. Samtidig som de viser ydmykhet, omtenksomhet og finner glede i de små tingene i livet. Det er noe utrolig modig ved å ha en innstilling som dette og det er denne ømfintlige kontrasten mellom disse energiene jeg ønsker å ta med meg inn i min kunstneriske praksis.

Hva legger du i ordet talent?

Det er et ord jeg bruker svært sjeldent da jeg assosierer det mest med en form for begavelse og tenker at beskrivelsen ofte går på bekostning av hva som virkelig ligger bak en persons prestasjon. Jeg opplever at ordet «talent» ofte blir brukt synonymt med ferdighet og evne, men jeg foretrekker heller å bruke ordene i samspill med ord som hardtarbeidende, ståpåvilje, innsats og styrke. 

Hva har det betydd for deg å være del av NSP2?

Det har betydd veldig mye for meg å være en del av NSP2. Jeg er utrolig takknemlig for alle menneskene jeg har møtt og samarbeidet med, og er takknemlig for utveksling av kunnskap, kunstnerskap og lidenskap gjennom møtene og arbeidet. Jeg setter stor pris på hvordan denne muligheten har gitt meg rom for å videreutvikle både min kapasitet som utøver og mitt voksende kunstnerskap.

Hva har det betydd for deg å være del av Talent Norges nettverk?

Det har vært merkelig, nesten ensomt, å være på egenhånd som selvstendig næringsdrivende etter flere år i et ensemble. Tross dette har det vært veldig betryggende å vite at jeg fortsatt er en del av et større nettverk. Her har jeg muligheten til å delta på seminar og workshop, samt møte andre fra det frie feltet. 

Hva holder du på med nå for tiden?

For øyeblikket danser jeg med Kompani Haugesund hvor vi forbereder oss til en forestilling som skal vises under kammermusikkfestivalen Podium Festivalen i Haugesund i slutten av denne måneden. I tillegg er jeg ganske så fersk som selvstendig næringsdrivende, og er i gang med en indre prosess av å realisere mitt eget kunstneriske virke og jobber iherdig frem mot å skrive søknader for egne fremtidige prosjekter.

Les mer om NSP2 her.

Foto: Tormod Midtbø.