Gunnar B. Kvaran, direktør Astrup Fearnley Museet
Kunstnerisk utvikling handler ikke bare om talent og originalitet, sier Astrup Fearnley Museets direktør Gunnar B. Kvaran. Det dreier seg også om å forholde seg til de mange mekanismene i kunstlivet.
– Da Talent Norge kom til oss med ideen om å utvikle et felles prosjekt, så vi på det som en mulighet til å gjøre noe for unge, norske samtidskunstnere. Det er noe Astrup Fearnley Museet har tradisjon for gjennom utstillinger som Lights On! i 2008, Europe, Europe i 2014 og NN-A-NN-A NN-A – ny, norsk abstraksjon i 2015. Tilbakemeldingene fra kunstnerne den gangen var at det skapte økt synlighet og en rekke nye muligheter. I dette prosjektet ønsket vi å spille videre på synergiene i kunstfeltet mellom museer, gallerier, kunstnere, kritikere, samlere og ikke minst publikum.
Hvordan ble kunstnerne i prosjektet valgt ut?
– Først og fremst er de ambisiøse og klare i sine kunstneriske prosjekter. De har en viss originalitet som de er i ferd med å utvikle, og springer ut fra en type kunstutdanning som ikke baserer seg på et visst medium eller teknikk, men en tilnærming som først og fremst er intellektuell. Vi har sørget for økonomiske rammer som gir dem tid til å utvikle ideer og realisere disse ved hjelp av spesialister og teknikere på en måte som de kanskje ikke kunne gjort på egenhånd. I tillegg presenterer vi dem for vårt internasjonale nettverk av skribenter, gallerister og kuratorer.
Hver av kunstnerne er blitt koblet sammen med en skribent fra samme generasjon. Hvorfor er det viktig?
– Vi ser at i den nokså omfattende norske kulturpolitikken er det kritikerne som har kommet dårligst ut. Kunstnerne blir relativt godt tatt hånd om, det samme gjelder alternative visningssteder for kunst, mens skribentene ikke har fått den samme støtten. I dette prosjektet ønsket vi å legge til rette for at vi kan få flere tydelige stemmer i samtidskunsten, og å heve nivået på den kritiske drøftingen. Vi ønsker å vise at også skribentene er viktige for feltet ved å sørge for at de får skikkelige betalt og tilstrekkelig tid til å utføre sine oppgaver.
Seks kunstsamlere er koblet til hver kunstner. Astrup Fearnley Museets virksomhet springer i seg selv ut fra en privat samling. Hvorfor er det viktig for dere å satse på unge kunstnerskap?
– De fleste museer, enten de ligger i Paris, Reykjavik eller Oslo, forsøker å ha et blikk på lokalmiljøet. Selv om Astrup Fearnley Museet først og fremst definerer seg som et internasjonalt museum, er vi opptatt av å ha en dialog med den fremvoksende norske kunstscenen. Vi ønsker også å utvide samlingen vår med å kjøpe potensielt viktige verk på et tidspunkt da de fortsatt er rimelige. Det krever en nokså omfattende metodisk forskning på det som er nyskapende, noe som for vår del har resultert i flere utstillinger med unge samtidskunstnere, både norske og internasjonale. Kunstnerisk utvikling i dag handler ikke bare om selve arbeidet. Det handler om en lang rekke mekanismer og konsensuser som unge kunstnere må ha kunnskap om og forholde seg til for å lykkes. Gjennom dette prosjektet håper vi å kunne bidra til det.
Les mer om Astrup Fearnley Museet: Plattform for ung norsk kunst og kritikk.
Les mer om utstillingen Sol og vår i januar - Neste generasjon i norsk samtidskunst.
Foto: Birgit Solhaug