Bobby McFerrin, Stargate og stoikere: 18 refleksjoner rundt begrepet inspirasjon

Av Johanna Holt Kleive

– På Wikipedia står det at kreativitet er skapende evne eller virksomhet, det vil si oppfinnsomhet, idérikdom og å finne på noe nytt. Vi skjønner hva som står der, men hjelper det oss noe? Er det noen i dette rommet som vil driste seg på en definisjon, eller si noe om hva kreativitet er, slik at vi kan dra nytte av det?

– Jeg ser på kreativitet som problemløsning. Kreativitet dreier seg om å formulere et problem som skal løses. Som filmskaper er man avhengig av å skape sitt eget prosjekt, og det jeg opplever som jævla weird med det jeg driver med, er at jeg må finne på problemet. Jeg blir piss-stressa, men har bedt på mine knær for dette problemet!

– Hva er problemet nå da?

– Jeg prøver å skrive en film.

Deltakerne fra talentutviklingsprogrammet ArtEx er samlet for fagsamling på Sentralen for fjerde gang dette året. Gjennom fire helger spekket med innhold har vi fordypet oss innenfor ulike temaer som læring, kunstnerisk stemme og øving. Denne helgen har vi tatt for oss “inspirasjon”: gjennom å lytte, høre, diskutere og dele har alle sanser blitt stimulert med mål om å berike vår kunstneriske virksomhet.

Hva sitter vi igjen med av innsikt? Vi noterer oss noen høydepunkter i stikkordsform:

1. Definér. Vi forsøker å finne ut av hva inspirasjon og kreativitet egentlig er, og hva vi kan bruke den til. En deltaker foreslår at ideer er nye “kombinasjoner av faste konsepter”, for å si det med en reklamemann på 60-tallet. En annen deltaker foreslår at kreativitet først og fremst handler om å være tom nok til å kunne gjøre plass til ideen, men også være klar når kreativiteten først er i rommet. Man må ha spenst nok til å gripe ideen, og trent nok til å ta den inn, forme den og få den ut i kjøtt og blod, film eller musikk.

2. Vær bevisst blodslitet. Ivar (Ravi) Johansen innleder sitt foredrag “Kreativitet er noe dritt” med datterens tegning av en bæsj på powerpointen bak ham. Dette er ikke en metafor, forsikrer han, dette er skikkelige saker. Infantilt som det er, eksisterer det noen likhetstrekk: I produksjon kan ikke kreativiteten klokka. Du har en deadline, og din kunstneriske virksomhet er som regel et blodslit som består av mange kjedelige og ensomme timer. Du får testet egoet, drivkraften, møter masse motstand på gjennomføring, samarbeid, økonomi og så videre. Selv tar ikke Ravi datteren med på konsertene sine, men på øvelser, lydsjekker og de lange reisene, til Vardø blant annet, slik at hun får vite hva 90 % av arbeidet går ut på. 

3. Du vet ikke før du har prøvd. Ravi lever etter et kunstnerisk mantra som oppstod under de utallige øvingene med Jaga Jazzist, et 13-mannsband som gav nordmenn et nytt syn på hva jazz kan være. Bandet var ofte uenige, og de obskure forslagene kunne lett blitt slått ned på. Det var da geniet Martin Horntvedt sa: Det kan vi ikke vite før vi har prøvd det. “Det kan vi ikke vite” er en læresetning som har fulgt Ravi siden. 

4. Skaff deg et sett med spilleregler. Spilleregler handler både om å utvide universet sitt, eller snevre det inn. På filmfeltet byttet man på et tidspunkt ut ordet spilleregler med dogmer: filmskaperne skulle for eksempel droppe kunstig lyssetting og kunstig musikkspor - altså et sett av regler man skapte for seg selv. På musikkfeltet toppet Bobby Mcferrin Billboard i 1998 med “Don't worry, be happy”. Også han hadde sine helt egne spilleregler: Han skapte lyden av seg selv - utelukkende seg selv.

5. Gå der det er farlig. Ravi refererer til et forfatterkurs med Merete Andersen som hevder at man som kunstner skal gå der det er farlig, og ikke minst ubehagelig å være. Start med å dele dine innerste hemmeligheter. Ta utgangspunkt i særpreget ditt, dine hang-ups. Forsøk deg på autoskriving: skriv ut all den dritten du tenker på, slik at du kommer deg videre.

6. La deg inspirere av Stargates effektivitet. Skal du lage en god plate, en god film eller spille hovedrollen i en anerkjent danseforestilling, skal du trolig være med på en del mindre gode prosjekter også. Hvorfor ikke bare gjennomføre dem? Stargates produsenter bruker 3-4 timer fra idé til ferdig opptak. Det vil med andre ord si at de har kapasitet til å hamre ut tre låter om dagen, tusen låter i året! “Det blodslitet” finner Ravi inspirerende på en eller annen måte: Ikke gi deg ved første setning, skriv ut den boka, gå deretter videre.

Det minner undertegnede på hva den amerikanske forfatteren Hemingway skrev om sin pretensiøse forfatterkollega: “Scott tok alt det der med stor LITTERATUR så alvorlig. Han lærte aldri at dét det dreier seg om, er simpelthen å skrive så godt man kan og gjøre ferdig alt man begynner på”.

8. Slipp kontrollen. I vår verden eksisterer ingen logikk, den som fortjener anerkjennelse, respekt og gode kritikker får det sjeldent, og det er ikke nødvendigvis den som ofrer mest som seirer. Livet er en haugevis av tilfeldigheter. Ravi bruker seg selv som eksempel: Han slo gjennom med “dans oppå bordet”. Han ønsket å bli skam-poet undergrunnsartist, men det gikk i dass. Grieg skulle skrive styrkekvartetter, og slo gjennom med klaverstykkene. Ingen har kontroll, så slipp taket, er Ravis budskap. Nå: Skal vi begynne å lage musikk?

9. Inspirasjon er å puste. En av Norges mest anerkjente skuespillere og Heddaprisvinner x2, Thorbjørn Eriksen, hevder at begrepet inspirasjon er et ord og et tema som enkelt kan problematiseres. Selv velger han å synes godt om ordet inspirasjon. Inspirasjon er substansivformen av å inspirere, som av latinsk opprinnelse betyr å ånde inn. Inspirasjon betyr altså å puste.  Derfor synes Eriksen godt om ordet inspirasjon i bokstavelig forstand: Inspirasjon gjør oss i stand til å være i live, å skape mening i våre liv. 

10. Ta ansvar for egen pust. I 2013 brøt Eriksen med både teateret og Norge i 2013. Han satte kursen mot India, og i den forbindelse skrev han noen reisebrev. Hans viktigste innsikt fra turen er å innse viktigheten av å ta ansvar for egen pust. Skulle man plutselig befinne seg i en situasjon der man blir pisket som en utrettelig sirkushest, er det viktigere å prioritere pust fremfor å opprettholde farten. Er du på leit etter ditt eget tempo, start og slutt letingen med din egen pust. Ingen andre kan ta det ansvaret for deg. Du må selv velge å ta dette ansvaret, ofte flere ganger daglig.

11. Analyser frykten. I alle kunstarter dyrkes ideen om at man skal overvinne egen frykt. Eriksen har hatt større utbytte av å analysere den. Hva er det som forårsaker frykt? I hvilke situasjoner er frykten en ressurs, og i hvilke er den en despot? I utgangspunktet er frykt et verneinstrument i kroppen som sier ifra når det er fare på ferde. Derfor er ikke alltid frykt noe negativt. Det kan hende det er kroppen din som sier ifra at du kanskje bør tenke etter, om det du gir deg i kast med er verdt omkostningene. Er det for eksempel verdt å utsette helsen for skade kun for å blidgjøre en gal sirkusdirigent? Kanskje ikke. I denne sammenheng er frykten en sunn varsellampe.

12. Finn ut av hva du liker best med yrket ditt, og gjør prioriteringene deretter. Mount Everest har lenge vært et mål for klatrere. I det siste har flere og flere profesjonelle klatrere valgt å avstå fra å klatre opp dette fjellet. Grunnen til dét, er at det finnes så mange turistklatrere som forhekset av prestisje mister sin anstendighet i så stor grad at det ikke lenger er naturen, men menneskelig ærgjerrighet, som får sette premissene for klatringen. 

Det finnes en klatrer som utelukkende traverserer (klatrer sidelengs) på fjellvegger, kun en meter eller to over bakken. På den måten får han drive på med det han liker, men unngår adrenalinet og nervene. Poenget er at det er lurt å tenke etter hva man liker best med sitt yrke, og gjøre prioriteringene deretter.

13. Aldri glem å puste! Pust deg frem til din egen inspirasjon. Bli gjerne inspirert av andre til å finne din egen, men aldri len deg på andre. Aldri shopp av andre, aldri blåkopier andre, aldri.

14. Lev et sunt liv som kunstner. Eriksen tror at kunst handler om å finne konstruktive perspektiver på utfordringer livet måtte by på. 

15. Alle tanker om resultat er en brems på flyten. Finnes det en skaperkraft, en egen strøm av potensielle ideer? Skuespiller Ingrid Bolsø Berdal mener at det finnes en strøm av assosiasjoner, som hun selv kaller for sitt dyp. Den skapende kraften er der alltid, men noen ganger skaper ditt forvirrede sinn snarer for deg, feller du trår tærne dine i, rykker, faller, og konkluderer med at noe er galt.

16. Få noen andre til å sette ord på prosessen din. Noen forskere ville undersøke hvordan Snøhetta jobber i kreative prosesser, men Snøhetta hadde ingen metode. Gjennom prosessen opplevde de imidlertid at de faktisk hadde en metode og faser i en prosess, men ble først bevisst når noen andre gikk inn i deres arbeid og stilte spørsmål. Hva med å invitere noen venner til å sette ord på det du gjør?

17. Hvordan unngå perfeksjonistsyndromet. Da Berdal gikk ut av Teaterhøgskolen i 2004, hadde hun ikke noe forhold til prestasjonsøyeblikket. Hun kjente kun på gleden ved å skape en ny karakter, var leken og modig som en unge som hakker løs på skjærefjøla, pusser med sandpapir og brenner med løkkeskrift “til mamma” . Resultatet var ikke verdens vakreste trefjøl, men fjøla var seg selv, den var autentisk. I årene 2005 og 2010 derimot, spant Ingrids liv utelukkende rundt arbeid. Hun var på teatret morgen og kveld, grublet en hel masse, og var følelsesmessig utslitt. Hun utviklet en form for perfeksjonisme, og ble resultatavhengig. Hun fant opp et eget verdisystem med oppnådd resultat og hennes verdi som menneske. Hun var jobben og resultatene. Hun gruet seg, kviet seg og stivnet til i forkant av enhver scene. Hun dro til London for å løse floken gjennom en workshop kalt “when is an actor interesting to watch”. Det hun ble fortalt av lærerne forferdet henne: en skuespiller er interessant å se på når hun har det artig. Og workshopen var selvsagt et improvisasjonskurs. For en redd detaljfrik var det å hengi seg til øyeblikket synonymt med panikk. Det skulle vise seg at det å flytte fokuset fra indre tanker og sceneanalyse til fokus mot indre glede og direkte kommunikasjon med partner, overgi seg til det nå-et og de mest absurde situasjonene, dét var interessant!

18. Lær av stoikerne. Fagansvarlig i ArtEx, Even Lynne, undersøker hvorvidt vi kan skaffe oss mer inspirasjon som de øvende menneskene vi er, ved å grave dypere i hva øving kan være. I den forbindelse trekker han frem stoikerne - dydsetikere som drev massivt indre arbeid og var opptatt av enkeltmenneskets plikt for seg selv og samfunnet. Blant mange stoiske øvelser kan denne trekkes frem:

Om kvelden setter du deg ned og går gjennom hva som har skjedd deg iløpet av dagen. Legg spesielt merke til små og store ting som har vært vanskelige. Sortér så disse hendelsene i tre: en kategori for de vanskelige hendelsene du har kontroll over, altså det du sier og gjør, én kategori for hendelser du har litt innflytelse på, og en kategori for hendelser du har null kontroll på, som været, fortiden, trafikkaos, andres oppførsel, sjanser du ikke fikk, døden, hvem som liker og ikke liker deg, hvem som blir glad i deg og ikke glad i deg. Dette er saker du ikke du kontrollere - men du verden så viktig det er for deg allikevel! Og så begynner du å bekymre deg.

Isteden skal du si til deg selv, sier stoikerne: jeg kaster bort masse energi på å føle på disse tingene jeg ikke har noen sjans til å gjøre noe med. At jeg er bekymret endrer ikke på disse tingene. Da er det bedre å fokusere på de kategoriene jeg har en viss innflytelse.

De stoiske prinsippene er mange, og de mentale øvelsene virker. Spesielt når det gjelder den psykologiske ferdigheten spenningsregulering. Dette er stoikernes gullgruve: En indre ro som ingen ytre omstendigheter kan rokke ved. Den berømte stoiske roen har vi hørt om. Er det ikke nettopp dét man trenger når man jobber med press, stress og eksponering og prestasjon?