– Det har vært viktig som sjel og menneske å få denne muligheten

Av Johanna Holt Kleive
Foto: Andri Papanicolas

– Jeg er vant til å uttrykke meg gjennom kroppen, men opplever at stemmen er en så direkte kanal. Å få muligheten til å integrere sang i mitt kunstneriske arbeid har åpnet opp en ny verden for meg, forteller ArtEx-deltaker og danser i Nasjonalballetten Nora Augustinius.

I desember ble hun tildelt rollen som Charlotte i Bienes Historie, en nyskrevet musikal basert på romanen til forfatter Maja Lunde. Erik Ulfsby har regi og Nasjonalballettens Cina Espejord er koreograf. Boka høstet strålende kritikker da den kom ut i 2015, og kunne blant annet leses som et varsko om konsekvensene av vår livsførsel. Under oppsetningen får publikum være vitne til en rekke profesjonelle dansere, skuespillere og godt over 12 barn i rollene som pollinerende bier – det hele akkompagnert av Nils Bechs umiskjennelige lydbilde og sound.

Prøver på Det Norske Teatret.

Talent Norge møter Augustinius i garderoben like før dagens første gjennomgang. Hun har nettopp varmet opp med de andre danserne i Nasjonalballetten i en kort og koronavennlig halvtime. Hun forteller at oppvarmingene er blitt betydelig kortere, men at hun har tatt saken i egne hender. På godt og vondt.

– Selv om trinnene er enkle, har jeg måttet jobbe ekstremt mye med kondis. Jeg har øvd på sangen sikkert 500 ganger samtidig som jeg gjør squats og ulike løft i skogen, sier hun og ler.

– Det har kommet til et punkt hvor jeg har måttet gi blaffen i om folk hører meg. Under prøvene før sommeren var det veldig stressende, og på det verste måtte jeg gjøre oppvarmingsøvelser på sykkelen oppover Karl Johan. Folk så nok på meg som en gærning der stoppet ved fontenen ved stortinget og gjorde de høyeste sirenene inn i den!

– Du er mer av en en sanger fremfor danser i dette stykket?

–  Det er det jeg ikke vet, og det er det som er så gøy! I løpet av prosessen har jeg hatt en liten identitetskrise, jeg er jo her som danser, det er danser jeg er, men jeg skal synge en god del i stykket og dessuten gjøre en stor solo i slutten av andre akt. Det er på grunnlag av dét jeg har fått en karakterrolle, som gjør at jeg ender opp med å bli en skuespiller. Hittil har jeg ikke danset så mye, men har fått mer koreografi også, nå mot slutten, forteller hun.

Nora har benyttet seg av skuespiller Ingrid Bolsø Berdal som veileder og samtalepartner i prosessen.

En rekke dansere i Nasjonalballetten inntar rollegalleriet i Bienes Historie. Augustinius skal danse og synge soloen til Charlotte. I løpet av prosessen har hun benyttet sin mentor fra Talent Norges utviklingsprogram ArtEx, skuespiller Ingrid Bolsø Berdal, som veileder og samtalepartner.

– Ingrid har hjulpet meg mye med å tolke karakteren og finne et helhetlig uttrykk. Vi har hatt mange gode telefonsamtaler i våres, og hun har vært så støttende. En som også har vært en fantastisk veileder, mentor og støttespiller gjennom hele prosessen er hennes sanglærer Ståle Ytterli.  Jeg elsker å synge, men har ikke sunget noe særlig før nå. Jeg har hatt sangtimer i et halvt år nå, det er virkelig ikke noe som løser seg av seg selv.

– Til tross for at det bare er litt bevegelse underveis, er det mye å tenke på. Jeg skal blant annet bli løftet litt mens jeg synger. Jeg er fortsatt ikke trygg på at det skal gå, sier hun og ler.

Kjenner du på en annen type nervøsitet?

– Helt klart!
 

Charlotte som universell kraft

Når Augustinius skal fortelle mer om hvordan hun har tilnærmet seg rollen, må hun medgi at Charlotte ikke bare har vært en rolle. Snarere har rollearbeidet åpnet opp for nye og positive erfaringer som skapende utøver.

– Sett utenfra er ikke dette så stort, men for meg har det har vært viktig som sjel og menneske å få denne muligheten. Av mange grunner. Jeg er vant til å uttrykke meg gjennom kroppen, men opplever at stemmen er en så direkte kanal. At jeg får integrere sang i mitt kunstneriske arbeid, har åpnet opp en ny verden for meg. Jeg har kommet mer i kontakt med meg selv, blitt inspirert og kanskje til og med innsett at jeg har lyst til å utforske feltet enda mer, forteller Augustinius.

Kjenner du deg igjen i rollen?

– Absolutt. Ikke på konkret plan, men Charlottes vesen. Jeg opplever at Charlotte har veldig god kontakt med seg selv. Det har vært inspirerende. Gjennom en lang og givende prosess har jeg tunet inn på rollen, forsøkt å bli bedre kjent med meg selv, ikke bare latt det bli med tankene, men i praksis jobbet for å få kontakt. Jeg er glad for at jeg har fått muligheten til å fordype meg i så lang tid.


Nora i Kost & mask-avdelingen, godt tilpasset korona.

Charlotte som karakter er ikke så sentral i boken, forklarer Augustinus. Mer enn at hun er en karakter, representerer hun noe universelt, i alle fall om vi skal tro hennes tolkning.
 
– Hun blir beskrevet som en bie, melodiøst summende, på frekvens med dem. Jeg har tolket henne som et bilde eller representasjon av noe formløst  og tidløst. Hun har en høy bevissthet fordi hun er i kontakt med naturen, biene og har en sterk kjærlighet til seg selv. Hun er der for faren sin, og det er dét jeg skal formidle: at jeg er der som en observatør og kontinuerlig kjærlighet for faren min. Men han ser det ikke. Og så kommer denne soloen på finalen. Det føles litt dramatisk å ikke gjøre så mye ut av seg på scenen, og så gjøre en grand finale til slutt, sier hun og smiler lurt.

Produksjon i skjør tid

Livet som skuespiller på Det Norske Teatret har blitt snudd på hodet siste ukene. Her er jevnlig bruk av antibac og avstand på to meter med millimeter-presisjon (!) den nye normalen. Og regelen om sykdom gjelder fortsatt: viser du det minste tegn til vond hals, holder du deg hjemme. Det sier seg selv at kunstneriske produksjoner med en rekke mennesker involvert står overfor en god del utfordringer.

I hvilken grad har korona påvirket deres oppsetning?

– I begynnelsen ble vi ikke så påvirket, og prøvestart fikk vi uansett. Men det var en periode vi fikk sangtimer over skype, og da merket jeg hvor ekstremt skjørt og sårbart kulturfeltet er. Flere roller har måttet holde seg hjemme i noen tilfeller, og vi har ingen reserver. Hvis noen blir syke, blir det avlyst.

– Det er ganske vilt, litt skummelt og dessuten trist å tenke på. Det er så lite som skal til for at noe skal skje, og det kan sette en stopper for motivasjonen, selv om en må gjøre det for seg selv. Jeg kjenner også at jeg kommer til å savne følelsen av en fullstappet sal, sier hun.


12 barn spiller biene i Bienes Historie.

Men først og fremst har veien mot premieren på Bienes Historie vært en fantastisk opplevelse, full av god energi, forteller Augustinius.

– Jeg har hele tiden hatt en god følelse for forestillingen, og opplever at alle i teamet er på samme bølgelengde. Og det er en helt unik opplevelse. Her er tre forskjellige fortellinger, regissøren velger å fortelle dem samtidig, og vi har gjennom mange fine samtaler kommet med innspill underveis, lett etter paralleller, funnet sammenhenger. Vi har vokst sammen, og tror sterkt på denne fortellingen.

Du tviler ikke noe mindre på valget av retning her i livet etter korona?

– Tvert imot. Det føles mer riktig enn noensinne. Vi har alle følt og holdt fast ved at denne historien er viktig å fortelle. Dette er akkurat det vi skal drive med.

Bienes Historie har premiere 11.september.

Ps: «Charlottes song» kommer som selvstendig singel om kort tid. Følg med på Talent Norges facebook-side neste uke!