En kveld, tre koreografer og åtte utvalgte dansekunstnere!

Cover: Stillbilde fra "Crushd", redigert av Ashton Carlisle Green og Melanie Lane. Animasjon: Martin Böttger. Danser: Benjamin Windborg

Nagelhus Schia Productions har gleden av å presentere Triple Bill, avslutningsforestillingen til det første kullet dansere fra Nagelhus Schia Productions AMP – et nasjonalt talentprogram for samtidsdans ledet av Nagelhus Schia Productions i samarbeid med Bærum Kulturhus, støttet av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB og Viken fylkeskommune. Triple Bill består av tre urpremierer spesiallaget for de åtte utvalgte dansekunstnerne: White Noise av Hege Haagenrud (NO), Crushd av Melanie Lane (AU) og 960 sekunder av Guro Nagelhus Schia & Vebjørn Sundby (NO).  

Guro Nagelhus Schia, koreograf og kunstnerisk leder av Nagelhus Schia Productions, forteller mer om tiden mot premieren:

– Nå er det grand finale! Endelig kan vi invitere publikum til Nagelhus Schia Productions AMP sin aller første helaftens forestilling. AMP-danserne har jobbet ekstremt hardt, bra og fokusert i lang tid, og nå skal de endelig få skinne på scenen, sier Nagelhus Schia.

Stillbilde fra "Crushd", redigert av Ashton Carlisle Green og Melanie Lane. Animasjon: Martin Böttger. Danser: Anna Einemo Frøysland

Veien mot premiere har imidlertid vært noe utfordrende. De var halvveis i prøvene på Triple Bill da koronapandemien kom til Norge. Den 12. mars stoppet prøvene brått. Fra å ha jobbet tett og intenst sammen over lang tid, gikk alle hjem hver til sitt. Premieren som skulle stått 24. april ble kansellert. Det var en underlig tid hvor alt var preget av usikkerhet.  Men det var aldri snakk om å avlyse, forteller hun.

– Innsatsen, samholdet og den enorme utviklingen til danserne har imponert oss hele veien, og vi satset alt på at denne premieren skal finne sted! Vi har jobbet på spreng for å finne en god løsning, og endte med å utsette forestillingen med noen måneder. Vi har også gjort om en av koreografiene til en digital film. Da vi innså at vi ikke fikk australske Melanie Lain tilbake til Norge på grunn av nedstengingen, valgte hun å lage et digitalt verk i samarbeid med en videokunstner. Kommunikasjonen med danserne har blitt gjort via Zoom og sammen har hun og AMP-danserne utviklet et svært spennende verk, forteller hun. 

Stillbilde fra "Crushd", redigert av Ashton Carlisle Green og Melanie Lane. Animasjon: Martin Böttger. Danser: Vilja Kwasny

Nagelhus Schia AMP har nå drevet talentutvikling i ett år. Hva er dine viktigste erfaringer hittil som kunstnerisk leder, og vil du si noen ord om dansernes utvikling? 

– Deltakerne i AM har alle høyere utdanning og kommer med en masse kunnskap og forskjellige kvaliteter. Vi skal sikre overgangen fra utdannelse til profesjonelt virke, være seg hvilke forventninger som eksisterer i bransjen og hvilken prestasjonskultur de må forholde seg til. Vi sikrer et skeddersydd veilednings- og kompetanseutviklingsprogram, og forbereder dem godt på hva som venter.  Dette er the real thing, de må jobbe hardt og vi stiller de samme kravene som i en hvilken som helst profesjonell produksjon. Men det fineste med AMP er at de kan være en gjeng som jobber sammen over tid. Det er så fint å se hvordan de har inspirert hverandre.

Anna Einemo Frøysland og David Forsberg er to av åtte dansere i AMP-programmet. De ser begge frem til å presentere tre koreografier som alle har vokst og utviklet seg på forskjellige vis.

–  Det er stor variasjonen i de tre stykkene. Vi har Hege Haagenruds White Noise, en svært detaljert og grundig koreografi, som virkelig har utfordret oss på timing og presisjon, særlig i forhold til bevegelse og tekst. Så har vi Guro og Vebjørn på andre siden av skalaen, som i stor grad har  undersøkt hvor og hvordan man henter energi når man ikke har mer energi igjen. Ikke minst har det vært veldig spennende å jobbe i en ny fase med Melanie Laine. Hun har tatt inspirasjon fra den virtuelle verden og skapt digitale bilder det har vært interessant å gå dypere inn i, forteller Anna. 

Stillbilde fra "Crushd", redigert av Ashton Carlisle Green og Melanie Lane. Animasjon: Martin Böttger. Danser: Hanne Elisabeth Svenning

Har dere vært medvirkende i noen grad?

– I denne forestillingen er vi med på å skape noe av materialet selv. Da vi danset i Vigelandsmuseet var det copy and do your best, med denne forestillingen har det vært mye input fra oss. Et av verkene har vi jobbet med siden desember. Det har virkelig utviklet seg og rommer flere lag, forteller David.

Hva er deres viktigste erfaringer fra AMP dette året, og hva tar dere med dere videre?

– Jeg kommer opprinnelig fra Sverige, og syntes det var veldig spennende å bli tatt opp til et talentprogram i Norge.  Man connecter på et annet vis. For meg var det utrolig fint å lære den norske dansekulturen å kjenne, bli næra den. AMP er en ny generasjon dansekunstnere, og man kan virkelig kjenne ungdommeligheten i kompaniet. Det har vært herlig å få være en del av prosessen og ikke minst bidra til å bygge AMPs identitet. Jeg har nå besluttet å fortsette å danse i Oslo og finne ut av hva jeg kan gi tilbake til scenen, forteller David.

– Jeg opplever at kontinuiteten har vært utviklende for meg, spesielt den utøvende delen. Vi har ikke måttet hoppe fra prosjekt til prosjekt, men fått tid og rom til å jobbe med fysikken. Personlig har jeg fått flere verktøy til å finne kraft i meg selv, og en annen forståelse for bevegelse. AMP har også gitt meg en større bevissthet rundt kroppen min og hvor jeg kan hente kraft når det ikke er noe igjen, sier Anna.

Kan dere trekke frem noen personlige høydepunkter fra forestillingen – og si noen ord om hvorfor?

–  Jeg er veldig glad i en spesiell del av 960 sekunder, som vi kaller stanleys hammer. Det er et spesielt navn med en spesiell historie. Det kommer en bevegelse helt på slutten når ingen av oss har energi igjen, og vi skal gi enda mer, og vi skal bokse ut fra kroppen og vi skal glemme all form og all ting. Vi skal gjøre disse bevegelsene med stor styrke og kraft. Det er et øyeblikk hvor jeg vrir skulderen bak og ser resten av gruppa, ser alle jobbe, intenst, med energi og i én rytme, det varer bare et halvt sekund, men det er mitt favorittsekund. Da får jeg frysninger, av gruppa vår, sier Anna og ler.

Vi gleder enormt til urpremiere den 4. september. Les mer om forestillingen og bestill billetter her.