En unik utforskning av tilhørighet

TEKSTLAB FESTIVAL: GLOKALE STEMMER: 12.-18. OKTOBER 2020
på Interkulturelt Museum, Deichman Biblo Tøyen og Sentralen Ung.

Det er torsdag ettermiddag på Interkulturelt museum. Talent Norges satsing TekstLab har invitert publikum til en work-in progress forestilling som en del av deres Glokale Stemmer-festival, som arrangeres for syvende gang i år. Publikum trer inn i galleriet der gulvet er belagt med et mykt, gult teppe. Veggene er dusblå, bortsett fra den ene veggen som er fylt av grått papir. På gulvet sitter syv kunstnere i hver sin sone av arbeidsrommet. Noen maler, andre hekler, en av dem bygger et lekeslott ved hjelp av fyrstikker, trepinner og hyssing. Alle arbeider konsentrert og nynner på en melodi som driver sakte gjennom rommet.



En av kunstnerne, Christine Vik Bratvold, forteller at vi nå skal få høre hvordan hver og en av dem setter ord på kollektiv tilhørighet. Dette er dag 4 av deres kollektive arbeidsprosess, og de har jobbet med tilhørighet til sted. De har lett etter en kollektiv følelse av tilhørighet og det gjør de fremdeles.

Rommet er fylt av en mengde forskjellige ting, her er papirlapper og malesaker, gamle krukker og garn, stoffrester, treverk, små og store steiner, en discokule og en baseball – et mangetydig vev av tanker, bilder og minner.  En av deltakerne smører kull utover et et stort, hvitt ark med hendene. Hun legger seg over arket og klærne blir dekket av svart kull. En annen skrur på en vifte, stiller seg inntil veggen og lar det grå papiret på veggen slå mot henne. Etterhvert øker intensiteten hos samtlige. Tekst, dans, musikk, bilder og video utvikler seg til en bevegelig installasjon – og flere av dem flytter seg rundt i rommet. Noen av dem møtes i en felles dans, andre beveger seg så vidt ute av sin egen sone før de trekker seg tilbake.



I godt over 40 minutter er det så godt som stille i rommet. Den saktegående melodien er det eneste som fyller rommet, og bare to av kunstnerne formidler noe verbalt på et tidspunkt. Cathrine Bjørndalen på norsk, Ornilia Ubissse på et språk mange av publikummerne ikke forstår. Av Bjørndalen får vi høre at “vi er fra verden og hører sammen i dette kaoset”. Hun tenker på naturen og på havet og på vinden, og forteller at hun aldri har vært i India. Allikevel “forstår jeg det du snakker om, fordi kroppen min forstår det”. Deretter oppløses ordene. Kunstnerne fortsetter sine arbeid. Publikum sitter musestille og lar seg oppsluke av de små detaljene. Dette er et meditativt rom, og flere av publikummerne forteller i etterkant at de skulle ønske at det ikke tok slutt.

Må ikke glemme de menneskelige møtene

En viktig del av kollektivets forestilling er den påfølgende dialogen med publikum. Kunstnerisk leder Shanti Brachmani forteller oss at flere arbeidsvisninger, forestillinger og verksteder under årets festival er opptatt av hva corona-krisen dypest sett gjør med oss og med hvordan vi forholder oss til hverandre. En rekke unge kunstnere har jobbet med et personlig utgangspunkt i hvordan det er å leve i denne tiden. 

– Vi har valgt «tilhørighet» som tema, som en antitese til den separasjonen mange opplevde da skolene og samfunnet stengte ned. Dette er en del av the politics of identity - et dokumentarisk kunstnerisk prosjekt som løper igjennom alle TekstLabs programmer, basert på at vi lever i en hverdag der det globale utgjør en del av våre daglige, «glokale» liv, forteller hun.



TekstLab-kollektivet består av alle kunstnerne i TekstLab i tillegg til Brachmari selv. Det er første gang alle kunstnerne gjennomfører et felles prosjekt sammen.

– Vi er midt oppi en prosess, og skal jobbe videre med forestillingen imorgen. Vi ønsker å invitere publikum til å oppleve det som skjer på de mange små møteplassene, og ideen er at vi viser forestillingene fra start. Noen av dem er ferdige, andre er helt ferske – slik som denne, forteller Brachmari.

I følge Brachmari er prosess-visninger en sentral del av TekstLabs måte å jobbe på. Hun mener det er sjelden og viktig måte å tilnærme seg kunst på i et samfunn som i stor grad fokuserer på prestasjon og ferdigheter.

– Vi må ikke glemme de menneskelige møtene. For oss har det vært viktig å komme sammen som et kollektiv og invitere til dialog med publikum, forteller Brachmari.

Gjennom fem visninger utforsker TekstLab-kollektivet hva som er felles i kollektivet til tross for forskjellige erfaringer, alder og kunstuttrykk. En av kunstnerne, Ornilia Ubisse, trekker frem ærlighet som et sentralt element i prosessen.

– Jeg må hele tiden spørre meg selv: Hvor er jeg nå? Det er ikke alltid jeg er klar for å gå et annet sted.  Det er en veldig naken tilstand.

Hvordan føles det å presentere et prosjekt helt i startfasen for et publikum?

– Det er veldig spennende å skulle utforske et så stort ord som rommer så mange tolkninger og erfaringer, til folk utenfra. Vanligvis jobber jeg med kunstnere jeg kjenner godt, men nå utforsker vi noe helt nytt for et publikum som ikke aner hvem vi er og hvor dette kommer fra. Det endrer landskapet. The game changes, sier hun og smiler lurt.

Glokale stemmer-festivalen arrangeres hele uka frem til søndag 18.oktober. Alle forestillinger er gratis. Sikre deg billett her.