Får dobbel dansepremiere

Tekst: Torunn Liven
Foto: Ortenheim Photography

Dobbeltpremieren skulle opprinnelig ha funnet sted under Multiplié dansefestival 22. april, men nå er også en av Norges ledende dansefestivaler avlyst pga. corona-viruset. Isteden får Shadow Ground, i co-produksjon med kompetansesenteret DansiT, sin egen Norgespremiere ved Rosendal Teater når de igjen kan ønske publikum velkommen etter den nasjonale unntakstilstanden. Forestillingen skal da vises parallelt med Michael Asplis første dansefilm, Rökkr, som dansekunstneren har laget sammen med den prisbelønte norsk-kurdiske filmregissøren Brwa Vahabpour.

– Materialet er basert på det jeg kaller fantomer fra fortiden som fortsatt finnes som spor og mønstre i kroppen, som blant annet erfaringer hentet fra min egen ungdomstid. Jeg har undersøkt disse mønstrenes kroppslige og emosjonelle kvaliteter for å skape et nytt bevegelsesspråk. Gjennom den danseriske og koreografiske utforskningen, har jeg gradvis jobbet meg dypere ned i materien også tematisk, blant annet ved hjelp av Jungs psykoanalyse og nevrobiologi, og japansk litteratur. Underbevisste aspekter har dukket opp gjennom drømmer som har fulgt meg i prosessen, og jeg har etter hvert integrert spirituelle ritualer og vann i forestillingen. Shadow Ground er både en åndelig reise, en bevegelsespraksis og en terapeutisk utforskning som jeg deler med publikum, som en meditasjon over disse temaene. Gjennom arbeidet har jeg funnet en metode for å hente dette materialet frem fra innsiden. Dette vil jeg etter hvert gjerne dele med andre og bruke videre som koreograf, forteller Michael Aspli.

Skreddersydd
Shadow Ground er blitt til i samspill med komponist Bjarne Kvinnsland som fremfører lydbildet live på scenen, og ved Rosendal Teater får Aspli også følge av danseren Aurora Itland. Annette Brandanger, Hanna Mjåvatn, Shanti Brahmachari og Cecilie Lindeman Steen har vært veiledere for Aspli i Inkubator, og forestillingen ble sist vist som en del av utviklingsprosessen under TekstLab-festivalen Glokale Stemmer i oktober 2019. Materialet har også vært arbeidet frem gjennom Asplis residenser under Inkubator ved Joya:Air i Granada, Spania og DansiT på Svartlamo i Trondheim.

– Inkubator-programmet er et fantastisk springbrett og en unik måte å arbeide på ved at opplegget blir skreddersydd for mitt kunstneriske virke. TekstLab bidrar med den kunnskapen jeg trenger underveis gjennom veiledere, men også praktisk tilrettelegging, noe som ofte er vanskelig for en ung kunstner i etableringsfasen. Det er gull verdt å ha sparringspartnere som jeg kan diskutere det kunstneriske med. Slik er jeg blitt komfortabel med å snakke om arbeidet mitt med andre, noe som bidrar til å skape en viktig bevissthet og trygghet rundt hva jeg holder på med, og hvor jeg skal bevege meg videre. Å kunne vise noe for publikum underveis i en arbeidsprosess, er en sårbar øvelse, men i TekstLab skjer det en genuin, lyttende deling som gjør at de videre mulighetene åpner seg kunstnerisk.

Tverrkunstnerisk møtepunkt
Michael Aspli ble først med i TekstLab gjennom TekstLab Unge Stemmer og Scratch-kvelder mens han studerte ved Norges dansehøyskole, hvor han var med å starte Kronos Dance Company sammen med medstudenten Ornilia Ubisse, som i dag også er deltaker i Inkubator-programmet.

– TekstLab ga meg rom til å utforske sentrale deler av mitt kunstneriske materiale som det ikke var anledning til i utdanningen. Jeg fikk teste ut ord, dikt, bevegelse og visuelle uttrykk, og en mye friere form for kunstnerisk tilnærming. TekstLab skaper et unikt tverrkunstnerisk møtepunkt mellom kunstformer som beriker arbeidet mitt i veldig stor grad. Det har også gjort at jeg i dag har mye lavere terskel for å samarbeide med andre på tvers av kunstneriske genre, som for eksempel nå med komponisten Bjarne Kvinnsland og dansefilmen Rökkr («skygger» på norrønt). Jeg hadde ikke så mye kunnskap om film i utgangspunktet, men arbeidet med Brwa Vahabpour har lært meg utrolig mye. At to ulike kunstneriske uttrykk møtes, gir helt nye dimensjoner til begge genrene, sier dansekunstneren om den 15 minutter lange poetiske kortfilmen som ble tatt opp i ulike rom ved den gamle skyss-stasjonen på fjellet som hans besteforeldre drev på Hemnekjølen i nærheten av hjembygda Orkanger.
Råmaterialet til Rökkr ble først vist under TekstLabs internasjonale Live Art-samarbeid med Tegnetriennalen 2019, på Kunstnernes Hus.

– Live Art-festivalen var kjempespennende. Det er veldig fint å bli kjent med andre kunstnermiljøer på denne måten. Det internasjonale samarbeidet førte også til at jeg ble invitert til å besøke Counterpoints Arts ved Tate Exchange under Tate Modern i London, sier Aspli.

Utenfor komfortsonen
Inkubator-kunstneren er også involvert i TekstLabs arbeid blant barn og unge i deres lokalmiljø, og han har blant annet vært både på DKS-turne med TekstLab InterAKT og veiledet ved Deichman Biblo og Deichman-filialene Stovner og Furuset.

– Det er veldig inspirerende å møte unge mennesker som er så kreative og som tør å utfordre seg selv. Slikt arbeid ville jeg selv hatt veldig nytte av i den alderen, og derfor setter jeg kanskje spesielt stor pris på det. Gjennom ukentlige verksteder ved bibliotekene, møter vi de samme barna over en lengre periode og det er veldig fint å kunne bygge relasjoner og følge utviklingen med dem over tid. Når vi jobber med InterAKT over en dag i skolene, handler det mye om å være til stede her og nå for å skape et trygt rom hvor elevene kanskje for første gang kan få uttrykke seg på en slik måte. Det er flott å se hvordan unge mennesker plutselig utfolder seg utenfor den boksen de i utgangspunktet er plassert i sosialt og får en annen rolle i gruppedynamikken. TekstLabs metode gjør at alle blir aktive utenfor komfortsonen på en veldig varm og inkluderende måte. Vi som veiledere deltar på lik linje og må eksponere oss selv på samme måte som elevene, og det oppstår et veldig interessant grensefelt mellom det kunstneriske og det pedagogiske, forteller Aspli.

Skapertrang
Selv ble han introdusert til dansen da han gikk i 6. klasse og hjembygda Orkdal fikk besøk av en kristen festival som også tilbød kurs i breakdance. Etterpå ryddet han bort stoler og bord i stua hjemme og lærte seg headspins og windmills gjennom videoer på youtube. Han ble kjent med danseren Marvin Melås, som koblet Aspli til breakdance-miljøet ved NTNU i Trondheim, og gjennom hele ungdomsskoletiden reiste han to timer med buss flere ganger i uken for å danse i realfagskantina på universitetet. Han kom inn på danselinja på Katta i Trondheim, og møtte en helt annen side av dansen med blant annet jazzdans og ballet. Etter videregående, begynte Aspli rett på Norges dansehøyskole bare 18 år gammel, og ble raskt klar over et sterkt, selvstendig uttrykksbehov.

– I løpet av de tre årene på Norges dansehøyskole, begynte jeg å kjenne på at jeg hadde lyst til å gjøre ting på egen hånd, og en skapertrang jeg ikke fikk utløp for ved skolen. I første klasse, etablerte jeg en ukentlig danseserie ved Café de Concert, et konsertgalleri på Tjuvholmen. Vi viste til sammen femti forestillinger før jeg ga meg rett før eksamen, og det var her jeg først begynte arbeidet med det som etter hvert er blitt Shadow Ground. Sommeren før jeg var ferdig på skolen, ble jeg med i TekstLab og i kompaniet Frikar X.

Kollektiv tankegang
Shadow Ground er det første prosjektet hans som deltaker i TekstLab Inkubator, og han jobber for at forestillingen kan turnere videre til festivaler. Til sommeren skal Aspli igjen tilbake på Inkubator-opphold i New York hvor han blant annet samarbeider med kunstneren Najla Gilliam/Jan Gold om en dansekunstfilm. I fjor var han også på residens i New York over to måneder, hvor han endte opp med å danse på en visning på Museum of Modern Art og ble invitert med i multimedia kompaniet The Elizabeth White Creative og deres forestilling Persephone. Dette inspirerte dansekunstneren til et interdisiplinært, performativt museumskonsept han er i ferd med å utvikle, med installasjoner, objekter, collager og dikt. Neste sommer starter han en egen solodans-festival i Orkanger, hvor internasjonale kunstnere kan arbeide i residens på hjemgården i to uker. Aspli er også i gang med å etablere et internasjonalt nettverk av kunstnere, The Creative Art Force, som består av venner og kollegaer blant dansere, musikere og fotografer fra Moskva til Beijing, New York og Berlin.

– Jeg opplever at vi er en generasjon kunstnere fra hele verden i dag som deler en kollektiv tankegang hvor vi er genuint interessert i å lære av hverandre for å utvikle oss sammen. Det er kanskje en motkultur - åpen og inkluderende, men også spirituelt motivert, mer enn konkurranseorientert. Man tenker at hvis den ene gjør noe bra så er det også bra for alle de andre, og det er veldig spennende, sier Michael Aspli.
Skapertrangen har tilsynelatende ingen grenser for 23-åringen.

– Min personlighet tenker ikke på risiko, jeg følger magefølelsen, og tenker at det vil gå bra hvis jeg går 110 prosent inn i ting. Hvis jeg derimot lar mange dører stå på gløtt og holder bakveien åpen, tror jeg ikke at jeg vil lykkes, smiler Michael Aspli.