–For oss var det helt utenkelig at vi skulle bli tatt opp i programmet i det hele tatt, og så vant vi hele greia!

Av Johanna Holt Kleive

– De er 20 og 21 år gamle, har nettopp startet på jazzlinja på NTNU, og er det yngste bandet som noensinne har vunnet. Dette viser at man ikke å være skolert for å gå av med seieren, forteller prosjektleder i Jazzintro, Aleksander Haugen.

Jazzintro er et talentprogram for unge norske jazzmusikere under 30 år som viser sterkt potensial til å videreutvikle sine musikalske ferdigheter og ideer. Talent Norge støtter finansielt sammen med Gramo, og gjennom Talent Norges bidrag utvides programmet med mentorvirksomhet knyttet til utdanningsinstitusjonene innen høyere jazzutdanning. 

På bakgrunn av innsendte søknader og demomateriale velger en fagjury ut åtte band til å delta i lanseringsprogrammet. Til slutt møtes fire band til en finale under Moldejazz, der ett av bandene blir kåret til Årets unge jazzmusikere og vinner av Gramo-stipendet på 150 000 kroner. Vinner-bandet vil også få en lanseringspakke som blir utformet i dialog med utøverne, og inneholder konserter på klubber og festivaler.

Pirker borti flere tendenser samtidig

Årets vinner-band blir omtalt som en energisk trondheimstrio med interesse for det moderne trondheimsjazzuttrykket, friimprovisasjon og 70-talls prog.

– Vi er alle trøndere og har vokst opp i et tungt rockemiljø. Men vi er ikke i rockere i den grad at vi bare ønsker å spille i et band hele livet, sier barytongitarist Nicolas Leirtrø.

Bandets medlemmer har alle en sterk interesse for fri-improvisasjon, og pirker borti flere tendenser samtidig. De bruker blant annet barytongitar og vibrafon i miksen, en uvanlig kombinasjon i de fleste settinger. I LIKE TO SLEEP er en lekeplass der “vi har det jævlig gøy sammen, og jobber innenfor vår egen lille boble”.

– Vi er opptatt av å teste ut nye ting, og tar stadig vekk med nye effektpedaler og stæsj til øverommet. Det kan være hva som helst, det spiller ingen rolle, vi har laga et miljø der alt er tillatt. Vi ønsker ikke å gro fast, og nøler ikke med å si ifra til hverandre når vi er drittlei av å spille de samme tingene, sier Leirtrø.

Foto: Juliana Schütz

Haugen omtaler trioen som vidåpne, mottakelige og nysgjerrige - en tendens som går igjen i dagens jazzmiljø, om vi skal tro prosjektlederen.

– Dagens unge musikere er frie i tankegangen, lite opptatt av sjanger, og mer opptatt av å spille det de synes er kult. Tenk bare på band som Skadedyr; de er topputdanna, ekstremt dyktige musikere, men bryr seg ikke om jazzkonvensjonene. De kan kjøre på med en pop-låt, og så gjøre noe avansert og mindre tilgjengelig etterpå. Slik oppfatter jeg også årets vinner-band, og det er veldig forfriskende, sier Haugen.

Leirtrø på sin side, håper at de de kan inspirere andre band til å utvikle egenart.

–For oss var det helt utenkelig at vi skulle bli tatt opp i det hele tatt, og så vant vi hele greia. Det var en vanvittig opplevelse. På mange måter kan vi fungere som et eksempel på at alt er mulig. Vi er et band som hele tida har gjort det vi selv har ønsket, og så har det virkelig gått bra. Det håper jeg smitter over i miljøet, sier Leirtrø.

Årets lanseringsprogram

Årets lanseringsprogram har vært skreddersydd ut fra bandets egne preferanser, forteller Haugen.

– I løpet av turneen har vinner-bandet møtt mentorer i de ulike byene de har spilt i. De har møttes på felles premisser, diskutert musikk, utvekslet erfaringer og snakket om konkrete ting bandet har ønsket å lære mer om. Målet er at bandet skal komme ut med et bein ekstra, og få enda litt mer å gå på.

Han legger til at mentordningene har vært en stor suksess for begge parter.

– Alle mentorene jeg har spurt, har sagt ja. Mentorene får anvendt kunnskapen sitt annerledes enn de pleier, og det er svært nyttig. Bandet hadde sin første økt med Jan Bang, i studioet hans i Kristiansand. Bang ba dem ta med seg noe av det ferskeste de hadde av opptak, og brukte det som utgangspunkt for videre dialog. De satt flere timer og diskuterte, og da jeg snakka med bandet etterpå var de var helt fra seg av begeistring, forteller Haugen.

Prosjektlederen understreker viktigheten av Talent Norges støtte til prosjektet.

– Det finnes en jungel der ute av alle sjangre, og det er fint å kunne få muligheten til å heve noe i vår sjanger. Talent Norge er et eksempel på en aktør som er flinke til henvende seg direkte til miljøene. Resultatet? Veldig gode forutsetninger for å programmere et talentprogram på egne premisser. Om man hele tida må endre og tilpasse, er man stuck.