Fordelene med +Hanna

Tekst: Torunn Liven
Øverste bildet: Hanna Asefaw i Minner under TekstLab Festivalen 2019 Glokale stemmer. Foto: TekstLab, Ortenheim.

Som ny kunstner i Talent Norges TekstLab Inkubator-satsning, utvikler Hanna Asefaw materiale til en EP i sitt dokumentariske fortelleruttrykk med musikk og poetisk tekst på flere språk. Å møte barn og unge som teaching artist i TekstLabs workshop-program i Oslo, gir også stor inspirasjon til hennes arbeid om identitet, definisjonsmakt og forståelsen for den andre.

+ Hanna, som hun kaller seg som artist, ble først kjent med TekstLab Unge Stemmer allerede i 2015. Siden har hun utviklet sin sterke poetiske og samfunnskritiske stemme i fortellerkunstformen spoken word gjennom en rekke Scratch-kvelder og TekstLab-festivaler. I Inkubator-programmet, får hun mulighet til å fordype seg i materialet til EP’en som forener hennes tekstlige univers og den musikalske historiefortellingen til et performativt formidlingsuttrykk, hvor det å tilhøre flere kulturer og språkområder er sentralt.

– TekstLab betyr veldig mye for meg og representerer et unikt, tverrfaglig rom som gjør det mulig å undersøke og videreutvikle arbeidet mitt med formidling gjennom tekst og musikalske lydlandskap. Jeg begynte å lage melodier og skrive tekster allerede da jeg var seks år gammel, men som voksen har jeg hovedsakelig jobbet med nysirkus og spoken-word, og holdt de ulike uttrykksformene adskilt. Det er fantastisk å kunne arbeide med dyktige, lyttende mentorer og veiledere som hjelper meg til å tydeliggjøre retningen jeg beveger meg mot, forteller Hanna Asefaw (25).

Ulike realiteter

Å åpne opp den kunstneriske prosessen ved å presentere arbeidet for publikum underveis, er en viktig del av Inkubator-programmet, og allerede i oktober i fjor viste hun forestillingen Lita tua under TekstLab-festivalen Glokale Stemmer på Sentralen. Her behandler hun spørsmål om kropp, makt og identitet relatert til kjønn og hudfarge, og hvordan andres fordommer påvirker vår egen forestilling om hvem vi er. Som i Halloween, hvor hun forteller om da hun som 16-åring hadde kledd seg ut i et lilla druekostyme og på vei til feiringen på Lysaker ble stanset av en mann i bil som snakket til henne på engelsk med norsk aksent.

–Den hendelsen sitter fortsatt fast i kroppen. Sakte gikk det opp for meg at han trodde jeg var en prostituert. Men det har tatt lang tid for at jeg har forstått hvilken innvirkning den hendelsen har hatt på meg. Det handler om en slags uuttalt normalisering av rasistisk adferd i samfunnet vårt. Gjennom det jeg skriver og formidler, vil jeg gjerne bidra til å øke bevisstheten om realiteter som ikke tilhører alle. Selv om vi lever i de samme fysiske omgivelsene, ser virkeligheten ofte veldig annerledes ut for den enkelte utifra historiene som har formet oss.

Hanna Asefaw under åpningen av TekstLab Festivalen 2019 Glokale stemmer. Foto: TekstLab, Ortenheim.

«Problemet med Hanna»

I Problemet med Hanna, deler hun historien om da hun som førsteklassing ble tatt ut av den vanlige norskundervisningen uten at skolen hadde diskutert dette med foreldrene, til tross for at hun allerede hadde lært seg både å lese og skrive norsk. Foreldrene flyktet fra Eritrea på grunn av krigen mot Etiopia, og møtte hverandre i Oslo, hvor Hanna ble født midt på 90-tallet. De var veldig opptatt av skolearbeidet til døtrene og at de skulle ha like muligheter som klassekameratene, men da moren spurte hvorfor Hanna trengte tilpasset norskundervisning enda hun allerede var en lesehest som tilbragte ettermiddagene på biblioteket, fikk hun følgende beskjed - som artisten forteller om i teksten:

«Du forstår, problemet med Hanna er at ... Når jeg lukker øynene og hører henne snakke – da tror jeg hun er norsk. Men når jeg åpner øynene, ser jeg jo at hun ikke er det.»
Hver lørdag gjennom oppveksten gikk hun på språkskole i sentrum for å lære tigrinja, som ble snakket rundt middagsbordet på Bjerke. Ellers gikk det mye i norsk hjemme, men også engelsk på grunn av nær familie spredt i diaspora over hele verden.
– Min flerspråklige bakgrunn har gitt meg et utgangspunkt til å leke med ord, oppbygning og tekst på en måte som gir stor frihet, og muligheten for at noe nytt kan oppstå i det jeg skriver. At jeg har vokst opp med flere språk, har ikke begrenset ordforrådet mitt, men tvert imot utvidet det.

Flerspråklighet i praksis

I slutten av februar ble hun invitert av Norsk Barnebokinstitutt for å opptre under på et seminar på Nasjonalbiblioteket om flerspråklighet hos barn og unge. Seminaret var en del av arbeidet med en kommende ny språklov og stortingsmelding om språk, med fagfolk og kulturministeren som deltakere. Responsen på Problemet med Hanna var sterk, og mange blant det profesjonelle publikummet tok til tårene.

–Det var en utrolig flott mulighet til å snakke til et publikum som til daglig jobber med språk, og det var også veldig interessant å observere hva som skjer med makten i rommet når jeg begynner å snakke et språk som ingen andre der forstår. Jeg vil veldig gjerne nå frem til politikere, byråkrater og lærere som arbeider med flerspråklighet for å kunne vise i praksis hvordan flerspråklighet er en ressurs. Jeg gjør det ved å bruke flere språk som kunstnerisk virkemiddel i tekstene mine.

Språk er tett knyttet til identitet og dette er sentralt i all kunstnerisk virksomhet i TekstLab. Som del av Inkubator, er Hanna med som teaching artist med å veilede barn og ungdom i fritidsklubber, skoler og bibliotek i Oslo. De unge skaper dokumentariske fortellinger basert på deres liv og erfaringer, og de kan selv velge språk og performative uttrykk i formidlingen av fortellingene.

– Vi møter mange unge som behersker flere språk, noen av dem kan mer enn fem ulike språk. Jeg ser hvordan mange blomstrer når de selv kan velge hvordan de vil uttrykke seg, enten det gjelder muntlig språk eller at de kan formidle ved å danse, tegne, lage spoken word, video eller teater. Da får alle bruke de ressursene de selv opplever at de har og mestrer. Det er utrolig inspirerende å oppleve skaperkraften og de sterke, unge stemmene med så mye på hjertet. TekstLabs arbeid bidrar til at unge mennesker blir sett og hørt på en måte de ikke ellers ville hatt mulighet for.

Medmenneskelig møte

Tidligere i vår har hun blant annet vært med på TekstLabs nystartede Jentegruppe på Deichman Biblo Tøyen, og på Deichman Holmlia, hvor 45 ungdommer møtte opp til den første workshop’en.

– At så mange kommer. sier noe om behovet for et tilbud hvor barn og unges egne opplevelser og historier er i sentrum, på en arena hvor de kan utvikle formidlingsevnene sine uten å bli målt etter resultat. Det er enormt viktig at noen tar deres historier og opplevelser på alvor. Da blir det også enklere for dem å håndtere de vanskelige tingene i livet, og det blir lettere å gjøre motstand der det trengs. En egen jentegruppe er et veldig viktig tiltak. Det er dessverre fortsatt sånn at jenter opplever mye de ikke burde bli utsatt for, men her kan de snakke fritt om hvordan de har det og får et skapende utløp for det de erfarer i samfunnet.

Den siste tiden har hun også vært involvert i arbeidet med å utvikle TekstLabs digitale plattform som alternativ møteplass for barn og unge nå som skoler, bibliotek og fritidsaktiviteter er stengt på grunn av corona-pandemien.

–Målet er å legge grunnlag for et best mulig medmenneskelig møte og aktiv interaksjon, til tross for de digitale begrensningene. Vi prøver å tenke nytt, og blir på denne måten enda mer klar over hva som er essensielt i møtet mellom de unge og oss som kunstnere, forteller Hanna Asefaw.