– God kunst har aldri handlet om kompromisser

Foto: Isaia Contreras Holsæter

Silje tok over sjefsrollen september i fjor, etter at Maria Mediaas Jørstad begynte som direktør for Nordisk Kulturfond. Fra første dag var Silje klar på at denne jobben er en drømmeposisjon i norsk kulturliv.

– Jeg har virkelig mine ord i behold. Nå har jeg fått jobbe et halvår sammen med en engasjert, kompetent og dedikert stab. De ansatte i Talent Norge har en blanding av faglighet og varme som er utrolig viktig når man jobber med talentutvikling, sier Silje.

Kulturelle møteplasser

Vi møter Silje i kafeen på det gamle Munch-museet på Tøyen i Oslo, få minutter unna Kampen hvor hun bor med mann og to barn.  

– Mye av det jeg elsker med kulturlivet kommer sammen i dette bygget. Det er et sted for alle oss som bor i nabolaget, uansett aldersgruppe eller bakgrunn.

Selv er hun her for å få med seg en panelsamtale i regi av TekstLab, som er et gratis, lavterskelprosjekt hvor ungdom og unge voksne kan teste ut ulike kunst- og kulturuttrykk. De har samarbeidet med Talent Norge siden 2015.

–Vi er med på å støtte de eldre, mer ambisiøse kunstnertalentene i prosjektet. Samtidig er det viktig for TekstLab å være et breddetilbud for hele lokalsamfunnet. Uten den bredden ville kanskje ikke de andre kunstnerskapene kommet til i det hele tatt, sier Silje.

Allsidig kunstbakgrunn

Denne type kulturarenaer var det lite av da Silje vokste opp Manglerud på 80-tallet. Derfor dro unge Silje ofte til Tøyen. Her var det ungdomsklubb med konserter, for ikke å snakke om muligheten til å se noen av verdens mest ikoniske malerier. Hun brenner for at unge mennesker skal bli eksponert for kultur i sine nærmiljøer.

– Da er det større sjanse for at de blir kunstnere selv. Så dette henger veldig fint sammen.

Silje har selv en allsidig bakgrunn fra kulturlivet. Hun har vært filmdistributør og kommunikasjonssjef for Ibsenåret 2006, og var deretter med på starte Litteraturhuset i Oslo, før hun ble filmkonsulent, først i Norge, og så Det Danske Filminstitut. Nå er hun styreleder for både Dansens Hus og Norsk litteraturfestival, og kom fra stillingen som seksjonsleder for kunstnerisk vurdering ved Norsk filminstitutt. 

– Etter at jeg kom på innsiden av Talent Norge, har det vært en fryd å se hvor mye vi får ut av for eksempel ‘Sammen om like muligheter’ – et omfangsrikt samarbeid med Sparebankstiftelsen DNB, Olympiatoppen og Norsk Tipping, om styrking av mangfold i norsk idretts-, samfunns- og kulturliv. Her mener jeg Talent Norge bidrar på en metodisk god og virkningsfull måte, gjennom stor erfaring med hvordan talentprogrammer kan gjøre en forskjell, endre sementerte strukturer og fungere som døråpner for ulike kunstneriske stemmer. Det har styrket meg veldig i troen på at et kompetansesenter som Talent Norge er uvurderlig for å løfte norsk og nordisk kulturliv.

Ny strategi fra 2025

I skrivende stund leder hun Talent Norge i en ny strategiprosess. Den nåværende strategien løper ut 2024.

– Vi skal bruke dette året godt på å se på hvordan kulturlivet og samfunnet har endret seg. Hvilken rolle har vi spilt, og hva bør vår rolle være i fremtiden?

For Silje er det viktig med et bredt og åpent blikk inn i denne prosessen.

– Jeg er opptatt av å favne både de tunge institusjonene og det såkalt etablerte kulturlivet, og gjerne utfordre disse til å fornye seg gjennom talentutvikling. Samtidig trenger vi en åpenhet overfor uttrykk og kunstneriske og utøvende miljøer som ikke er organisert på den samme måte og som kanskje er vokst frem som del av en internasjonal kulturindustri, eller, helt motsatt, som en i utgangspunktet uorganisert fritidsaktivitet.

Hun understreker at Talent Norge alltid skal romme unge mennesker som velger klassiske talentreiser, slik som en messingblåser som vil spille i orkester på internasjonalt nivå.

– Men hva med et streetdance-kompani, eller en spilldesigner som sitter på jenterommet og lager et dataspill? Jeg tror det er viktig å følge med på hvordan kulturen utvikler seg, hva slags på kulturuttrykk som blir konsumert, og hva slags del av kulturen unge mennesker har lyst til å jobbe i.

Foto: Isaia Contreras Holsæter

Vil finne mulighetene

Silje snakker om å tenke i IP-universer. Forkortelsen står for Intellectual Property, og i denne sammenheng betyr det å se på hvordan kunstnere kan få så mye som mulig ut av det de skaper. For eksempel en designer som utvikler et spill, som deretter blir en film.

–Vi i Talent Norge kan bevisstgjøre kunstnerne på verdien av det de sitter på. Samtidig må jeg understreke at det er veldig viktig at det er en organisk utvikling, og at det er noe som kunstneren selv ønsker.

Som deltager i et talentutviklingsprogram blir man sikrere på sin egen kunstneriske stemme.

– Det kan bidra til å åpne flere dører hvor det ligger uante muligheter, sier Silje.

Litteraturhuset i Oslos nye talentprogram «FormidlerU» er ellers et godt eksempel på hvordan flere aspekter ved et kunstnervirke som kan styrkes gjennom talentutvikling. Her skal barne-og ungdomsforfattere bli tryggere i rollen som formidler.

– Jeg tror det er veldig positivt å gi dem de rette verktøyene til å håndtere en forfattertilværelse som har mye formidling i seg. Mange forfattere skriver ikke bare bøker, men har en substansiell del av inntekten sin fra foredragsvirksomhet og formidling til skoleelever og andre, sier Silje.

Satser på coaching

Hun trekker også frem coaching som et viktig satsingsområde. Talent Norge vil blant annet utvikle sitt eget sertifiseringsprogram for coacher.

– Vi har sett at det er et svært verdifullt verktøy. Ikke bare for det kreative kunstnerskapet, men for å håndtere alt man møter i arbeidslivet.

Talent Norge har tidligere fått midler fra Kulturdepartementet for å styrke samarbeidet rundt talentutvikling i Norden.

– Der har vi en førende rolle, og vi er allerede i gang med å skape et bredere nordisk nettverk. Planen er å utvikle et fagmiljø rundt coaching i kulturlivet i Norden, og oppmuntre profesjonelt utdannede coacher til å engasjere seg i denne sektoren, sier Silje.

Kompromissløs kunst

For Silje er det viktig å få inn så mange ulike stemmer som mulig i kulturlivet.

– For at alle vi mangfoldige mennesker skal finne noe i kunsten og kulturen, så må det være forskjellige måter å se ting på. Du må ha provokativ kunst, du må ha noe som er en fryd for øyet, sier Silje.

Kunsten og kulturen må ha rom for meningsmotsetninger og friksjon, mener Silje. Kanskje særlig i vår tid.

– God kunst har aldri handlet om kompromisser. Det har aldri handlet om konsensus. I politikken og andre deler av samfunnet så må man jenke seg for å nå omforente løsninger. Mens i kunsten kan vi ha masse forskjellige uttrykk som eksisterer side om side.