Høydepunkter fra Dirigentkonferansen

Talent Norge tar deg gjennom høydepunktene fra årets dirigentkonferanse!

Av Johanna Holt Kleive
Foto: Terje Trobe

For ett år siden lanserte Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB Dirigentløftet, en helhetlig og langsiktig satsing for å styrke Norge som dirigentnasjon. Helgen 8.-10.november var toneangivende miljøer både lokalt og internasjonalt samlet for å trekke tråder samt utveksle kunnskap og erfaringer med hverandre.

Foto: Terje Trobe

Foruten å bli bedre kjent med de ulike dirigent-satsingene i bredde og topp, har vi diskutert interessante temaer som mentorens betydning for oppstart og utvikling. En av våre fremste dirigenter i Norge, Eivind Aadland, mener for eksempel at det er mye luftig snakk rundt dirigentrollen.

– Det var Jorma Panula som lærte meg å avmystifisere dirigentrollen. Dirigering handler om å tydeliggjøre, forenkle og konkretisere. Ser man litt skjematisk på hva det vil si å dirigere, er det å presentere eller formidle en musikalsk idé gjennom tydelig, men nyansert gestikk. Tar man utgangspunkt i den musikalske ideen, tror jeg en mentor kan stille gode spørsmål til studenten, fokusere, spisse grunnideer og finne hoveduttrykket i spesifikke passasjer.

Selv hadde Aadland vært konsertmester i filharmonien i ni år da han begynte å ta dirigenttimer. En øyeåpner, ifølge ham selv.

– Jeg skjønte hvor lite jeg egentlig hadde forstått av hva dirigenten gjør og de fantastiske mulighetene som ligger i hendene. I vår elitesatsing er det vesentlig at vi lærer våre studenter å finne språk og gester som kommuniserer tydelig til profesjonelle musikere. En av mine favorittdirigenter jeg selv har spilt under er Claudio Abbado. Claudio sa ingenting, men du visste nøyaktig hva han ville hele tiden. Han var utrolig god til å skape bilder med ord som inspirerte til klang og atmosfære. En mentor kan hjelpe en ung dirigent til å finne et språk som føles autentisk, ekte og oppriktig. Og som alltid: det er bedre å snakke litt for lite enn litt for mye. 
Foto: Terje Trobe

Anine Kruse Skatrud, underviser i direksjon ved Lillestrøm Videregående skole, mener mentorens viktigste oppgave er å se talentene og motivere dem på en måte som gjør at de selv tar initiativ.

– De største dirigent-potensialene tror vi er dem som gjennom sitt hovedinstrument har vist stor evne til musisering. De holder høyt nivå på hovedinstrumentet og er reflekterte rundt spillingen. Som mentor tror jeg det er viktig å møte eleven der han eller hun er: hva er det du har, hvorfor kan du stå der oppe, se alt du har inni deg, og så virkelig ta tak i elevens drive og vilje til musisering.

Men hva gjør orkestrene selv som mentorer og karrierebyggere for neste generasjons dirigenter? Her kommer Bergen Fillharmoniske Orkester særdeles godt ut ved å tilby unge norske dirigenter en unik sjanse til å jobbe tett sammen med orkesterets sjefdirigent og kunstneriske leder som assistentdirigenter. På denne måten får de unge talentene prøve seg på dypt vann med én gang, samt mulighet til å utvikle seg i et kreativt og ambisiøst miljø.

Stockholm på sin side, kom med en overbevisende innrømmelse; der skjer det ingenting. Men det skal de nå endre på etter å ha sett hva som er på gang her til lands.

Hva kan kunstfeltet lære av toppidretten?

Leder for Olympiatoppens prestasjonsklynge og styremedlem i faglig råd i ArtEx, Jarle Aambø, bidro med vesentlig innsikt og erfaring for å illustrere viktigheten av gode synergier.

– Talent Norge er en av de viktigste aktørene i et slikt fellesskap, og i miljøet jeg kommer fra - idrett og alpint -  er vi nettopp preget av den kraften, energien og kunnskapen som kjennetegner mangfold og utviklingen av mangfold. 

Mangfold som metode er ifølge Aambø å 1) oppleve og erfare at miljøer som tilsynelatende ikke er naturlig å sammenkoble, kan virke sammen, 2) for å skape eksepsjonelle prestasjoner, er deling og innspill avgjørende, og 3) for å få tilgang på noe, må man også være med å dele.  
Foto: Terje Trobe

For å illustrere dette poenget, trakk Aambø frem Olympiatoppens samarbeid med Nasjonalballetten i 2002.

– Vi opplevde å bli litt selvsentrerte, og bestemte oss for å utfordre oss selv. Vi oppsøkte Nasjonalballetten for å hente inspirasjon og søke kultur. Hvordan løste de sine utfordringer, hvordan bygget de kultur, og ikke minst - hvordan jobbet de i et internasjonalt miljø? 

Ballettdanseren og macho-roeren fra Horten møttes til dialog. Til tross for stor avstand i kultur, tankesett og disiplin, var det overraskende mange likheter både faglig og praktisk. Det viste seg at det ikke var noen stor fysisk forskjell mellom ballettdans og roing; det å holde balansen i en båt og få kraften i riktig retning og spinning på en tåspiss krevde tilnærmet lik fysisk anstrengelse. 

Hvordan skape rom for å utvikle nyskapende og modige kunstneriske ledere?

Maren Ørstavik (Aftenposten), Anders Beyer (Festspillene), Ingrid Lorentzen (Den norske opera & ballett), Ingrid Røynesdal (Oslo-filharmonien), Hanne Tømta (Nationaltheatret) og Maria Mediaas Jørstad (Talent Norge) stod for konferansens siste paneldebatt.  

Spørsmålet som ble diskutert var følgende: Hvordan skaper vi rom for å utvikle nyskapende og modige kunstneriske ledere? Er det mulig å definere hva god kunstnerisk ledelse er?

Ingrid Røynesdal var først ut, og mente at kunstnerisk ledelse bestod av et lappeteppe med ulike elementer som skal til for å lage et helhetlig kunstnerisk program i et orkester. Samspillet må forvaltes ut i fra de kreftene og kapasiteten man har internt.

Det kunne Hanne Tømta si seg enig i.

– Teatersjefen er den kunstneriske lederen, men må også forholde seg til de menneskene som jobber i teatret, de midlene vi har til rådighet og kunstnerne vi ønsker å samarbeide med. 
Foto: Terje Trobe

Vi kommer heller ikke til å glemme latteren i salen da Tømta utbrøt:

– I tillegg får vi en rekke henvendelser utenfra. Det er mange som har sterke meninger om hva et godt repertoar for Nationaltheatret er, og det er som regel reisen til julestjernen.

Men er nyskaping rette måten å gjøre karriere på for en ung dirigent? Er det ikke fremfor alt viktigst å vise at man behersker klassisk repertoar? spurte moderator.

Absoloutt ikke, var Tømtas svar. Hun mener det viktigste er å rekruttere mennesker ikke utifra hva de har gjort, og som man vet at de kan, men ut fra et potensiale.

- Dette er fortsatt en problemstilling vi diskuterer i teatret hver dag: en regissør vil veldig gjerne jobbe med en skuespiller han eller hun er sikker på, men å åpne opp for hva vedkommende kan bli gjort i stand til å gjøre, er også en svært sentral del. For å ikke stagnere, må man jobbe mot det man ikke kjenner eller har erfart for å kunne bevege seg videre.

Det er Maria Mediaas Jørstad enig i, som forøvrig mener at det er nettopp derfor man sitter i lederstolen.

– Kunstnerisk ledelse er å ta den kunstneriske kulturarven og utvikle den videre. Hva vil man, hvor tar man det videre, og hva bidrar man med?
Foto: Terje Trobe

Ingrid Lorentzen har gjennom mange år som profesjonell danser og senere ballettsjef erfart at man ikke må velge mellom fordypning og crossover, men at det snarere er to sider av samme sak. Men å ta kunstneriske sjanser kan være utfordrende.
– Det å stå for noe, tro på noe og fortsette å ta sjanser når alle de andre er imot, det er helt forferdelig!

Årets sitat tilhører også ballettsjefen selv:

– Etter åpningsforestillingen til Alan Lucien Øyen sa tillitsvalgte til meg: tilliten, Ingrid, den er null. Jeg husker jeg tenkte: NULL ja. Skal vi se ...

Ingrid Røynesdal på sin side, er enig i at kunstnerisk ledelse handler om å tørre å ta sjanser, men understreket viktigheten av å samle folk om oppgaven.

– Det er avgjørende å samle krefter og motkrefter til å dra i samme retning. God ledelse handler om å få et komplekst maskineri til å bevege seg i en retning. I forhold til produksjon, sier Gustav Mahler: tradisjon er ikke å tilbe asken, men å vedlikeholde ilden. Det synes jeg er en fin ledestjerne. 

– Nyskapning handler ofte om å være i en sone som er veldig lite komfortabel og hvor risikoen for et svakt resultat er stor. Den kunstneriske lederen må balansere dette uhyre klokt, med tanke på publikum, i forhold til kommunikasjon, formidling og sine ansatte. 

Mestermøter

Fredag kveld, lørdag og søndag var viet til mesterklasser. 100 personer var i aksjon samtidig under ledelse av legenden Jorma Panula, dirigenten som lærte en av våre fremste norske dirigenter i dag, Eivind Aadland, å avmystifisere dirigentrollen. Første Dirigentforum for kor ble også gjennomført med Daniel Reuss. Ni dyktige kandidater jobbet hardt med masterclass, videoanalyse og samtaler.
Foto: Terje Trobe

Alt i alt kan vi tørre å konkludere med at årets konferanse ble en stor suksess. Det er ingenting som er så motiverende som å høre alle de gode kreftene som entusiastisk er med og løfter frem denne satsingen!