Hvor mye må en jazzmusiker øve på instrumentet sitt for å bli god i improvisasjon?

19.09.2019 / Å være trygg i møte det uventede, er en av de største suksessfaktorene for jazzmusikere, mener pianist, komponist og tidligere vinner av SpareBank 1 SMN JazZtipendiat 2016, Espen Berg. Men hva skal egentlig til for å bli god i improvisasjon? Og hvor mye må man øve?

Av Johanna Holt Kleive
Foto: André Løyning


Espen Berg er pianist, komponist og tidligere vinner av SpareBank 1 SMN JazZtipendiat 2016. Stipendet er en av Norges største musikkpriser, og er et samarbeid mellom Sparebank 1 SMN, Midtnorsk Jazzsenter,  Moldejazz og Talent Norge. Forrige uke slapp Berg trio sin tredje plate, “Free to Play”, som høstet stor begeistring hos kritikerne. Hos Jazznytt blir det blant annet hevdet at albumet "øyeblikkelig tar plass i umiddelbar nærhet av toppen på lista over tidenes fineste norske jazzalbum". 

Talent Norge har tatt en prat med jazzmusikeren om hans musikalske bakgrunn, erfaringer fra jazzlinja på NTNU - og hans beste øvingstips!

Hva er din musikalske bakgrunn?

Frem til jeg var 16 år og begynte på musikklinja, var jeg selvlært. Jeg kommer fra en musikerfamilie, og lagde mye musikk hjemme. Jeg hadde tilgang på studio, og brukte store deler av fritida på å jobbe med arrangement og bygge opp låter. Det la grunnlaget for en forståelse og et gehør for hva som låter bra og ikke. Da jeg søkte musikklinja, var det nesten litt tilfeldig at jeg kom inn på jazz. Jeg hadde sett for meg å spille synth eller pop-rock, og var nesten litt sur og stritta imot, for jeg skjønte ikke hva dette med jazz var.  Jazzlæreren vår, Helge Lien, ble vendepunktet. Han lærte meg å hive meg uti fri impro. Jeg satsa på ett kort etter musikklinja, og søkte jazz på NTNU i Trondheim.

NTNU er altså stedet for unge jazzmusikere?

Det vil jeg si. På NTNU er det fokus på den kunstneriske og individuelle tilnærmingen til musikken. Man får mulighet til å realisere kunstneriske konsepter, ideer og identiteter, og det er lagt opp til å forske på egne ting. Samtidig er det faglige innholdet veldig godt fremlagt og gjennomført, men det stilles ikke høye krav til studentene i form av innsats, lekser og obligatorisk oppmøte. Det er heller et usagt krav at alle skal være gode, og man blir pusha av hele miljøet.

Espen Berg Trio. Foto: André Løyning

Hvordan blir man en dyktig jazzmusiker?

Man blir i hvert fall ikke dyktig om man ikke tør å leke med musikken. Det er viktig å feile for å kunne lære i det hele tatt. Å være trygg i møte med det uventede, er en av de største suksessfaktorene for jazzmusikere. Det handler om å hive seg uti og prøve, forske på eget instrument og egen musikk. Alle som går på NTNU må lære seg musikk fra eget ståsted. Studentene blir ikke fortalt hvordan det skal gjøres. En kan ikke drive muntlig og teoretisk overføring av denne kunnskapen, den er primært erfaringsbasert. Musikeren må selvsagt ha et visst fundament, men mye ligger i hvordan han eller hun tolker stoffet og bygger på det videre.

Det må vel en god del øving til for å få på plass dette fundamentet?

Øving må til. Da jeg var i slutten av tenårene, jobbet jeg veldig basic, med skalaer og slike grunnleggende ting. De siste ti årene har øvinga stort sett vært fritt improvisert, der jeg sitter og leker meg med materialet. Jeg driver en type fri improvisasjon som retter stor oppmerksomhet på det som skjer. Det er snakk om aktiv øving som ikke er så retningsstyrt: Det dukker alltid opp nye ting på veien.

Når det er snakk om mer konkrete prosjekter, må jeg selvsagt øve med noter, memorere musikken og øve det inn.  Men på scenen spiller jeg aldri med noter. Jeg vil heller prioritere kommunikasjon og andre parametere når jeg spiller konsert. Måten jeg memorerer på, er å prøve å forstå alle konseptene i musikken, om det så er rytmikken eller harmonien, og dette er en veldig dyptgående prosess. Min erfaring er at jeg får større handlingsrom når jeg  kan stoffet skikkelig.

Det er også viktig å understreke at jeg definitivt ikke tenker på øving bare ved instrumentet. Jeg øver hver eneste dag flere timer om dagen, fordi jeg ønsker å være i musikken hele tiden. Det er en slags drive som aldri tar slutt. Jeg går og synger, plystrer, tenker, pønsker, jobber med musikken i hodet. Noe av den beste øvingen skjer uten instrument.

Har du tips til unge talenter som drømmer om å bli profesjonelle musikere?

Man må først og fremst tro på sitt prosjekt eller sin musikk. Det er viktig å utforske den så dyptgående så mulig, og bli kjent med mulighetene. Det handler om å bygge et solid fundament, for da er det lettere å vite hva man skal gjøre for å skille seg ut. Det er i det hele tatt vanskelig å finne sitt eget uttrykk i dagens musikkbransje med så mange dyktige musikere, men alle har sin unike signatur. Du må bare fortsatte å jobbe og ikke miste trua. Når du søker penger, og får avslag, må du bare fortsette. Det er ikke alltid det går veien, og det er helt normalt.

 

I forkant av ArtEx fagsamling om øving intervjuer vi talenter fra våre ulike satsinger om øvingsrutiner. ArtEx er et talentprogram etablert av Talent Norge , Sparebankstiftelsen DNB, Kunsthøgskolen i Oslo, Den norske filmskolen på Lillehammer og Norges musikkhøyskole. Programmet skal ivareta kunstnere på høyeste nivå på tvers av sjanger innen utøvende kunstfag og film. Tilbudet er kunnskapsbasert, og går over to år med individuell oppfølging av coach, 8 fagsamlinger, nettverkssamlinger, personlig mentorering og veiledning.

Talent eller prosjektleder i en av våre satsinger? Meld deg på Talent Norges fagsamling om øving her!


ArtEx Fagsamling: Kunsten å leve av kunsten

Talent Norge, Fabelaktiv, og Talent Innlandet inviterte til en åpen fagsamtale om økonomi og kulturarbeid.

ArtEx Fagsamling: Kunsten å leve av kunsten
14. juli 2024

– Mentorskapet utvider definitivt horisonten min

ArtEx-deltager Mark Tholander utforsker hva som ligger i begrepene familie og fellesskap. I en eksperimenterende fase av kunstnerskapet får han råd fra mentorene Haeju Kim og Ed Atkins.

– Mentorskapet utvider definitivt horisonten min
12. juli 2024

Møt ArtEx deltager Julian Juhlin

Som kunstner bruger jeg iscenesættelsesgreb, jeg har lært fra arbejdet med teater, til at skabe en slags teatralsk billedkunst.

Møt ArtEx deltager Julian Juhlin