Kunsten å lage kaos

Det er på ingen måte dagligdags kost at vi overværer samtale om talenter som slår til etter sin død. Mens regnet sildrer nedover de store vinduene til kafeen på toppen av Markveien har vi altså havnet der. 

– Noen blir oppdaget først etter at de er døde, utbryter regissør Rikke Gregersen. En liten time tidligere kom hun og skuespiller Sarah Francesca Brænne inn den knirkete døren til kafeen. Begge to med regn i luggen, begge to kinoaktuelle med spillefilmen «Suser av gårde». 

Den berømte indre driven

Men det er ikke her vi begynner samtalen om filmen med tittel inspirert av deLillos-klassikeren med samme navn. Det er Agnes. Dette kunstneriske kaoset av en hovedperson.

– Hvem er hun?

– Agnes vil gjerne bli musiker, og har mange ideer men har ikke tatt noen valg eller aktive steg for å oppnå drømmen, forteller Sarah Francesca Brænne om den rotløse musikeren hun gestalter i filmen.

– Ja, hun tror suksessen skal skje organisk. At hun kan sitte rolig i båten, og at alt bare kommer til henne, forteller filmregissør Rikke Gregersen om den unge musikeren Agnes, som er i slutten av 20-årene og i evig runddans med av-og-på-fyren Daniel.

Vi har alle kavet litt rundt i livet, også Brænne og Gregersen. Praten handler derfor i aller høyeste grad om filmen, men også om det vanskelige i å komme dit at man får gjennomslag som kunstner. Mangler hovedpersonen egentlig det giret? Og hvor avgjørende er det å ha en drive?

– Agnes mangler en drive. Samtidig kjenner jeg meg igjen i det sårbare i å stå der og si: «Hei, se hva jeg gjør.» Man tenker jo på janteloven og den plassen man tar opp, men selv om jeg mener at jeg fortjener den plassen, vil jeg ikke fremstå desperat, forklarer Gregersen.

– Det er kjempeskummelt å ta plass i dag også. Det har vi begge i oss, men vi har drive også, bryter Brænne inn.

– Jeg har ikke så mye drive.

– Du har fått til mye?

– Kommer og går litt, akkurat det der, ler Gregersen.

Panikk og psykologi

Drive eller ikke, begge har en tilknytning til Talent Norge. Brænne er med i det nåværende kullet i ArtEx, programmet for fremragende kunstnere. Gregersen på sin side var med i programmet Filmskapere i 2019.

Å finne sin vei som kunstner, håndtere motgang og bli kjent med egne grenser er vanlige utfordringer gjennom en kunstnerkarriere. Nettopp derfor har Talent Norge et populært tilbud om gratis coaching for deltakere i programmene våre. Brænne har benyttet seg av tilbudet, blant annet med Kéa Ostovany, head coach i Talent Norge.

– Hun er kjempegod og jeg fikk noen gode verktøy å jobbe med. Hun er som en «psykolog» for jobben min. Det er alt jeg har rukket å gjøre foreløpig, men jeg gleder meg til å delta mer, sier Brænne og forteller om en gruppechat blant ArtEx-deltakerne som hun følger med stor glede.

– Jeg var veldig ung, så min historie er at jeg ble spurt av Thomas Robsahm om jeg ville være med i Filmskapere. Jeg ble kjempeglad, fikk penger til å skrive og utvikle meg, men etter hvert fikk jeg panikk fordi jeg trodde jeg måtte levere et ferdig produkt, ler Gregersen, som heldigvis skjønte i tide at hun ikke trengte det.

I dag beskriver hun støtten fra Talent Norge tidlig i karrieren som en kjempeviktig del av utviklingen som filmskaper.

En heftig intervensjon

I en skjellsettende scene i filmen konfronterer vennene Agnes med kaoset og den manglende fremdriften. Scenen var såpass krevende at Gregersen måtte diskutere den med mannen sin, skuespilleren Steinar Klouman Hallert, som har en større rolle i filmen. 

– Steinar syntes det var vanskelig at karakteren hans skulle være så hard og konfronterende. Men det kommer fra et godt sted. Han synes hun klager over at hun ikke slår gjennom, men spørsmålet er om hun er villig til å gjøre noen grep for å endre det. Enten må du være fornøyd med å bo hjemme hos mamma, eller så må du gjøre noe, sier Gregersen.

– Det blir en intervensjon overfor et menneske som ikke har vært klar over at vennene opplevde henne sånn. De har sittet og holdt på dette, sett henne ta den offerrollen!

 Suksessvinduet

Filmen har blitt kalt et generasjonsportrett av ungdom på Oslo vest, der bemidlede unge har tid og råd til å leve seg inn i den lidende kunstnerrollen. Forskning viser også at det er et klasseskille innen kunst og kultur, og at det for mange er avgjørende å ha et økonomisk støtteapparat. Vi kommer inn på dette, men også på hvordan den uteblivende suksessen kan bli alle andres feil. At mange ikke vil være en «sellout», og at man har noen forestillinger om hva man er for god til å drive med.

– Finnes det et vindu der suksessen på en måte må skje?

– Man må jo ikke være kunstner, man må ikke være regissør og skuespiller, for mange tror jeg det er deilig å la være. Det er kjempegøy, men kan også være slitsomt, sier Brænne.

Gregersen er enig i at det kan være deilig å hvile i ideen om sitt eget talent og aldri få den motbevist.

– Det er mer behagelig å bli der. Et behagelig narrativ. Du har en forklaring på hvorfor du ikke har slått gjennom, det er det Agnes gjør i begynnelsen av filmen. Men det er viktig å la seg inspirere av andres seiere, la det være en positiv kraft, i stedet for å bli negativ.

Oppskriften for å lykkes

Mens amerikanske turister ramler inn døren med nesa ned i mobilen, spør vi om det finnes noe man absolutt bør gjøre for å lykkes som kunstner. Det er en klisjé at det bare er å holde ut, mener Gregersen, som har mer tro på at det handler om å jobbe med å utvikle seg. Samtidig innrømmer hun at det hjelper å ha fått en tidlig bekreftelse på at man er inne på noe:

– Det krever jo en stamina, for det blir vanskeligere og vanskeligere å stå på de bittesmå scenene mens andre lander livene sine. Det krever mye mot.

– Og det er jo tilfeldigheter også, at man treffer noe i tidsånden, supplerer Brænne.

Samtalen dreier inn på at man kan ha et talent uten å treffe tidsånden.

– For meg handlet mye om at de første kortfilmene gjorde det bra på festivaler. Hadde mye med flaks og timing å gjøre, sier Gregersen og får hjelp av Brænne:

– Og talent.

Ha, talent! Diskusjonen ved kafébordet dreier inn på at talent ikke har noen alder. At noen bærer det med seg hele veien, men ikke får vist det før de har jobbet i årevis. At det kommersielle gjennombruddet kommer når omgivelsene ligger til rette.

– Noen blir oppdaget først etter at de er døde, utbryter Gregersen.

– Oi, det var en deprimerende tanke?

– Egentlig litt hyggelig å tenke på det. Om det ikke gikk i dette livet, trenger det ikke å være kjørt.

Med koden "Suser" får du rabatt på alle Odeons kinoer som viser «Suser av gårde».

FAKTA 

Sarah Francesca Brænne

• Norsk skuespiller, født i 1992.
• Kjent fra «Nach», «Syk pike» og «Onkel Jens».
• Vant Amanda for beste kvinnelige birolle i «The Rules for Everything» i 2017.
• Spiller hovedrollen Agnes i «Suser avgårde».

Rikke Gregersen

• Norsk regissør, født i 1994 og oppvokst i Kristiansand.
• Har regissert «Basic Bitch», «Ida tar ansvar» og «Rekviem for Selina».
• Vant Student-Oscar for kortfilmen «De hensynsløse» i 2019.
• Debuterer som spillefilmregissør med «Suser avgårde».