Kaos og fellesskap i koronaens tid

Ubisse er i gang med å utforme forestillingen Chaos in the Box - hennes andre store prosjekt i TekstLab Inkubator, Talent Norges talentprogram for skapende kunstnere i det frie feltet. Under årets TekstLab-festival Glokale Stemmer i oktober vil publikum kunne oppleve utdrag av arbeidet med prosjektet, og Ubisse er også med på å utvikle en ny kollektiv forestilling i TekstLab i et tverrkunstnerisk samarbeid med Inkubator- kunstnerne Michael Aspli, Hanna Asefaw og Christian Beharie.

Den virkelige dansen
Ornilia Ubisse startet en disiplinert danseutdanning ved Escola Naciona de Dança i Maputo da hun var bare 11 år gammel, og hun kom til Norge fem år senere som danser i et samarbeidsprosjekt mellom ulike kunstinstitusjoner fra ulike land i Afrika og Norge. Hun videreutdannet seg ved Den norske balletthøgskole og The Anton Bruckner Private University for Music, Drama, and Dance, i Linz. I dag er hun fast danser i det østerrikske kompaniet Editta Braun Company, og hun er også med i norske Frikar. Gjennom TekstLab og Inkubator opplever hun muligheten til å utvikle sin egen kunstneriske stemme. 

– Å være med i TekstLab Inkubator har gjort det mulig for meg å våge og utforske den virkelige dansen som kommer fra innsiden av meg, som ikke bare er basert på tekniske ferdigheter. Jeg har alltid følt at teknikken bare er utvendig. Jeg er så trent til å bevege meg non-stop og det er veldig lett å bare fortsette og gi publikum det de tror de vil se. Men jeg har aldri egentlig danset fordi det bare skulle se vakkert ut, men på grunn av et sterkt behov for å kunne uttrykke meg. Det handler om å la materialet komme til meg, og å fordype meg i disse impulsene på en måte som skaper nye uttrykksformer, istedenfor å falle inn i innarbeidede vaner og dansen som en utvendig prestasjon, sier Ubisse.

Bevegelsesmessige transformasjoner
Med Chaos in the Box arbeider hun videre fra fjorårets solo-forestilling Rua 57 hvor hun med bakgrunn i minner fra oppveksten i Mosambik for første gang presenterte sitt helt unike bevegelsesspråk som koreograf og danser. Hoved-temaet for Chaos in the Box er bevegelsesmessige transformasjoner. Gjennom tre deler à 10-12 minutter, vil hun undersøke danseriske kvaliteter relatert til hennes opplevelse av korona-krisen og våren da alt stoppet opp, som etter hvert ble sammenfallende med politidrapet på George Floyd og black lives matter-bevegelsen. Hver del av forestillingen er basert på en setning som dansekunstneren går dypt inn i med kropp og pust.

– Jeg har alltid kunne tilhøre en slags form for «boks», som dansen, skolen, kirken eller taekwando. Men med korona-tiden forsvant disse strukturene og isteden oppsto en sterk usikkerhet knyttet til tidsperspektiv og kontroll. Jeg som alltid har vært så opptatt, hadde plutselig fri på ubestemt tid.  Jeg er som regel full av energi og pågangsmot på morgenen, men nå veide usikkerheten et tonn. Som danser er min jobb å dele det fysiske rommet med andre, det å berøre hverandre fysisk og bokstavelig talt kunne løfte hverandre er det sentrale, men nå var ikke det lenger mulig. Midt oppi dette kom sjokket da George Floyd ble drept, og frykten det utløste. Det har også ført til at jeg har blitt mye mer klar over rasistiske mekanismer i samfunnet. Dette materialet danner grunnlaget for den tematiske undersøkelsen i forestillingen, og det kaoset som oppsto både i hodet som tenkeboks, og i mangelen av en «boks» å høre til i. 

Genuint fellesskap
I Inkubator er det nettopp Ornilia Ubisses kunstneriske særpreg som er det sentrale, og hun opplever at TekstLab som scenekunstplattform tilbyr et reelt profesjonelt og menneskelig fellesskap som løfter.
– Det er krevende at folk alltid skal forme meg som danser, eller at jeg ikke passer inn i den rådende formen, og skal bevege meg sånn som noen andre ønsker. Som skolert danser, har jeg alltid formet meg etter andres kriterier, mens det å stoppe opp og følge det som er autentisk for meg, er den eneste måten å kunne skape noe genuint på, mener dansekunstneren.  

Ubisse opplever det også som veldig meningsfullt å arbeide som veileder for barn og unge i TekstLab gjennom ukentlige workshops i ulike lokalmiljøer i Oslo, som på Deichman Biblo Tøyen.

– Som veileder i TekstLab får jeg opplevelsen av genuint å dele med de unge. Det er helt unikt og en spesiell erfaring i en del av verden hvor sosial distanse på en måte er den vanlige omgangsformen, og hvor man ikke så lett deler det man drømmer om. Jeg tror det handler om en slags form for høflighet hvor man ikke vil bry noen andre. I TekstLab derimot er det et rom for aktivt å dele den sårbarheten vi alle har, og alle har en plass og en stemme og rett til å uttrykke seg kunstnerisk. Egentlig er det ikke slik at jeg lærer barna noe spesifikt, men vi deler fortellinger, tiden og rommet, og det mest interessante er egentlig hvordan det alltid finnes en gjensidig gjenkjennelse i alles historier. Ja, barna er mindre og yngre enn meg, men de har akkurat de samme utfordringene og håp som oss voksne. 

Og i disse dager gleder alle seg til å kunne klemme folk igjen og være frie til å delta fysisk i samfunnet igjen, forteller Ornilia Ubisse. 

Foto: Tale Hendnes
Tekst: Torunn Liven