Med kjærlighet for det tilgjorte

Av Johanna Holt Kleive

Han er maler, men jobber så å si aldri med lerretet. I stedet arbeider han med tekstiler, papp og alle mulige syntetiske materialer som ofte er lappet opp til en slags kollasj. Han bruker masse appliket-teknikker, fester fotografier, biter av servietter og andre typer objekter på dette improviserte lerretet. Et eksempel på et materiale som går igjen hos Henrik er imitasjonsskinn, som han bruker i disse store teppene. Et materiale som ofte blir sett på som annenrangs. (Nicholas Norton, kunstkritiker og skribent, "Camp som verktøykasse: materialbruken i arbeidene til Henrik Olai Kaarstein").

Norton og Kaarstein møttes første gang da Astrup Fearnley inviterte dem til å kalibrere i Plattform for ung norsk kunst og kritikk. Satsingen tok utgangspunkt i en modell hvor seks unge kunstnere ble koblet opp mot seks skribenter – og seks kunstsamlere. Kunstnerne laget verk til utstillingen, kunstskribentene gjorde en grundig drøfting av verkene, mens kunstsamlerne bidro med beløpet til støtte i arbeidet, og ble eiere av kunstverket i etterkant. 

Kaarstein arbeider innenfor visuell kunst, og er kjent for sin bruk av tekstiler og gjenstander fra hverdagen i abstrakte maleriske utforskninger. Han er utdannet ved Staatliche Hochschule für Bildende Künste – Städelschule i Frankfurt am Main, Tyskland, representert av galleriet T293 i Italia og kjøpt inn av Astrup Fearnley Museet.

Talent Norge tok en en prat med talentet om året som har vært - samt tilblivelsen av utsmykningsverket til våre lokaler.

Hva synes du om ideen å koblere kunstnere og skribenter sammen?

Jeg synes det var noe av det mest interessante med prosjektet. Jeg kjente ikke Nicolas fra før, og møtte ham for en blind date, hehe. Vi fikk raskt god tone, og en tillit til hverandre.

Norton tar i bruk begrepet Camp i kritikken av dine verk. Han refererer til Susan Sontag i et essay på slutten av 60-tallet, som beskriver det som en forkjærlighet for det tilgjorte og overdrevne, og også da gjenstander som kanskje ikke ellers ville vært assosiert med god smak. Kjenner du deg igjen i beskrivelsen?

Noe av det første vi diskuterte, var smak, stil og sånne ting. Jeg innså raskt at Nicolai satt på på en god del referanser jeg hverken var bevisst på eller kunne noe særlig om. Ordet Camp var det første han nevnte, og jeg synes det er et veldig interessant begrep, særlig sett i en historisk sammenheng. Jeg synes det stemte godt, og sa at han bare skulle kjøre på med denne tolkningen.

Sol og Vår i Januar. Foto: Christian Øien

Du jobber altså med tekstiler, papp og alle mulige syntetiske materialer som i følge Norton ofte blir sett på annenrangs. Hvor kommer denne fascinasjonen fra?

Jeg har alltid vært en samler. Gått og samla på alle mulige ting jeg kommer over. Jeg blir gira av å finne små ting - det ligger intuitivt hos meg, det å samle. Jeg finner ting på gata eller bare shopper objekter og materialer. Denne interessen ble desto sterkere i studietida.

I et tidligere intervju med Talent Norge snakker du om at du kommer inn i et kunstmiljø som er veldig profesjonalisert i studietida. På hvilken måte preget dette deg og din kunst?

Jeg ble først og fremst litt sjokkert over hvor ambisiøse og voksne folk var. Og på en måte, kanskje ikke frie på et vis? Misforstå meg rett. Det er bra med ambisjoner, men det var et voldsomt fokus på miljø, økonomi, og viktigheten av å gjøre ting riktig for å bli akseptert i bransjen. Jeg trivdes godt på skolen, men tenker nå i etterkant at det ble stilt veldig høye krav til det å skulle beherske miljøet. Det var viktigere enn noe annet, det å beherske kunstverdenen.

Behersker du kunstverdenen nå?

Nei, det gjør jeg ikke. Det tror jeg heller ingen gjør. Når det er sagt, setter jeg enormt stor pris på kontaktnettverket jeg fikk på studiet. Jeg liker å treffe mennesker og kollegaer jeg stoler på, og føre dagligdagse samtale om kunst. Vi stikker innom hverandres atelierer og drikker te.

Hvordan snakker du om kunst? Er du mest opptatt av stemninger, eller er du kanskje mer teknisk av deg?

Det er alltid lurt å beskrive hva man ser, på en eller måte. Det var sånn professoren vår alltid drev på: når noen av oss hadde laget noe, tilkalte han alltid en annen medelev og lurte på hva vedkommende så. Jeg tror det er viktig å bare starte på det fysiske, for å få en slags oversikt. Bare det å beskrive det man ser en veldig krevende øvelse, og nettopp derfor er det så viktig å gjøre det først.

Men du, hvorfor blir noen kunstnere tror du? Er det noen fellestrekk?

Det er vanskelig å si, men kanskje er det en nysgjerrighet og følsomhet?

Har du alltid vært følsom?

Ja, det har jeg. Jeg var pubertal hele barndommen, og det gav seg aldri. Jeg er pubertal enda, på godt og vondt. Jeg vil ikke skape noen kunstnermyte eller noe sånn, men det er klart det hjelper å ha et uttrykksbehov, og en slags oppriktighet i dét.

New Promises" på c-o-m-p-o-s-i-t-e. Foto: Hogard&Vanoverscelde

Utsmykningsverk og paneldebatt

Om en drøy uke står utsmykningsverket ditt og pryder Talent Norges vegger. Kan du fortelle litt mer om tilblivelsen av verket?

Vi endret litt på ordningen fordi arbeidene på Astrup Fearnley var så store i formatet. Jeg foreslo at jeg heller kunne lage et utsmykningsverk til Talent Norges lokaler, siden jeg så at de mangla noe borti der. Det synes de var en god idé.

Ser vi innslag av “camp” i utsmykningsverket?

Ja, det er ganske tydelig at dette verket dreier seg rundt samme fargepalett og syntetiske materiale. Maleriene er ganske organiske formmessig. På Astrup Fearnley brukte jeg en del blomster fra servietter, og her har jeg brukt abstraherte blomstermotiver. De er ganske fargefulle, og veldig forførende på ett vis.

Forførende?

Ja, jeg synes de er litt forførende, hehe. De er kanskje litt flørtende. Jeg liker når ting … skjer… Jeg dras mot en slags energi i helheten, hvis du skjønner. Den energien forsøker jeg å fange klart og tydelig.

Du skal også delta i en paneldebatt tidligere på dagen. Hva kan vi forvente oss tematisk?

Det har jeg ikke helt klart for meg enda. Jeg er ganske spent, og har ikke holdt foredrag siden jeg gikk på skolen. Men det er en del unge folk både i panelet og blant publikum, og jeg tenker det blir naturlig å snakke om da jeg selv var ung, og hvorfor jeg valgte kunst og slike ting. Når det kommer til den faglige biten, er jeg litt mer bekymret. Jeg synes folk mener litt for mye i dag. Jeg synes “jeg vet ikke” er et godt svar på mange spørsmål. Det er helt fair.

Verket som avdukes 16. juni skal henge i Talent Norges lokaler i tredje etasje på Sentralen. Vernissasjen skjer i forbindelse med avslutningen på fagsamlingen i ArtEx om kunstnerisk stemme. Vernissasjen er åpen for alle. Les mer om satsingen her!