– Mentorskapet utvider definitivt horisonten min

Tekst: Lene Christensen      Foto: Agnete Brun  

Danske Mark Tholander er utdannet ved Det Jyske Kunstakademi i Århus, og har siden jobbet mye med videoinstallasjoner og animasjonsteknikker. Stadig oftere trekker han inn andre sjangre og kunstnere i verkene sine.

- Å samarbeide har blitt mer og mer viktig for meg, sier Mark, som bor i København.

Som en av ti deltagere i ArtEx´ 2023/2024-kull, så drar han nytte av Talent Norges brede nettverk.  

- Å være med i ArtEx betyr mye for meg i min praksis akkurat nå. Å møte den norske kunstscenen, det er jo en kjempegave.  

Mentorskap og nettverk

En viktig del av ArtEx er mentorprogrammet, hvor erfarne bransjefolk deler raust av sine erfaringer med deltagerne. For Mark betyr det jevnlige samtaler med seniorkurator ved Singapore Art Museum, Haeju Kim, og kunstneren Ed Atkins.

Mark møtte Haeju Kim for første gang i Seoul i Sør-Korea, hvor han blant annet har arbeidet med en soloutstilling på utstillingsstedet «This is Not a Church».

- Haeju kan hjelpe meg med hvordan man kobler seg på den internasjonale scenen. Hvordan man finner nye aktører, samarbeidspartnere, institusjoner og slikt. Hun har et veldig stort internasjonalt nettverk og kjenner mange kunstnere, forteller Mark.

Fra en kurators ståsted, beskriver Haeju mentorskapet som «en verdifull research-mulighet».

 – Vi blir vanligvis kjent med en kunstner gjennom utstillingsprosessen, men mentorskap kan være en måte å engasjere seg med kunstnere og deres arbeid, og fremme meningsfulle samtaler. Det er også en prosess med gjensidig læring, sier Haeju.

Holder kontakten videre

Haeju ser på mentorskapet som en dialog mellom en kurator og en kunstner, hvor hun kan observere arbeidet og utstillingene, og «gi tilbakemeldinger som forhåpentligvis vil være nyttige for kunstneren å reflektere over når de går videre til neste prosjekt».

– I tillegg vil jeg skrive en kort anmeldelse av utstillingene hans for å oppsummere tankene mine, som kan tjene som en oversikt over dette mentorskapet for oss begge. Jeg håper alt dette vil ha en positiv innvirkning på Mark.

– Hva er viktig for deg i denne rollen?

– Å være ærlig med kunstneren om mine inntrykk av hans arbeid og utstillinger, og prøve å finne de relevante spørsmålene å stille. Selv om dette programmet har en bestemt tidsramme, vil jeg fortsette å følge opp arbeidet hans etterpå. Jeg håper vi holder kontakten utover dette programmet og fortsetter samtalene våre når det er mulig, sier Haeju.

– Hver gang jeg kommer over et relevant prosjekt eller person å introdusere ham for, vil jeg gjøre det.

De vanskelige valgene

Kontakten med Ed Atkins begynte med at Mark så «et vilt, fantastisk teaterstykke» på Teater Republique i København. Forestillingen «Sorcerer» var et samarbeid mellom kunstneren Ed Atkins og den amerikanske poeten Steven Zultanski.

- Ed er en mentor som går mer på kunstnerisk produksjon. Han har primært arbeidet med film tidligere. Selv er jeg interessert i hvordan man går fra film til å arbeide med filmspråket på teateret. Så jeg følte at Ed var en naturlig person å snakke med om hvordan man som kunstner jobber videre med nye medier, sier Mark.  

Ed trekker frem hvordan Mark var så interessert i «å snakke om særegenhetene ved å produsere teater, som en som tilsynelatende kommer fra samtidskunst - noe jeg har tenkt intenst på». Dessuten ble han fascinert av hvordan Mark ville «teatralsk tilpasse videoinstallasjonene sine, i stedet for å produsere eksklusivt for teatret».

– Jeg kjente igjen, men klarte ikke helt å følge metodene hans, estetikken hans, konseptene hans - hva han ville, sier Ed, og beskriver denne «fruktbare forvirringen» som veldig spennende.

Mark synes det er «riktigt fedt» å snakke om hvordan Ed tar valg underveis.

– Han har også stått med alle sine tvil og spørsmål, sier Mark.

Ed forteller at han ønsker å hjelpe Mark til å forstå betydningen av valgene sine, og bli begeistret for arbeidet.

- Til syvende og sist vil jeg foreslå en eller annen form for klarhet i avgjørelsen, sammen med det Mark ser ut til å virkelig ville ha, nemlig en produktiv, oppsiktsvekkende form for forvirring.

Utvider horisonten

Mark mener slike mentorskap kan bety mye for en kunstner i utvikling.

– Selv om praksisen min avhenger veldig av samtaler med andre, så kan den likevel føles ganske alene. Så det betyr mye å få innspill fra noen som har jobbet lenge og få andre vinklingene på det man driver med.

Mentorene hjelper ham med å utfordre seg selv.

– Det er godt å komme litt ut av denne komfortsonen som man kan ha. Et mentorskap er bra for å riste noen ut av boblen. Mentorskapet utvider definitivt horisonten min.

Blant de andre ArtEx-deltagerne møter han også folk med andre innganger til det å produsere kunst.

- Gjennom ArtEx blir man satt i forbindelse med forskjellige folk. Jeg lærer hvordan man tenker som musiker, og hvordan man tenker som koreograf og skuespiller. ArtEx er virkelig et godt forum for folk som ønsker å jobbe på tvers av flere forskjellige disipliner.

Utstilling i Aarhus

For tiden trekkes Mark mot å jobbe mer performativt, og han drives vel så mye av arbeidsprosessene som det endelige «resultatet». Fra 19. april til 30. juni står han og kunstneren Sophia Ioannou Gjerding bak utstillingen «Ensembles and Monsters» i Kunsthal Aarhus.  

- Det er en blanding av en installasjon og en performance, sier Mark. Flere andre kunstnere bidrar også inn i verket, blant annet en hyperpopmusiker og en mimer.

Gleden av å skape kunstopplevelser sammen med andre henger godt sammen med den røde tråden i arbeidet hans: Fellesskap.

- Verkene min handler veldig mye om ulike former for fellesskapsdannelser. Altså hva som binder folk sammen og hva som skiller folk fra hverandre, forklarer Mark.

Fellesskap utgjør en stor del av hverdagen vår, samfunnet vårt og den verden vi lever.

- Det er noe som for mange forstås på en positiv måte, men fellesskap kan ha ganske mange dimensjoner. 

Mentor Haeju Kim ble fascinert av Marks “bekymring for fellesskapene og hvordan han demonstrerte dette gjennom en unik komposisjon av bilde, lyd og bevegelse».

– Han stiller spørsmål ved strukturen i fellesskap, former for samling og betydningen av samvær, noe jeg synes er høyst relevant i dagens destruktive samfunn. Jeg verdsetter også hans bruk av absurditet og humor, som kan tjene som kritiske verktøy for å utforske slike emner, sier Haeju.

Hun synes det er fint at ArtEx-programmet også tar inn kunstnere som ikke er fra Norge.

- Fordi vi til syvende og sist alle drar nytte av kunstnernes tenkning og praksis, uavhengig av landegrenser.

Den kompliserte familien

Mark er interessert i alle former for relasjoner, men særlig familien. Dette er også sentralt i utstillingen i Aarhus.

– Familiebegrepet har virkelig mange nivåer, fra hverdagslige gjenkjennelige situasjoner til strukturelle ideer om hvordan samfunnet skal henge sammen. Det er en personlig og en politisk dimensjon på samme tid. Dette gjør det veldig interessant for meg å undersøke og lage verk som kan få oss til å reflektere mer over hva man forstår med «familier» og «samfunn» – og hvordan det knytter seg til et «oss» og et «vi».

Mark forklarer at selv om det personlige ikke er hovedpoenget med verkene, så bruker han sin egen livserfaring for å trigge noen tanker hos publikum.

– Jeg håper virkelig at jeg lager et verk som kan få folk til å reflektere over hva fellesskap er.

- Hva betyr fellesskap for deg, da?

- Vel, jeg vet faktisk ikke. Det er et veldig godt spørsmål. Jeg er veldig nysgjerrig på det. Det er litt av et livsspørsmål. Jeg prøver egentlig å finne ut hvordan jeg best kan eksistere i verden. Det er et stort spørsmålstegn for meg. Det er nok derfor jeg lager verkene mine.