Møt ArtEx deltager Azar Ebrahimi

Navn: Azar Ebrahimi

Alder: 35

Bosted: Oslo

Kunstfelt: Film (dokumentar)

Program: ArtEx

Hvor lenge har du holdt på med din kunstform?

Jeg lagde min første dokumentarfilm i 2014. 

Hvordan startet det?

Hvis vi tenker på historiefortelling i bredere forstand, begynte det hele da jeg og bestevenninna mi bestemte oss for at vi skulle åpne et barnebibliotek - med egenskrevne bøker. Vi var omtrent ti år gamle. Bøkene ble illustrert og skrevet for hånd. Det ble kanskje ti-femten historier til sammen, før oppmerksomheten penset over på noe annet. Barnebiblioteket forble uåpnet. Men historiene fins kanskje på et loft i Trondheim!

Åtte år senere studerte jeg film, teater og TV i England. Jeg gikk så rett fra studier til nyhetsjobb i NRK, og etter omtrent fire år begynte jeg å lage dokumentarer for kringkasteren. 

Hva ønsker du å oppnå med kunsten din?

Dokumentarfilmen er for meg en unik og livsviktig måte vi mennesker kan få dyp kontakt med andre menneskers liv eller prosesser i samfunnet, som vi normalt ikke ville hatt tilgang til. Vi utvider våre egne, personlige universer.

Denne muligheten til å oppleve noe utenfor eget ekkokammer, håper jeg så vil endre seeren på et vis. Kanskje blir de så berørt at de gjør nye refleksjoner og tar nye livsvalg? Uansett - jeg tenker at gjennom en dypere forståelse for andres liv, blir vi selv mer empatiske mennesker. Vi må være snille med hverandre, for alle er like mye verdt. 

Hva kjennetegner kunsten din?

En nysgjerrighet for hvordan både mennesket og samfunnet er skrudd sammen. Å åpne opp lukkede rom eller tabubelagte følelser. Aller helst følger jeg en eller flere underdoger med store ambisjoner. Om det så er psykisk syke som vil bli frisk, unge politikere som vil endre verden eller klimaaktivister som vil stoppe oljeleiting. Bare for å nevne noe. 

Hva liker du best med programmet du er en del av?

Det beste med ArtEx for meg, har vært å være del av et fellesskap hvor det er helt selvfølgelig å tenke stort. Uansett hvilken kunstform deltakerne utøver, sitter alle med ambisjoner og en trang til å uttrykke noe som utfordrer både dem selv og publikum. Det å få innblikk i andres kunsteriske prosesser er utrolig berikende. Det har både inspirert meg til å tenke nytt, og gjør meg modigere når jeg ser hva andre våger. Ikke minst har jeg satt stor pris på samlinger og en-til-en-møter der vi deler seire, avslag, tvil og drivkraft om hverandre. Selv om vi står i individuelle forløp på hver vår kant, er vi sterkere sammen. 

På hvilken måte har det bidratt til din kunstneriske utvikling?

Tida sammen med mentorene og de andre deltakerne i gruppa mi, har gjort at jeg tør å tenke både stort og bredt om resten av min kunstneriske utvikling - og at jeg gjør det med større selvsikkerhet!

For å være ærlig, sitter det langt inne å kalle meg selv «kunstner» - for jeg har «vokst opp» og produsert i et journalistisk miljø, hvor kunstneriske kvaliteter oppleves mindre viktige.

Men det er ikke så viktig hva en kaller seg selv, eller hvilken leir en tilhører. Jeg har en utrolig sterk fortellertrang, som jeg opplever må uttrykkes på mange forskjellige måter. Nå vil jeg styres mer av intuisjonen og nysgjerrigheten min, enn av hva andre synes er riktig, viktig og «kred». 

Hva inspirerer deg?

Jeg inspireres av så mye forskjellig, men kanskje aller mest av andres mot, folk som staker ut sin egen vei, tør å mislykkes og reiser seg igjen etterpå. 

Hvordan motiverer du seg selv?

Drivkraft og motivasjon har jeg heldigvis fått utdelt store mengder av. Det å være hardtarbeidende er en verdi jeg har med fra oppveksten. Utfordringen har i større grad vært å tørre å gi seg selv tid til å ta et steg tilbake og reflektere, uten å føle på dårlig samvittighet for at jeg ikke «leverer» nytt innhold.

Men jeg tenker det er viktig å både ta omveier og stoppe opp i blant. Jeg øver meg på å ikke føle at det er «feil». 

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

Dette er vanskelig å svare på, for det kommer helt an på hvilken fase i en produksjon jeg er i. Det er ingenting som er vanlig eller uvanlig. Når jeg ikke er ute på opptak eller gjør research i felt, så arbeider jeg fra det fine kontorfellesskapet til Mikrofilm i Oslo. 

Hva er din beste kunstopplevelse?

Det er helt umulig å trekke frem en opplevelse som har vært «best», men jeg hvis jeg skal være tro mot intuisjonen og nevne noen av de opplevelsene som først dukker opp i hodet så må det være: - Solaris korrigert med Ane Dahl Torp på Det Norske Teatret - Röyksopp og Robyn sin felleskonsert på Øyafestivalen i 2014 - Første gang jeg så The Matrix, da jeg var 10 eller 11. Anse disse som deler av en toppliste som inneholder veldig, veldig mange flere kunstopplevelser. :) 

Hvem er dine kunstneriske forbilder?

Jeg ser opp til veldig mange, ikke minst de andre deltakerne i ArtEx-kullett mitt. Min mentor Margreth Olin må også nevnes. Husker fortsatt godt da jeg så Ungdommens råskap da jeg var 15. Ærligheten og sårbarheten i prosjektet gjorde sterkt inntrykk på meg. 

Hva legger du i ordet talent?

For meg er talent en kombinasjon av trangen til å uttrykke noe og gjennomføringsevne. 

Hva har det betydd for deg å være med i ArtEx programmet og Talent Norges nettverk?

Jeg ble tatt opp i ArtEx-programmet kort tid etter jeg hadde sagt opp jobben min i NRK, etter å ha vært der i over et tiår. Jeg sluttet fordi jeg tror jeg må utsette meg selv for ulike miljøer og rammer, hvis jeg skal nå mitt potensiale som historieforteller.

Det har vært veldig rart å være utafor den veletablerte og vellykkete institusjonen som NRK jo er. Plutselig skal jeg stå på egne bein, og det er ganske skummelt.

Men gjennom nettverket, mentorer og coaching i ArtEx, får jeg stadig påfyll av mot og inspirasjon til å stå i det å være frilans, og ikke minst å tro at jeg har en egen stemme som er verdt å utvikle. I tillegg har jeg satt veldig pris på å være del av et tverrfaglig kunstnerisk miljø, for det har åpnet øynene mine for alle de ulike måtene man kan uttrykke seg på. Jeg ser for meg å drive med dokumentarfilm «for alltid», men kanskje kan fortellertrangen min også uttrykkes på andre måter? 

Hva holder du på med nå for tiden?

Akkurat nå utvikler jeg et par dokumentarprosjekter, skriver på et kortfilmmanus og et skjønnlitterært prosjekt. Fra høsten begynner jeg på mastergrad i konseptuell dokumentarregi ved Filmskolen, og ønsker å bruke studiet til å utvikle meg videre som historieforteller og dokumentarskaper. 

Foto: Agnete Brun