Nye forbindelser for Mariko Miyata-Jancey i TekstLab Inkubator

Mariko har vært med i TekstLab Inkubator siden 2016. Her har hun videreutviklet sitt eget uttrykk som kombinerer bevegelse med egen tekst, i intime forestillinger som undersøker eksistensielle forhold og relasjonen mellom det personlige og det private, også i tilstedeværelsen sammen med publikum. Dette har vært hennes overbyggende kunstneriske interesse i hele programperioden der hun har utviklet prosjektene «Røtter, greiner og nye kvister» (2016), «Litt bortover i tiden» (2017) og «En undersøkelse av nærhet» (2018). Spesielt i det siste prosjektet har hun ønsket å gå enda dypere inn i relasjonen mellom det private og det personlige i forholdet til tilskuerne.

Gjennom Inkubator har Mariko fått tilpasset støtte til sin kunstneriske fordypning og produksjon med tilgang til studio og prøverom, veiledning av anerkjente kunstnere, teknisk veiledning og teknikk, samt visningsmuligheter på Scratch kvelder i Oslo, Tromsø og Trondheim, i tillegg til årlige visninger på TekstLab Scratch Festival på Dramatikkens Hus eller Sentralen. Mariko medvirket i visning av «Det usagte, de uhørte» av Shanti Brahmachari under Ferske Scener på Hålogaland Teater i 2016.

Mariko har i Inkubator hatt veiledning og workshops med kunstnere som Janne-Camilla Lyster, Terje Tjøme Mossige, Ole Jørgen Løvås, Melanie Fieldseth, Cecilie Lindeman Steen og Shanti Brahmachari. Etter en veiledet bevegelse- og skriveøkt i Inkubator skrev Mariko teksten «Etter bevegelsen» som ble antatt til Journal for Ny Dans #5, som publiseres i disse dager.

Som en del av programmet, fikk Mariko reisestipend til studieopphold i Kyoto, Japan.

–Jeg har alltid vært interessert i tekst, og hadde behov for å ta i bruk tekst i dansen, samtidig som jeg følte meg låst av den. Gjennom TekstLab har det vært mulig å gå videre inn i det tekstlige, og under oppholdet i Japan ble dette klarere for meg, sier Mariko.

I prosjektene hun har utviklet i Inkubator har hun vært opptatt av å skape rom på scenen med bevegelse og tekst som publikum kan bli dratt inn i. 
–Jeg vil utvide stedet og tiden i en forestilling så ting som har vært eller skal komme, blir levende for publikum, slik at de blir transportert til andre steder og andre steder flyttes inn på scenen.Jeg ønsker å undersøke grensene mellom det private og det personlige og vil jobbe tematisk med det nære og det familiære. Jeg arbeider også direkte med relasjonen til publikum, og dialogen med verden gjennom møtet med publikum fra scenen, sier Mariko.

Gjennom TekstLab har Mariko jobbet som veileder ved mottaksklasser, på Scratch-kvelder og med TekstLab Unge Stemmer. Hun har også vært utøver i den performative workshop’en TekstLab InterAkt i Den Kulturelle Skolesekken i Asker i årene 2017-2019.

Røtter, greiner og nye kvister (2016)
Et prosjekt om forholdet til kropp og identitet basert på egen erfaring med å være ung og gravid som scenekunstner. TekstLab Scratch Festival, Dramatikkens Hus i oktober 2016.

Litt bortover i tiden (2017)
TekstLab Scratch Festival, Dramatikkens Hus i oktober 2017.

Utdrag fra «Litt bortover i tiden»:
«Jeg flytter hånden min, bare litt, litt bortover i tiden, og dere følger meg. Noen av dere som leser dette, kommer til å møte meg i slutten av oktober, under festivalen. Det øyeblikket vi skal dele da, er ennå langt unna. Det kommer til å romme dette øyeblikket, det nået hvor jeg sitter og skriver dette, og det nået, som er mens dere leser dette.
Øyeblikket der fremme, i min visning, rommer det som har vært og det rommer det neste, og jeg kan vel flytte meg i historien, kan jeg ikke? Jeg kan vel utvide tiden, danse rundt den? For det er min visning og dere er invitert inn, men alt er i min makt, og jeg bøyer tiden som den alltid bøyer meg. Jeg kan endelig fokusere, på å bare flytte hånden min, bare litt, litt bortover i tiden, og dere følger meg.»

En undersøkelse av nærhet (2018)
«En undersøkelse av nærhet» prøver å sirkle inn et forslag på hvordan kunst kan bevege oss et steg videre som mennesker, ved å benytte seg av potensialet i det menneskelige møte mellom kunstner og publikum. Under dette menneskelige møtet i scenekunst, ligger spørsmål blant annet om hvem vi er som mennesker, og hvordan scenekunstens elementer kan bevege publikum og utvide deres erfaring av verden.
TekstLabs jubileumsfestival «Glokale stemmer», Sentralen i oktober 2018.

Deler av teksten er basert på Torunn Livens intervju av Mariko i TekstLab Jubileumsmagasin 2018, Glokale Stemmer. Intervjuet i sin helhet kan leses her.

Les mer om talentsatsingen her.