Presenterte soloprosjektet «Rua 57» under TekstLabs jubileumsfestival
16.05.2023 / Under festivalen «Glokale stemmer» presenterte TekstLab Inkubator-deltaker Ornilia Ubisse sitt soloprosjekt «Rua 57». Nå er hun, sammen med Mariko Miyata Jancey og Christine Vik Bratvold, aktuell med turné i Den Kulturelle Skolesekken i Asker med den performative og interaktive workshopen TekstLab InterAKT.
Her er et utdrag fra Ornilia Ubisse sitt intervju i TekstLabs jubileumsmagasin. Hele intervjuet finner du i jubileumsmagasinet, som kan plukkes opp på blant annet Sentralen og Deichmans filialer: Tøyen, Furuset, Stovner og Hovedbiblioteket.
«Å danse sitt liv»
Ornilia Ubisse (29) var bare 11 år gammel da hun startet en disiplinert danseutdanning ved Escuela Nacional de Danza i Maputo. Men gjennom arbeidet med TekstLab, er hun klar for å dele sitt helt eget uttrykk som dansekunstner gjennom soloforestillingen «Rua 57».
– TekstLab har gitt meg en helt annen selvtillit og styrke i forhold til å kunne akseptere og formidle det jeg bærer på som danser. Det er en stor gave for meg som har denne kombinasjonen av mye teknikk og disiplin, og et sterkt formidlingsbehov. Jeg har alltid følt at teknikken bare er utvendig. Jeg har aldri egentlig danset fordi det bare skulle se vakkert ut, men på grunn av en sterk stemme i hjertet, forteller Ornilia Ubisse.
En gave i Oslo
– Det er en stor gave at TekstLab ventet på meg i Oslo, ti år etter at jeg først kom til Norge. Mange danser i veldig mange år, men uten å ha muligheten til å gå dypere inn i sitt eget materiale som kunstner. Før jeg begynte å arbeide med TekstLab, hadde jeg ikke de nødvendige verktøyene til å bevege meg videre dit jeg skulle rent kunstnerisk, og jeg var nok heller ikke moden for det. Jeg leter fortsatt etter å forløse mer kunnskap og selvdisiplin som jeg har akkumulert, med all den selvkritikken det også innebærer, men TekstLab har gjort det mulig for meg å våge. For meg har det alltid vært slik at den virkelige dansen, uavhengig av tekniske ferdigheter, foregår på innsiden av meg, og derfor har jeg ofte følt meg annerledes som danser.
Tid og pust
Forestillingen «Rua 57», henter sitt navn fra familiens adresse i Maputo, i en enorm leilighet som moren hadde kjøpt som resultat av mye hardt arbeid. 11 år senere reiste Ubisse tilbake dit for første gang, og fant et materiale hun måtte ta tak i kunstnerisk.
– Jeg har så mange gode minner derfra, med masse sang og lek og mennesker på besøk, og jeg vil gjerne gjenskape den stemningen i abstraksjoner på scenen. Men det er nok også en ganske mørk forestilling, som handler om det å velge bort noe man er utrolig glad i.
Tid er en sentral dimensjon, gjennom elementene rytme, tempo og intensitet, fortalt i bevegelsesmateriale relatert til grunnleggende, beskyttende kroppslige funksjoner som det å puste, å riste og å gynge.
– Pusten er en gigantisk gave, som vi som regel tar for gitt, jeg vil vise den takknemlighet og gi den plass. Kroppen har en fantastisk intelligent kompleksitet. Mine minner tilhører ikke meg, det er kroppen som selv velger hva den vil huske og hva som skal gå i glemmeboka.
Les mer om talentprogrammet TekstLab her.
Foto: Tale Hendnes