– Prosentfordelingen mellom kvinnelige og mannlige dirigenter er patetisk, rett og slett

Hva gjør du i Norge?
– Jeg er mentoren til syv talenter for en helg. De var på konserten jeg dirigerte med Oslo Filharmoniske Orkester og så har jeg jobbet med dem over to dager. Det er fem norske dirigenter, en svenske og en italiener i programmet, som er i regi av Dirigentløftet. Alle skal dirigere en konsert på Operaen, så jeg har vært med dem på øvinger, kommet med innspill og hjulpet dem med teknikken, slik at de oppnår det de ønsker fra orkesteret. Jeg gleder meg veldig til å se dem. Jeg skal ikke dirigere, men bare se på som publikummer, det blir spennende!

Hva tenker du om Talent Norges dirigentsatsing?
– Dette er en viktig satsing som kommer til å være på radaren til mange land. Det er viktig å ta vare på og bane vei for sine unge dirigenter. Det er et ganske unikt program.

Hvor lenge har du dirigert?
– Jeg har vært dirigent i 12 år, men jobbet profesjonelt de ti siste årene.

Da må du ha vært veldig ung da du begynte, med tanke på at du bare er 31 nå? Er det vanskelig å oppnå autoritet hos orkestre som ung dirigent?
– Ja, jeg var bare 19 da jeg begynte. Karrieren min kickstartet da jeg vant en konkurranse i København i 2009. Etter det gikk jeg rett til 16 konserter med skandinaviske orkestre, blant annet med Oslo Filharmoniske, derfra har ting gått slag i slag. Det var helt fantastisk å få så mye erfaring så raskt, det er jo det mange unge dirigenter i dag mangler. Jeg opplever ikke nødvendigvis at det er så vanskelig å få autoritet, man må tenke på at det er en rolle du er der for å gjennomføre. Så lenge du viser respekt til alle musikerne, men samtidig gjør jobben du er der for og leverer meningene dine på en respektfull måte, går det stort sett veldig bra! Men det er klart, jeg har fått kommentarer fra musikere på at jeg minner dem om barnebarna deres. Da gjelder det å vise at du kan faget ditt, uten å være for eplekjekk. Det er en hårfin balanse.

Har du hatt noen dårlige opplevelser så langt i karrieren?
– Ja, jeg har hatt to ubehagelige opplevelser. Det handler stort sett om enkeltmennesker som man får en klinsj med. Da kan det føles litt som olje og vann. Det er ikke en morsom opplevelse, men det er enormt lærerikt. Alle dirigenter møter nok på et par sånne hendelser i løpet av karrieren.

Hvordan opplever du dirigentrollen i dag?
– Tidligere var det å være dirigent litt det samme som å være en ikke-politisk diktator. Orkesteret fikk ikke snakke, og du bestemte hver minste detalj, helt ned til hva musikerne skulle ha på seg på scenen. Sånn er det heldigvis ikke lenger, nå er det mye mer et samarbeid med musikerne. Men det er en intellektuelt og fysisk krevende jobb som baserer seg mye på psykologi.

Du nevner at det var annerledes før. Det er ingen hemmelighet at det tidligere har vært en veldig skjev kjønnsfordeling i dirigentyrket. Hvordan opplever du det i dag?
– Prosentfordelingen mellom kvinnelige og mannlige dirigenter er patetisk, rett og slett. Vi har alt for få kvinnelige dirigenter - men vi er på vei i riktig retning. De siste ti årene har det vært en eksplosjon av kvinnelige dirigenter, men det betyr ikke at det er mange. I en ideell verden er det helt jevnet ut og helt irrelevant om det er en mann eller dame som står og dirigerer. Jeg tror vi kommer til å komme dit, men det går sakte og vil nok ta sikkert ti til tjue år til før vi klarer å jevne ut kjønnsforskjellene.

Tror du det fortsatt finnes fordommer mot kvinnelige dirigenter?
– Jeg tror ikke noen gjør det med vilje, men det er nok en del musikere som har en innebygd tanke om at de ikke vil ta ordre fra en kvinne, dessverre. Jeg har sett flere evalueringer fra orkestre på kvinnelige dirigenter som har vært veldig urettferdige. Det virker ikke som det er bevisst, men at det ligger en tanke der om at det er vanskeligere å få ordre fra damer. Det er dette som må snus, og som er i ferd med å snus, med imponerende kvinner, som for eksempel norske Tabita Berglund!

Foto: Caroline Roka