Skisserer den optimale forhistorien

Alf Richard Kraggerud presenterer teorien om den optimale forhistorien til morgendagens musiker, og hvordan man kan realisere denne. 

I «Et optimalt utdanningsløp for instrumentalister», en veiledning utviklet av Senter for talentutvikling Barratt Due, prøver man på nettopp dette.
NB! Du kan laste ned hele veiledningen nederst i artikkelen.

Morgendagens musikere i fokus
Torsdag 3. oktober var representanter fra musikkinstitusjoner fra hele landet samlet i Oslo for å delta på seminaret «Morgendagens musiker – hva er det optimale utdanningsløpet?». Hovedforedraget, med samme tittel, ble holdt av fiolinist, pedagog og talentutvikler Alf Richard Kraggerud, som startet med å fortelle litt om bakgrunnen for at veiledningen ble til.

– Vi ønsker å bidra til at flere skal nå det nivået som etterspørres av høyere musikkutdanning, og vi vil at de som vokser opp i Norge skal ha en reell sjanse på det globale arbeidsmarkedet for musikere. Her mener vi det er et forbedringspotensiale som vi kan gjøre noe med. 

Ferdig med utdanning – klar for jobb?
De siste elleve årene har antallet instrumentalstudenter som tar en bachelorgrad innen klassisk utøvende musikk gått ned med nesten 20 % på landsbasis. Ifølge Kraggerud sliter flere av utdanningsinstitusjonene med rekrutteringen fordi nivået på søkerne ikke er godt nok, og at det derfor er viktig å se på hva som vil gjøre dem som vokser opp i Norge konkurransedyktige – ikke bare inn i høyere musikkutdanning, men ut av den også.

Hvilke barrierer står utdanningsmiljøet overfor som hindrer en positiv utvikling av musikktalenter? Noen av løsningene kan finnes ved å dele sine såkalte beste praksiser med hverandre for å komme fram til felles løsninger på utfordringene.

– Hvis vi greier å danne oss et mest mulig realistisk bilde av situasjonen i Norge i dag, kan vi også ta neste steg og jobbe videre med talentutviklingen, sier Kraggerud.

– Løsningen ligger ofte i samarbeidet mellom aktører og regioner, der fokuset alltid må være hvordan vi kan gi våre unge, talentfulle og entusiastiske musikere et bedre tilbud, forteller han.

Glød og entusiasme
Foredraget til Kraggerud tok utgangspunkt i et utkast til veiledning utarbeidet av Senter for talentutvikling, som ser på hvordan fremtidige profesjonelle musikers utdanningsløp burde se ut for å lykkes.

I veiledningen, kalt Et optimalt utdanningsløp for instrumentalister, blir vi presentert med en konkret og systematisk oversikt over det ideelle utdanningsløpet for profesjonelle musikere, fra før barneskolealder til de når høyere utdanning.

Utdanningsløpet er modul- og progresjonsbasert, og veiledningen kommer med anbefalinger innen hvert alders- og kompetansenivå for blant annet hvor mye det bør øves, hva slags samspill man burde fokusere på, hvordan knytte teori til praksis, valg av bi-instrument, og mengden egenøving som skal til for å lykkes og komme seg videre til neste modul.

I veiledningens innledning står det blant annet: «Hos en liten gruppe elever i eller utenfor kulturskolen er motivasjonen så stor og forutsetningene tilstede slik at de bør gis muligheter til å virkeliggjøre seg sitt potensial.» Kraggerud forteller om viktigheten av å fange opp barna som viser ekstra glød og motivasjon for å spille og lære om musikk, og hvordan man ved å fokusere på disse faktorene kan tilrettelegge for gode vekstvilkår for videre talentutvikling.

– Hvis vi kan matche entusiasmen og potensialet hos enkeltelever med et godt tilbud, så vil de vokse og vi kan bidra til å heve nivået for flere, sier Kraggerud. Han trekker frem viktigheten av at utdanningsløpet er fleksibelt og tar høyde for forskjeller i nivå, alder og potensiale.

Musikk kjenner ingen aldersgrenser, bare grader av kvalitet.

– Vi må jobbe sammen
Under foredraget presenterer Kraggerud flere konkrete forslag som kan bidra til å heve nivået til «morgendagens musikere». Blant annet blir forslaget om å øke øvingstiden til enkelteleven diskutert blant deltakerne på seminaret, og flere er enige om at så lenge innholdet i øvingstiden er målrettet og effektiv, så vil mer tid per elev være fruktbart for talentutviklingen. Samspill og opparbeiding av et fellesskap med andre musikere blir også trukket frem som en nivåhevende faktor, samt viktigheten av å lære elevene hvordan de kan koble teorien fra klasserommet til å spille musikk i praksis.

– Egen innsats og egenøving er selvfølgelig også en viktig del av den optimale forhistorien. Her er det vanskelig å si noe om hvor mye som er nok, men ifølge undersøkelser vi har sett på så øver profesjonelle musikere mellom tre og åtte timer målrettet hver dag, forteller Kraggerud. Han peker også på hvordan møter og samspill med forbildene sine kan hjelpe de unge musikerne å utvikle og heve nivået sitt.

Mange av deltakerne på seminaret er representanter fra kulturskoler fra ulike deler av landet. Et av poengene med seminaret er å utveksle erfaringer mellom regionene, se på de utfordringene og mulighetene som ligger til grunn for å kunne få til et felles optimalt system for utdanning av unge talenter innen klassisk musikk på et nasjonalt nivå. 

– Det vi snakker om her i dag er ikke hvor vi er nå, men hvor vi skal nærme oss, og kanskje en dag også komme til. For at vi skal klare det må denne tankegangen bli felleseie, og vi må jobbe sammen for å komme dit, sier Kraggerud.

Samarbeid mellom ulike musikkutdanningsinstitusjoner er viktig for utviklingen av et optimalt utdanningsløp for morgendagens musikere i Norge, mener Alf Richard Kraggerud. 

– Big hairy goal
Kraggerud sier selv at systemet de har tegnet opp kan være ambisiøst, men det er vel derfor det også har blitt kalt et optimalt utdanningsløp. Flere av seminardeltakerne var positive til det foreslåtte systemet, men om det er realistisk å få til er det flere som setter spørsmålstegn ved.

Fiolinist iblant annet Oslo Strykekvartett og Det Norske Kammerorkester, Liv Hilde Klokk, mener noen av utfordringene ved å få implementert et slikt system kan være knyttet til de ulike musikkmiljøene som finnes i Norge.

– Jeg tror det er viktig å utvikle en forståelse og en kultur for å drive med musikk på dette nivået i distriktene. Når man arbeider med talentutvikling og nivåheving på et nasjonalt plan, må man ikke bare se på utøverne, men også kulturbrukerne i de miljøene man arbeider mot, sier Klokk. Hun mener flere av faktorene for nivåheving Kraggerud tar opp er viktige: - Men det blir til slutt et politisk spørsmål om hvordan man skal prioritere disse tingene.

Andre trekker frem økonomisk og politisk vilje som viktige faktorer som må på plass i prosessen med å få inn et system som det Senter for talentutvikling presenterer. Marianne Moberg ved Stavanger Kulturskole påpeker at det foreslåtte systemet krever større økonomiske rammer enn det som er tilgjengelig i dag og trekker frem viktigheten av at systemet tilpasses forholdene i distriktene. Men Moberg er positiv til tanken bak veiledningen.

– Det er et big hairy goal, men systemet som presenteres er godt, og det er bra at noen minner oss i distriktene på at vi burde se på hvilke muligheter vi har for å komme enda lengre enn der vi er nå.

Berit Fonnes ved Tromsø Kulturskole mener noen av utfordringene for å få til en kompetanseheving kan ligge i det praktiske knyttet til øving. Hun trekker frem viktigheten av tilrettelegging og støtte fra foreldre for å løse dette.

– Min erfaring er at det som funker best er at elevene har det gøy og at de kjenner på mestring av det de øver på. Hvis elevene har det gøy, i tillegg til at de har støtte hjemmefra, så jobber de hardt.

F.v. Liv Hilde Klokk, Marianne Moberg og Berit Fonnes. 

Vil du lese hele veiledningen? Last ned Et optimalt utdanningsløp for instrumentalister her.
Her kan du se hele foredraget «Morgendagens musiker» ved Alf Richard Kraggerud. 

Tekst og foto: Benedicte Christie Knudtzen