– Slik ser verden ut, synes du det er riktig?

Av Johanna Holt Kleive
Foto: Birgit Solhaug

– Oddrun Lilja som jeg er mentor for, er som mange andre musikere svært utsatt i disse tider. Hun skal prøve å livnære seg som musiker og har også en plate som skal utgis til høsten. Innspillingen har hun finansiert selv og vi har brukt mye tid på å snakke om den kommende utgivelsen. Forventningsavklaring med plateselskap, ulike kontrakstmodeller og ansvarsfordeling, og ikke minst økonomi. Har man kunnskap om hvordan en bransje fungerer, er det et poeng å gi fra seg den kunnskapen nettopp til unge utøvere. Vi har også sett på mulighetene for et potensielt samarbeid med en dokumentarfilmskaper her i Bergstaden for et annet prosjekt Oddrun har lyst til å få realisert, forteller Nessjø.

Den erfarne produsenten mener det er slikt som hører med i et mentorskap: man prøver å tilby nye nettverk og sette unge musikere i kontakt med folk som både kan inspirere og være potensielle samarbeidspartnere.

– Et mentorskap er på den ene siden et tankegods som skal leveres videre, på den andre siden hjelp til å trekke opp de store linjene. Det er ikke slik at jeg skal legge meg mellom henne og de hun samarbeider med, men det er lov å stille spørsmål: slik ser verden ut, er den slik du ønsker det skal være, synes du dette er riktig? En mentor skal til syvende og sist være en god lytter og samtalepartner. Da er det særdeles viktig at begge parter velger hverandre.

Hvorfor er det viktig å velge hverandre?

– Det dreier seg om tillit. Uten tillit hos utøveren har en mentor ingen funksjon og vice versa. Har man derimot opparbeidet tillit, tåler man tøffe diskusjoner og kan være ærlige med hverandre uten at den andre parten føler seg såra eller ramma. Oddrun og jeg snakket lenge sammen før vi bestemte oss. Slik er det på alle nivå. Da jeg for eksempel jobbet med jazztrioen Jøkleba for mange år siden, hadde jeg en lang samtale med Jon Balke fordi han ikke skjønte hvorfor jeg var interessert i å jobbe med dem. I løpet av samtalen fant vi at vi hadde et felles tankegods og vi fikk etablert nødvendig tillit og gjensidig respekt.

I fremtiden tror Nessjø det blir viktigere å gjøre ting på en annen måte enn tidligere. Unge musikere bør løsrive seg fra tanken om at de trenger en tung industri i ryggen. 

– Disse live-streamingene som dukket opp i forbindelse med nedstengingen er noe nytt, men det varte jo bare to kvarter før folk gikk lei. Men det viser at med ny teknologi og nye kommunikasjonsformer er det fullt mulig å etablere kontakt med publikum på en annen måte enn tidligere. Grammofon-industrien blir arkeologisk når det ikke finnes fysiske produkter. Jeg mener den situasjon verden har vært i de siste par måneder byr på en gyllen mulighet: vi tvinges til å tenke annerledes, i en verden som er annerledes. Basert på et annet tankesett kan en ny struktur lages. Jeg skal ikke lage den, fordi jeg er for gammal. Strukturen som har eksistert i femti år er ikke lenger bærekraftig for de som lager musikken. Hvorfor skal ikke nettopp de nå stå øverst i næringskjeden?