– Slutter vi å være nysgjerrige, kan det i verste fall føre til at en tradisjon stagnerer

Av Johanna Holt Kleive
Alle foto: FRIKAR X

– Under lockdown tror jeg mange prosjektledere og mentorer har begynt å stille en del spørsmål ved egen rolle og nytteverdi i samfunnet. Personlig møtte jeg koronaen med offensiv strategi, sier Hallgrim Hansegård over telefon fra Valdres.

 – Mine kollegaer og jeg brettet opp ermene og gjorde det vi kunne for å holde momentumet gående. Når vi ikke fikk lov til å undervise lokalt, var det viktig å stille kunnskapen disponibel på andre og alternative måter.

Den internasjonalt anerkjente koreografen og utøveren Hallgrim Hansegård er grunnlegger, prosjekteier og mentor i FRIKAR X - et talentprogram som følger opp nyutdannede, norske bevegelseskunstnere på toppnivå. Under korona har han gjort seg særlig bemerket for sitt enorme engasjement i form av streaming-klasser på facebook, være seg workshop i halling eller yogatimer ved hjelp av et kosteskaft – åpent og tilgjengelig for alle.

Selv er han ikke i tvil om mentorens viktigste oppgave i en utfordrende tid:

– Vi må sørge for å gi talentene så mange gode verktøy og arenaer at de fortsetter å være nysgjerrige etter endt utdanning. Gjennom nysgjerrighet skaper vi en kultur der kunnskapen hele tiden vil utvikle seg videre – på måter vi kanskje ikke hadde sett for oss tidligere, slår han fast.

Trening i Smia. Anna Opsahl til venstre, Zelda Lyseng Storvik til høyre og Abigael Winsvold oppe i midten.

Følge talentene i opp- og nedturer

Hansegård kommer tilbake til hvorfor han mener holdningsskaping er avgjørende for fremtidens scenekunstfelt. Først litt om initiativene FRIKAR X har stått bak det siste året. På listen står faste videoklasser for talentene, akrobatisk gulvarbeid, hallingklasse som frigjørende kunstuttrykk og gratis yoga med kosteskaft, for å nevne noe.

– I tillegg til de digitale arrangementene har vi også gjennomført fysiske samlinger i perioder det har latt seg gjøre. Vi har tilbudt residenser til talentene enkeltvis, der de kommer til Valdres og trener noen dager i studio, sier Hansegård.

– Det har vært viktig å skape et miljø. Flere talenter er i gang med sine første år som profesjonelle nå - og det å være i startfasen av en yrkeskarriere som danser eller sirkusartist er mildt sagt tøft når du får pandemien midt i fleisen, sier han.

– Hvordan vil du beskrive din rolle som mentor og veileder i denne perioden?

– Jeg har i stor grad forsøkt å innta en dynamisk rolle der talentene får bruke meg litt som de selv ønsker. Noen talenter vil at jeg leser treningsdagbøkene deres og følger dem opp som trener, andre er mer interessert i feedback på det kunstneriske aspektet, sier Hansegård.

– Personlig mener jeg at mentorens viktigste oppgave er å følge talentene i opp- og nedturer, stille andre type spørsmål, gi dem motstand, og ikke minst ta tak i interessen og nysgjerrigheten til talentet. Forhåpentligvis skal mentoren lære en god del ting av talentet også. Det er klart de har noen forventninger til meg.

I listen nederst i saken gir Hallgrim konkrete tips til hvordan holde motivasjonen oppe.

Idealer fra Michelangelo og Da Vinci

Til forskjell fra tradisjonelle mentorprogram har FRIKAR X dyrket et fellesskap der talentene kan oppleve tilhørighet som gir grunnlag for både individuell og kollektiv talentutvikling. Gjennom oppfølging i tre år fungerer programmet nærmest som en institusjon i seg selv.

– Vi har vært veldig tydelige på at vi ønsker å gi talentene et fordypningsmiljø der det er lov å prøve og feile. Danserne bor sammen, og de fleste samlingene skjer i FRIKAR-SMIA i Valdres, forklarer Hansegård.

Den erfarne koreografen ble selv veiledet av den 60 år eldre Knut Steinsrud over flere år. Dette gav Hansegård ideen om det bør etableres utviklingsprogrammer som gir talentene minst “et år på å bli kjent og minst to år på å skape et fruktbart samarbeid”. I tillegg vil han trekke frem animatør Luca Chiarotti, tidligere læremester og arbeidsgiver da Hansegård bodde i Firenze,  som en stor inspirasjonskilde. 

– Chiarotti var opptatt av å mestre både det moderne og det gamle. Han bar på de samme idealene som Michelangelo og Da Vinci 500 år tidligere, spesielt når det kom til det å bygge opp et miljø i atelieret, sier han og utdyper:

 – Målet er at talentene blir like flinke teknisk som sin lærer, for så å dra kunnskapen lengre. Jeg håper at jeg har tatt med meg litt av det tankegodset – både det tekniske fokuset, men også det å legge ut på reise der hverken jeg eller talentene vet hvor destinasjonen ender, sier han.

FRIKAR-talent Sikia Chi Masters Heien som norne.

Representerer en annen vei til yrkeslivet

Hansegård er en svært aktiv bidragsyter også utenfor FRIKAR-miljøet, blant annet i klyngesamarbeidet til Talent Norge. Han mener det er viktig å gi unge talenter tilgang på et større nettverk av erfarne kunstnere.

– Det fine med Talent Norge-programmet er at det representerer en annen vei til yrkeslivet enn det som har vært vanlig tidligere. Gjennom å være en del av klyngen får talentene flere å lene seg på, kontinuitet i et miljø og stadig påfyll av kompetanse på tvers av disipliner. Det gir ikke bare selvtillit, men kan være roten til spennende prosjekter.

Da Hansegård var nyutdannet danser, fikk han være med i oppsetningen Peer Gynt i Kairo i Egypt. Her ble han kjent med den erfarne lysdesigneren Torkel Skjærven. Dette ble starten på et givende samarbeid.

– Jeg tok motet til meg og spurte mannen om han ville lage lyset på min første forestilling, sier Hansegård og ler.

– For meg var det avgjørende å få muligheten til å jobbe med erfarne.

– Hva er din store drøm for FRIKAR-talenter i fremtiden?

– Jeg synes det er veldig gøy når talentene finner sin særegne interesse og realiserer noe de ikke hadde drømt om at de skulle klare. Nå jobber jeg på tvers av sjangre, men brenner selvsagt for folkedans og blir veldig glad når det dukker opp talenter som kan være med å utvikle folkedansen videre, gjerne på måter vi ikke hadde sett for oss tidligere, sier han.

Og da er vi tilbake til holdningsskaping. Hallgrim synes det er spennende når dansere fra andre sjangre tar til seg sjangeren og anvender prinsippene på eget vis. Det er med på å gjøre kunnskapen aktuell, også utenfor miljøet.

– Har vi klart å skape en form for nysgjerrighet som gjør at talentene fortsetter å være nysgjerrige etter å ha blitt profesjonelle og veletablerte, har vi gjort noe riktig. De fleste dyktige talenter kommer i en fase der alle spør etter dem, de springer fra det ene prosjektet til det andre. I den fasen er det en del som stagnerer, fordi de får ikke tid til å være nysgjerrige og forske videre.

 – Hvorfor er det så viktig å være nysgjerrig, da?

- Klarer du alltid å sette av litt tid til å forske videre, være nysgjerrig, ydmyk og ikke minst interessert i det andre spør om – så er vi med på å skape en kultur som gjør at kunnskapen hele tiden vil utvikle seg videre, sier Hallgrim, og legger til:

– Det er noe jeg har savnet i folkedansen til tider. Folk når et nasjonalt toppnivå, og så slutter de å være nysgjerrige. Det kan i verste fall føre til at en tradisjon stagnerer. De største talentene evner å se for seg et nivå ingen har sett før. 

FRIKAR-talentene Håkon Håvelsrud Odden og Nikolaj Bo Fischer. 

Jakten etter godfot

Hansegård har spennende planer for de neste årene. Han skal ta med talentene på en reise. Sammen med arkeologer og andre fagfolk skal de skape ny dans basert på kunnskapen som kan oppdrives av Norges 6.000 år gamle dansetradisjon. 

– Dansen fra steinalder til vikingtid er fremmed for alle, også for folkedansere, så her kan utøvere fra ulike sjangre smelte sammen fantasien sin med arkeologisk kunnskap og danse opp upløyd mark. Men vi er ute etter godfot. Enten vi driver med folkedans eller rock, vil vi gjerne nå frem til den kvaliteten som gjør at folk begynner å gynge med, dans som “går rett i fletta”. Det skal vi ha stort fokus på de neste tre årene, sier han.

For å få mer kunnskap om folkedansen, vil FRIKAR blant annet ta utgangspunkt i dansehistorie fra steinalder og frem til vikingtiden.

– Innen folkedans har jeg vunnet noen Norgesmesterskap og kan si at jeg mestrer den. Men i oldtidsdansen har vi ingen mestere og det har ikke eksistert nok samlet kunnskap rundt den. Sammen med en arkeolog skal vi se på 6000 gamle helleristninger som viser hvorfor og hvordan de danset, i hvilke sammenhenger, kort sagt hele reisen på vei mot en ny type dans.

Hansegård gleder seg stort til å skape nye uttrykk med et nytt kull talenter.

– Vi samler rytmisk sterke dansere fra jazz, samtidsdans, folkedans og breakdance, i tillegg til sirkusartister, og så legger vi ut på en reise sammen. Det tror jeg blir veldig motiverende. Ingen av oss er på hjemmebane, vi blir utfordret både kunstnerisk og faglig, og vet ikke hvor reisen ender.

Hansegårds motivasjonstips:

• Bruk tiden godt! De fleste utøvere har nå mer tid enn de pleier. Undersøk hva du har mulighet til å gjøre nå, som du ikke hadde før. Hva er det du ikke får tid til når virksomheten går bra? Det kan være så mangt, og ulikt fra person til person.
  
  
• Flere dansere benytter anledningen til å gå back to basics - der de jobber med bevegelsesprinsipper de lærte for en stund siden, men ikke har hatt tid til å praktisere. God, gammeldags øving.
• Finn glede i grundigheten i arbeidet: kan jeg virkelig alt jeg tror jeg kan? Vær litt selvkritisk og finn motivasjon i arbeidet med å få ting på plass.
  
  
• Rydd opp i kroppen. Ta en skikkelig overhaling på kroppen med egenpleie og behandling. Kanskje tiden er inne for operasjonen du har utsatt i lang tid?
  
  
• Bruk metoder fra idretten: Gjennomfør tester ved jevne mellomrom for å spore utviklinga di gjennom nedstenginga.  
  
  
• Få med deg en eller flere klasser på FRIKARs profil her.