Stephan Barratt-Due om å lykkes som musiker

– Det profesjonelle musikkmarkedet i Norge er i dag en internasjonal arena og et svært konkurranseutsatt marked. I Bergen Filharmoniske Orkester ser man for eksempel at bare én av fire nordmenn vinner konkurransen om jobbene. Det er ikke noe galt i at vi får internasjonale musikere til Norge, tvert imot er det berikende, men det er veldig viktig at vi har et musikkliv med en naturlig tilflyt av profesjonelle musikere fra en underskog.

– Hva krever en slik verdikjede?

– For de aller fleste betyr det at du må begynne å jobbe seriøst i ung alder. Det er viktig for en oppøving av finmotorikken, men du må også ha et miljø og noen rammer rundt deg som gjør det mulig å ta et realistisk valg om å bli profesjonell musiker. Du må ha tid nok med en lærer, du må ha et miljø hvor du møter likesinnede, og du trenger å møte utøvere på internasjonalt nivå for å ha noe å strekke deg etter, som blant annet er hensikten med mentorordningen Crescendo. Noe som kjennetegner omtrent alle topputøvere i musikkhistorien, er at de har hatt fremragende lærere i ung alder.

– Du bruker ordet topputøver, som er et begrep vi kjenner fra idretten. Opplever du at det er greit å bruke det også innen musikk?

– Vi har en likhetspolitikk i Norge som vi alle bør heie på, men det er også blitt slik at vi har prioritert støtteordninger som får alle opp på det samfunnet definerer som akseptabelt nivå. De som kan mer, får ofte ikke den samme hjelpen. I Norge har vi en flott oppbygging av kulturskolen, og vi har fremragende høyere musikkutdanning, men rammene rundt talentutvikling må vi utvikle. Ett av senterets primære oppgaver er å bidra til å styrke talentmiljøene i regionene slik at unge musikere kan utvikle seg i nærheten av der de bor, avslutter Barratt-Due.