Talentintervjuet med Ole Christian Haagenrud

Jeg hadde mine første spilletimer da jeg var fem år gammel. Jeg kommer fra en musikalsk familie der min bestefar spilte trekkspill, min far og søster er fiolinist og min tante er pianist. Det lå kanskje litt i kortene at jeg også skulle bli noe innen musikk, men akkurat hvorfor det ble piano og hvordan det startet kan jeg ikke huske. Vi har i hvert fall en del filmer fra jeg var liten der jeg satt ved pianoet og spilte og sang. 

Hva ønsker du å oppnå innen kunsten?

Foreløpig kan jeg ikke si at jeg har noe konkret mål om akkurat hva jeg ønsker å oppnå innen kunsten. Det er nok sammensatt av mange tanker og følelser. En stor motivasjonsfaktor er de gangene jeg føler at jeg har klart å gi publikum en spesiell opplevelse etter en konsert. Det er fantastisk å stå på en scene og få dele noe man har jobbet mot i lang tid, og dette er en stor grunn til at jeg har valgt å satse på musikken. I tillegg må jeg si at det rett og slett er veldig gøy å spille piano!

Hva liker du med satsingen du er en del av?

Gjennom ArtEx har jeg fått mulighet til å møte mennesker fra forskjellige utøvende kunstfag. Felles for oss er at vi alle jobber intenst med noe som etterhvert skal presenteres for et publikum, og vi ønsker selvfølgelig å gi en ærlig og best mulig opplevelse for dem som hører og ser på. Det har vært interessant å få innblikk i hverandres tanker gjennom deling, diskusjoner og tilbakemeldinger på ulike fagsamlinger, og vi har møtt på flere felles problemstillinger på tvers av sjangrene. Arbeidet med mentor og coach er unikt i denne satsingen, og jeg føler at jeg har fått sterkt utbytte av dette. Det har vært lærerikt og utfordrende å jobbe tett med disse personene, og de har absolutt fått meg til å reflektere over musikken og arbeidslivet på en annerledes og mer nyansert måte enn tidligere. 

Hva legger du i ordet «talent»?

Ordet talent forbinder jeg med unge mennesker som utmerker seg på ulike felt; idrett, dans, musikk, politikk osv. Man kan se det hos barn som viser ferdigheter som virker naturlig og som kanskje heller ikke er tillært. Jeg jobber blant annet som akkompagnatør på Barratt Due og Majorstuen skole, og her spiller jeg med fiolinister og cellister. Det er både inspirerende og lærerikt å jobbe med barn og unge, og det er fint å føle at jeg kan gi noe til dem og bidra til deres videre utvikling av sitt talent. Jeg husker selv hvor mye inspirasjon jeg har fått av mine egne lærere opp gjennom årene, og jeg vet hvor utrolig viktig det er for motivasjonen til å jobbe videre. 

Er det noe du har vært redd for før, som du har fått overkommet nå? Hvordan gjorde du dette?

I løpet av det siste året har jeg blant annet spilt over 150 konserter i regi av den kulturelle skolesekken. Sammen med fiolinisten Sara Chen har vi reist rundt i Norge og fremført program spesielt rettet mot barn, og dette har gitt meg nye erfaringer. Som klassisk musiker har jeg for eksempel mange tanker knyttet til det å skulle spille en konsert; Kommer flygelet til å være bra? Hvor tett kommer publikum til å sitte? Hva slags belysning kommer det til å være på scenen? Hvor lang oppvarmingstid får jeg? På skolekonsertene har jeg måttet utfordre mine egne rutiner og forventninger til «konsertsalene» (gymsalene). Dette har faktisk gjort at jeg ikke er like avhengig av det jeg tidligere så på som optimale forhold, og det har nok derfor løsnet opp litt stive skuldre. I tillegg har det vært utrolig lærerikt å motta direkte, ufiltrerte tilbakemeldinger fra barna, og jeg har nok blitt enda mer bevisst på formidlingen i musikken gjennom disse konsertene. 

Hva er din beste kunstopplevelse, og hvem er ditt kunstneriske forbilde? 

Det er spesielt to opplevelser jeg ønsker å trekke frem. Jeg var i tidlig tenårene under disse konsertene, og det er noen øyeblikk her som har festet seg ordentlig. Den første var en konsert med Berlinfilharmonien i Den norske Opera, og jeg husker jeg hadde ståplass øverst i salen med frysninger gjennom nesten hele konserten. Den andre var da Arve Tellefsen, Håvard Gimse og Truls Mørk spilte Shostakovich klavertrio nr 2 i en fullsatt Grieghall. Disse musikerne var og er fortsatt noen av mine forbilder, og denne konserten påvirket meg sterkt. Senere ble altså Håvard min lærer ved diplomstudiet på Norges Musikkhøgskole, og jeg har også vært heldig å få spille flere konserter med Arve Tellefsen den siste tiden. Jeg har gjennom hele livet vært påvirket av mange ulike musikere, både i den klassiske musikken og fra andre sjangre.

Hva holder du på med nå for tiden?

Nå for tiden øver jeg! Jeg har en meget hektisk periode med reising og konserter rundt omkring i landet, og det er mye nytt repertoar som jeg må lære. Selv om det er en utfordrende tid, så trives jeg faktisk ekstra godt når det står på. Jeg ønsker alltid å prestere på mitt beste, og dette gir meg ekstra energi til å jobbe. Gjennom musikken og samspill møter jeg stadig venner og nye bekjente, og jeg føler meg ofte veldig heldig som får drive med det jeg gjør. Et viktig mål denne sesongen er en solokonsert jeg skal ha i Den Norske Opera 15. Desember kl 14. Jeg gleder meg virkelig til den, men jeg må innrømme at det også skal bli godt med jul! 

Foto: Birigit Solhaug