– Våre elever bør ha akkumulert 7 og et halvt tusen øvetimer før de starter i høyere utdanning

Av Johanna Holt Kleive

– Så sent som i 2010 spurte jeg daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen om det var greit å bruke begrepet talent. Hun bekreftet smilende at det var ok. Talent-begrepet har i det sosialdemokratiske Norge vært utfordrende, kanskje bortsett fra i idretten, og det er først de siste ti årene at talentutvikling har blitt forankret - og ikke minst akseptert - i landet, forteller Stephan.

Vi befinner oss i Universitetsaulaen i Bergen, bare timer før de unge talentene fra Crescendo skal spille konsert under Festspillene. Crescendo er et samarbeidsprosjekt mellom Festspillene i Bergen, Oslo-Filharmonien og Barratt Due musikkinstitutt med formål om å tilrettelegge for koblinger mellom morgendagens unge, klassiske utøvere og profesjonelle nasjonale og utenlandske utøvere på høyeste nivå. 

– De unge musikerne er ofte bare 19 og 20 år når karrieren begynner å ta av. Det er en veldig sårbar periode. Ikke bare skal du spille en rekke konserter over hele verden, det forventes at du skal spille like fantastisk hver gang. Det er fort gjort å føle seg alene og utfordret på mange plan. Da er det helt essensielt å ha en mentor og et forbilde som kan støtte deg i denne prosessen, forteller Stephan.

Førstekonsertmester ved Berliner Philharmoniker, Noah Bendix-Balgley, er en av årets mentorer i programmet, og med seg har han fiolinistene Sonoko Miram Welde, Ludvig Gudim og Johan Dalene, bratsjistene Eivind Holtsmark Ringstad og Michael Grolid, og Amalie Stalheim på cello.

–  I pausen fortalte Noah meg at nivået på de unge musikerne er så høyt at det var grenser for hva kan kunne gjøre. Da er vi der vi skal være!

En magnet i musikkfeltet

Barratt Due musikkinstitutt har drevet talentutvikling siden slutten av 80-tallet, og blir ofte omtalt som en motstrøm i norsk kulturliv. Stephan mener det skyldes at de gjør noe som er annerledes.

– Det vi ønsker å gjøre, er å gi unge mennesker en mulighet hvis de har talent og hvis de ønsker det selv. Vi er ikke elitistiske, men opptatt av å formidle nødvendigheten av å jobbe målrettet fra et tidlig tidspunkt. Å bli utøver på toppnivå krever et annet utviklingsløp enn de fleste andre profesjoner, der man går sin allmennskole og spesialiserer gjennom et studie i etterkant. Som musiker begynner spesialiseringen langt tidligere enn i 18-års alderen. Ericssons 10.000 timers-regelen knyttet til å bli ekspert gjelder i aller høyeste grad også for en musiker. I dette perspektivet er det naturlig å forvente at en som ønsker å bli topputøver har akkumulert rundt syv og et halvt tusen øvetimer før man påbegynner et formelt studieløp i 18-års alderen.

Årlig produserer Barratt Due musikkinstitutt mer enn to hundre konserter. I tillegg er en rekke elever og studenter aktører i norsk musikkliv, som solister med orkestre, på festivaler eller som musikere i ensemble- eller orkestersammenheng. 

Oppsiktsvekkende mange musikere fra Barratt Due hevder seg stadig som prisvinnere i nasjonale og internasjonale konkurranser. 

– Barratt Due er nok den utdanningsinstitusjonen i Norge som har hatt talentutvikling som et av sine kjerneområder over flere tiår. En kompetanse og kultur har utviklet seg gjennom årene og følgelig blitt en magnet på unge musikere. Barn og unge har reist kjempeditanser for å ta del i vårt miljø, og det er også stor interesse for hva vi driver med internasjonalt, sier Stephan.

Barratt Due har de siste årene beveget flere felt, og vært en viktig samarbeidspartner i andre talentsatsinger. Et høydepunkt var da det ble opprettet egne musikklasser på Majorstuen skole i 2011: Grunnskoleopplæring på 5.-10. trinn med særlig tilrettelagt opplæring for talenter i klassisk musikk. 

– Samarbeidet med Majorstuen skole er den viktigste og største offentlige talentsatsingen innen klassisk musikk noensinne. Dette er intet annet enn et løft for unge musikktalenter som vi er svært stolte av å kunne være en del av.

To andre virksomhetsområder er mentorprogrammet Crescendo, samt Senter for talentutvikling Barratt Due (SFTBD) har som formål å bidra til at unge talenter skal få optimale tilbud nærmere der de bor. Senteret har i dag samarbeidsavtaler med talentmiljøene i de fem største byene i Norge (Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand). Begge disse virksomhetene får betydelig støtte av Talent Norge.

Foto: Sverre Chr. Jarild

En ung nasjon 

I 2015 ble Talent Norge opprettet med formål å tilby et «talentprogram» for unge kunst- og kulturutøvere etter modell av Olympiatoppen. På bare tre år har selskapet inngått langsiktige samarbeid med store deler av kulturfeltet. De siste årene har stadig flere aktører innsett viktigheten av å drive målrettet arbeid for å utvikle unge, norske talenter. Men hvorfor nå?

Stephan mener det skyldes at fenomenet er relativt nytt i landet.

– Vi har ikke hatt et etablert og formalisert kulturliv på denne måten tidligere. Norge kunne ikke tilby musikkutdanning på universitetsnivå før 1973. Det er flere hundre år etter Sverige, Danmark og resten av Europa. Ville du bli musiker, måtte du reise til Wien, Stockholm, København og så videre. Sett i det perspektivet er vi, i vårt felt, en svært ung nasjon. Vi har hatt noen høydare som er helt unike i norsk sammenheng, som Munch, Grieg og Ibsen, men det er ikke på grunn av Norges forfatning, det er på tross av. 

Han forteller at det var først i kjølvannet av etterkrigstiden at mange av kulturinstitusjonene befestet seg.

– Den norske opera og ballett ble etablert i 1959, og etterhvert kom også rikskonsertene og riksteatret og bibliotekene. Konserthuset i Oslo ble ikke bygget før på slutten av 70-tallet. Jeg vil hevde at dét, sammen med oljepengene, utgjorde en eksplosjon i det klassiske kulturlivet og i orkestrene. Det ble opprettet nye stillinger som gjorde at orkestrene nådde internasjonale standarder, regionen fikk opprettet fylkesmusikerstillinger og etterhvert løftet det generelle nivået seg på utøvende instrumentalister. Det var førstegangsopplevelse at orkestrene våre kunne hevde seg internasjonalt. Det var i det hele tatt mye som skjedde for første gang i Norge på slutten av 70-tallet, og det ble gjort med enorm kraft.

– Hvordan vil du beskrive Norge som klassisk nasjon i dag?

– Vi kjennetegnes av dyktige instrumentalister på svært høyt nivå, men som ikke er tynget av den kulturen som preger land som Wien og Tyskland. En sterk, etablert kultur kan tidvis være problematisk, og heller virke begrensende på musikken. I Norge har vi instrumentalister på teknisk internasjonalt toppnivå, men med et mindset til musikken som er fresht. Det tror jeg er årsaken til at vi plutselig har fått mange tydelige stemmer fra Norge.

Han understreker at selskaper som Talent Norge er kommet for å bli.

– Talent Norge har fått en eksplosiv start, og vil trolig oppleve noen barnesykdommer man bare må regne med når alt er nytt. Men jeg tror dette er fremtiden. Vi har nok sett våre beste år og dager hva gjelder offentlige kulturbevilgninger, samtidig som antallet privat formuende i Norge har økt. Det etableres stadig nye stiftelser, og jeg tror at legitimiteten av denne kapitalen gjennom å ta et tydelig samfunnsansvar, er både naturlig og nødvendig for dem som besitter den.