– Vi må spørre oss selv hvordan kulturlivet ikke bare skal klare seg, men hvordan det skal trives og spille en rolle i en ny virkelighet

– Da myndighetene forbød alle kulturarrangement, måtte Festspillene i Bergen avlyse alle planlagte konserter og forestillinger i 2020. Vår første reaksjon var at vi ikke ønsket å stenge ned, men heller søke samarbeid i nye format, forteller Beyer.

Festspillene har lenge hatt et ønske om å øke deres digitale tilværelse. Når de store festivalene og konserthusene i Europa stengte dørene, innså festspill-temaet at tiden var inne for å bygge opp en ny festival med et omfattende digitalt tilbud og samtidig nå et nytt publikum nasjonalt og internasjonalt.

Ambisjonen er nedtegnet i Festspillenes strategi: «Innen 2020 skal Festspillene i Bergen være en av de fremste internasjonale arenaer for digital innovasjon og utvikling innenfor vår kjernevirksomhet.» 

– Det å skape en digital festival handler både om synlighet, tilgjengelighet og publikumsutvikling, og om å posisjonere Festspillene som en av de ledende festivaler i Europa. Vi har gått bredt ut, for i denne ekstreme situasjonen føltes det naturlig å søke samarbeid med flest mulig av våre faste partnere og samtidig invitere med oss flere aktører. Slik kunne vi dele mulighetene med flere i en vanskelig tid, forklarer Beyer.

 Beyer tror at gjennomføringen av årets festspill vil gi dem verdifull erfaring som kan bygges videre på. Håpet er at ulike aktører, på tvers av fagfelt, kan samarbeide mer og bedre for i større grad å utløse kraften i kunsten.

– Ambisjonen har vært at vi ved hjelp av både ny og gammel teknologi kan nå enda flere publikummere, også de som vanligvis ikke oppsøker konsertsalene og teaterscenene. Krisen i år har tvunget oss over i et nytt terreng der vi må skjerpe sansene og tenke i nye baner, og det er da det skjer.

Til tross for at krisen kan være starten på noe nytt, og kanskje til og med et stort løft for organisasjonen, er det ifølge Beyer vanskelig å se hvilke konsekvenser den omfattende krisen vil ha for Festspillene i Bergen, for Bergens kulturliv eller for kunst og kultur i våre liv – både på kort og lengre sikt. 

– Det vi er helt sikre på er at verden kommer til å se annerledes ut etter dette. Vi kommer til å revidere vår forståelse av «leirbålet», vi kommer til være sammen på nye måter og vi kan først som sist innrette oss en ny virkelighet. Det er sannsynlig at denne krisen vil prege oss i flere år. Derfor må vi spørre oss selv hvordan kulturlivet ikke bare skal klare seg, men hvordan det skal trives og spille en rolle i en ny virkelighet, forteller festspillsjefen.

Talent Norge er i år synliggjort på Festspillene gjennom blant annet en rekke Crescendo-konserter samt orkesterprøver med Dirigentløftet. Beyer roser Talent Norge for å sikre helhetsperspektivene, og mener dette er vesentlig for eksepsjonelle resultater.

– I Crescendo, som Festspillene initierte for fem år siden, knytter vi de fremste unge norske musikerne sammen med det ypperste av profesjonelle utøvere i norsk og internasjonalt musikkliv. Målet er å bidra til å sikre en robust underskog for et musikkliv i Norge, som i stadig større grad er del av et internasjonalt og svært kompetitivt marked. Mentorene tilknyttet prosjektet er verdensledende på sine felt, og vi ser at de unge blir enormt inspirert av å spille sammen med dem og samtidig får uvurderlige erfaringer om det å være solist.

Også Dirigentløftet er ifølge festspillsjefen et fantastisk prosjekt som de umiddelbart takket ja til å være en del av.

– Det er med på å inspirere unge kvinner og menn til å gå inn i dette området i musikklivet. Mester- og svenntradisjonen har gjennom musikkhistorien vært den viktigste bærebjelken i formidling av utøvende instrumental kunnskap, interpretasjon og erfaring, fra eldre til yngre og fra generasjon til generasjon. Talent Norge bidrar til å utvikle hele spektret. Vi trenger disse helhetsperspektivene, som for øvrig også gjelder komponistgjerningen. Her sliter vi fortsatt med en skjev kjønnsfordeling.

Hvorfor mener du publikum bør oppleve Talent Norges arrangementer under årets Festspill? 

– Publikum bør oppleve disse arrangementene fordi det er rett og slett er ypperlig kunstformidling. Når det gjelder Dirigentforum, er det en unik mulighet til å komme inn i maskinrommet og se musikken in the making, hvordan håndverket utvikles og kunstnerne perfeksjonerer uttrykket. En orkesterprøve kan være like interessant og inspirerende som selve konserten. Du kommer inn i musikken på en veldig konkret måte, og opplever dirigentens arbeid med tolkning og hvordan hun får frem det ønskede uttrykket i musikken.  

– På 80-tallet så vi i Finland det som er blitt omtalt som «Det finske musikkmirakel». Den finske staten investerte tungt i utdannelse av musikere, dirigenter og komponister. Med forbløffelse og misunnelse så vi at finske artister gjorde seg bemerket internasjonalt på alle de viktige kunstinstitusjonene. Den investeringen gir fortsatt avkastning: Finske dirigenter, komponister og musikere er stadig førende i den klassiske musikken i et internasjonalt perspektiv. Med den innsatsen Talent Norge yter, er det muligheter for at norske artister kan blande seg i verdenstoppen. Det skjer allerede på musikersiden, og det samme kan hende på dirigent- og komponistsiden.

Konsertene under FiB kan sees på talentnorge.no.