- For meg har Talent Norge blitt den utstrakte hånda som tar meg imot

Første gangen de snakket sammen var i det digitale opptaksintervjuet for eliteprogrammet ArtEx. Sammen med filmregissør Iram Haq skulle Margreth Olin plukke ut en deltager fra filmfeltet til 2023/2024-kullet. Det var mange sterke søkere. Men:

- Sånn i dypet av sjelen var vi egentlig ikke i tvil om at det skulle bli deg, sier Margreth, og ser bort på Azar Ebrahimi.

- Vi ble så berørt i det intervjuet. Som kunstner så gjenkjenner man de sårbare prosessene. Du var oppsiktsvekkende ærlig, og traff meg og Iram veldig hjemme.  

Modige valg

Den gang kjente Azar seg ganske tander, det var bare tre måneder siden siste arbeidsdag i NRK. Gjennom 13 år i statskanalen hadde hun blant annet hadde vært regissør for «Folkevalgt», og seersuksesser som «Helene sjekker inn» og «Innafor».  

– NRK var et helt fantastisk sted å være. Men de siste årene så kjente jeg et behov for å vokse ut av de rammene som NRK har. Jeg hadde ikke luft rundt hjernen, jeg måtte bare trykke på en stoppknapp og puste litt, forteller Azar.

Til slutt sa hun opp jobben, uten å ha noe nytt å gå til.

- Selv om jeg følte meg veldig trygg på det valget, så følte jeg meg veldig utrygg på hva som skulle komme etterpå.

Det var i denne fasen Azar oppdaget at Talent Norge søkte etter ArtEx-deltagere.

- For meg har Talent Norge blitt den utstrakte hånda som tar meg imot. 

Merittert mentor

Som deltager i ArtEx blir man en del av et tverrfaglig nettverk og får tilgang på et bredt støtteapparat. Det inkluderer en mentor, og Azar tenkte på Margreth med en gang. Det var ikke «bare» fordi Margreth er en internasjonalt anerkjent dokumentarfilmskaper, med en pris- og merittliste som det tar lang tid å scrolle seg gjennom.

 - Men også fordi jeg merka i intervjuet at du er snill, smiler Azar.

- En forutsetning er at man vil hverandre vel. Og har gjensidig respekt. Så derfor er det viktig.

Margreth håper hun kan være en god støtte for Azar i overgangen til et selvstendig kunstnerliv.

- Det å se, anerkjenne, løfte og være med og utvikle unge talenter er avgjørende. Fordi i mange prosesser er kunstnere ofte overlatt til seg selv, sier Margreth.

- Det er også utviklende for meg å treffe unge filmskapere. Og jeg syns det er gøy. Samtidig er det en måte å gi noe tilbake på. Halvparten av det jeg har skapt er vel finansiert av statlige midler.

Raushet fra erfarne bransjefolk

Margreth har selv opplevd betydningen av å få tillit fra erfarne bransjefolk tidlig i karrieren. Hun trekker frem den svenske dokumentaristen Stefan Jarl, som tok kontakt etter å ha sett hennes første langfilm «Dei mjuke hendene» fra 1998.

Siden inviterte han henne jevnlig til filmfestivalen han var kunstnerisk leder for, Lilla Filmfestivalen i Båstad. Der ga han Margreth plass. Intervjuet henne på scenen foran gjengen med anerkjente filmskapere. Lot henne vise frem klipp eller en ferdig film.

- Det var utrolig viktig for meg. At han så en stemme i meg, sånn at jeg turte å la den ta mer plass. De ble bestemmende for meg, de møtene.

Det er denne egne stemmen Azar også vil utvikle.

– Det skrev jeg i søknaden, og det sa jeg også i intervjuet. Og så husker jeg at Margreth spurte meg: "Hvordan har du tenkt å finne din egen stemme?" Og så sa jeg bare: "Jeg vet ikke."

For hvordan finner man egentlig sin egen stemme? Hva ligger i det?

- Jeg har lært av foreldrene mine at integritet er veldig viktig. Å være tro mot meg selv, sier Azar.

Lytte er viktig

Når Azar og Margreth møtes, dreier samtalene seg om alt fra generelle bransjeråd til kreativ sparring rundt Azars dokumentarfilmprosjekt.

- Margreth er raus med å dele av egne prosesser og av seg selv.

En mentor må dessuten være vel så flink til å lytte, mener Margreth.

- Det at du snakker om prosjektet ditt når vi er sammen, og setter ord på det, gjør at du kommer videre, sier Margreth.

- For jeg skal jo ikke inn og overstyre. Det er en viktig balansegang.

Margreth forteller at klipperen hennes Michal Leszczylowski sa det så fint, at «talent er uttrykt kjenslighet.»  Med det mente han at talentet oppstår i det øyeblikket man klarer å finne et uttrykk for den følsomheten man bærer på. 

- Og der er det man som mentor kan komme inn og lytte til den som skal uttrykke sin «kjenslighet».

For i en skapende prosess hender det man tviler på intuisjonen sin.

– Da kan det hjelpe å snakke med andre som har vært gjennom dette selv. 

Respekt og ærlighet

 Azar utvikler nå sin aller første featuredokumentar. Denne gangen er det helt opp til henne selv hvordan hun forteller historien.

- Som uavhengig dokumentarskaper ønsker jeg å eksperimentere mer i form og tema enn det jeg har kunnet gjøre tidligere, sier Azar.

-  Og jeg kan være mer personlig enn før. Det er en erfaring Margreth har på ulike nivåer. Det er jo veldig, veldig nyttig.

 Margreths siste dokumentar, «Fedrelandet», var Norges Oscar-bidrag for beste internasjonale film. Den handler om hennes egen familie, særlig farens forhold til naturen.

- Hva ser du i Azar som dokumentarfilmskaper?

 -  Det er ærligheten. Ønsket om å fortelle historier som kan utgjøre en forskjell. Det handler om den ømheten og respekten man viser de man går inn i livet til og lager dokumentar om. For hvis man ikke har det, så kan man ikke lykkes innenfor vårt felt, sier Margreth.

- Og igjen så refererer jeg til Stefan Jarl, han mentoren min. Han har sagt at en dokumentarfilm blir aldri bedre enn den relasjonen den hviler på. Hvis fortelleren tar deg trygt i hånda, og du kan kjenne at det er en genuin respekt mellom de som er foran og bak kameraet, så kan vi gå så langt som helst.

Margreth ser på Azar.

- Ut fra det du har gjort tidligere, så tenker jeg at du har alle forutsetninger for å kunne balansere på den muren uten å falle ned på feil side.

Tørre å si målene høyt

I 2022 fikk Margreth en pris av Chicken and Egg, som er en organisasjon i USA som løfter fram kvinnelige og ikke-binære filmskapere. Prisen inkluderte også tilgang på coaching og mentorskap.

- Det var enormt lærerikt. Selv om man har holdt på såpass lenge som jeg har, sier Margreth.

En av mentorene ba henne sette opp tre mål for 2023. Da hun ryddet i papirene sine på nyåret, så kunne hun konstatere at hun hadde nådd to av dem.

- Og det tredje målet var langt på vei, men det ligger utenfor min kontroll om jeg kom i mål der. Da ser jeg at hvis jeg ikke hadde vært i det mentorprogrammet, så hadde jeg sikkert ikke turt å definere så ambisiøse mål.

Azar nikker.

 - Dette resonnerer veldig hos meg. Da jeg slutta i NRK, så sa jeg at jeg skulle bli verdens beste dokumentarskaper. Det er mange som syns det er ganske kleint å si sånt høyt, jeg syns det er litt kleint selv, medgir Azar.

- Men når du sier målene dine høyt, så begynner du faktisk å handle på en måte som gjør at du tar de stegene som må til.

Margreth understreker at hun alltid har hatt høye ambisjoner for filmene sine, fordi de har viktige budskap hun vil nå ut med.

- Jeg ønsker at det skal ses. Jeg ønsker å bevege noe. Og det tenker jeg i ditt prosjekt også.

Den livsnødvendige dokumentaren

 Azar ser på dokumentaren som «livsnødvendig for at vi skal kunne ha gode samfunn».

- Dokumentaren er en mulighet til å få et vindu inn i andre sine liv og andre sine tilværelser. Og uten tilgang til det, så er jeg redd for at samfunnet blir veldig egosentrisk og lukket.

Vi må komme nærmere hverandre, mener Azar.

- Det skremmer meg litt at jeg opplever at samfunnet er på vei i motsatt retning akkurat nå.

Så dokumentarfilmen føles enda viktigere enn den noen gang har gjort.

 Margreth fulgte som vanlig årets Oscar-utdeling, og gråt da "20 Days in Mariupol» vant prisen for beste dokumentar.

- Den representerer noe av det viktigste arbeid gjort av noen medier i vår samtid.

Fjorårets dokumentarvinner handlet om den nå drepte russiske opposisjonelle Alexei Navalny.

- Det er på en måte betryggende å se at de viktigste dokumentarene blir anerkjent på det høyeste nivået, sier Margreth.

- Det gir en kraft og en virkelig betydning til sjangeren.