Møt arkitekt Marte Skjeggestad Nødtvedt

“Jeg ønsker å skape gode rom som bunner i bæredyktige verdier, rom der selve konstruksjonen og materialenes iboende kvaliteter skaper den arkitektoniske opplevelsen. Ved å blottlegge dette laget i en bygning tror jeg vi som mennesker får en større bevissthet om materialenes opprinnelse, og dermed en sterkere relasjon til vår felles materialbank som vi alle har et ansvar for å forvalte innenfor de planetære grensene.”

Hvem: Marte Nødtvedt Skjæggestad - Partner i Jespersen Nødtvedt

Alder: 35

Bosted: København

Kunstfelt: Arkitektur

Program: ArtEx

Mentorer: Carl - Viggo Hølmebakk og Elisabeth Øymo

Hvor lenge har du holdt på med arkitektur?

Arkitektur er jo noe som indirekte følger og påvirker en i gjennom hele livet, fra der man bor, til bygningene og strukturene som omgir en. Det har både en direkte og indirekte påvirkning på alle mennesker, og det har vært et fag jeg sakte har tilnærmet meg gjennom en sterk iboende skaperglede, inntil jeg startet på arkitektskolen i Bergen i 2010.

Hvordan startet det?

Interessen for arkitektur startet for alvor å vekke interesse i meg i møte med andre land og kulturer. Det som frem til da hadde virket uforanderlig, som et hus, eller en by, viste seg å ha potensiale for å se fundamentalt annerledes ut. Det var spesielt fascinerende å se hvordan vernakulær arkitektur springer direkte ut i fra områdets kultur, klimatiske forhold og lokale materialer, og hvordan det resulterer i en rasjonell og ærlig måte å bygge på. Det er som om disse bygningene virkelig hører hjemme. Det var i dette krysningspunktet mellom det håndfaste og det foranderlige at min interesse for arkitektur virkelig ble vekket, nettopp fordi arkitekturen kan være en katalysator for forandring.

Hva ønsker du å oppnå med arkitekturen?

Jeg ønsker å skape gode rom som bunner i bæredyktige verdier, rom der selve konstruksjonen og materialenes iboende kvaliteter skaper den arkitektoniske opplevelsen. Ved å blottlegge dette laget i en bygning tror jeg vi som mennesker får en større bevissthet om materialenes opprinnelse, og dermed en sterkere relasjon til vår felles materialbank som vi alle har et ansvar for å forvalte innenfor de planetære grensene. Vi mennesker er også sansende vesener og jeg ønsker at arkitekturen skal være med på å stimulere sansene ved bruk av taktile materialer, dagslys og forhold til naturen, simpelthen for å skape bedre rammer for livene våre. 

Hvad er din vision med din arkitektur?

I disse tider er det vanskelig å kun tegne vakre bygg. Vår generasjon har et ansvar for også å bygge holdbare bygninger, om det så er gjennom transformasjoner, gjenbruk, tiny living eller ved å bruke biogene materialer. Jeg ønsker at arkitekturen skal springe direkte ut ifra disse problematikkene og forhåpentligvis være med på å flytte grensene for hvordan man bygger. Grunnleggende tror jeg det er tid for et helt nytt estetisk blikk, og jeg håper å kunne være med å flytte grensene for hva dette kan være, og dermed være med på å skape en ny arkitektur for den tiden vi lever i. Det kan være fristende med et tilbakeskuende blikk og tenkte at alt var bedre før, men vi står, som man også har gjort mange ganger før i historien, overfor utfordringer som vil kreve at man tar i bruk de teknologiske mulighetene man har til rådighet. Jeg tror nøkkelen i å lykkes vil være å integrere denne nye kunnskapen i vårt bygde miljø, om det så er ny teknologi eller produksjonsmetoder, uten at man glemmer den byggetekniske kunnskapen som arkitekturhistorien gir oss. Arkitekter er priviligerte fordi vi faktisk kan påvirke byggebransjen og gjøre en forskjell hvis man tar ansvaret på seg. Selv prøver vi å arbeide med preproduksjon og solceller, og gjennom dette håper vi å kunne påvirke bransjen i en større skala, nettopp fordi det er skalerbart.     

Hva kjennetegner din arkitektur?

Jeg syntes først jeg er i mål når man ikke kan beskrive min arkitektur med et spesielt visuelt kjennetegn, men bare ved at man kan se at bygningene utspringer direkte fra stedet og materialene. 

Hva liker du best med programmet du er en del av?

Det beste er alle samtalene med mentorer, coach og de andre deltakerne. ArtEx er like mye en dannelsesreise som et karriereforløp, fordi man på så mange plan blir forbundet med sine egne verdier og sitt kunstneriske ståsted. ArtEx har gitt meg et sett med verktøy til å håndtere mange av de konkrete utfordringene man står ovenfor som kunstner og har ytterligere forankret mitt kunstneriske virke. 

På hvilken måte har det bidratt til din kunstneriske utvikling? 

Forløpet har bekreftet meg i at det viktigste er innholdet og meningen i ens arbeid, som på mange måter skiller seg ut i fra det man finner i et konvensjonelt arkitektfirma fordi vi også har et undersøkende spor på tegnestuen der vi utforsker egne interessefelt ved hjelp av fondsmidler. Ytre påvirkning gjør at man kan føle seg presset til å få kontoret til å vokse, men karriereforløpet har bekreftet meg i å holde fast i kjernen til det jeg elsker, og at virksomheten er sekundær. De andre deltakerne i ArtEx er jo fantastiske kunstnere som lever for det de brenner for, koste hva det koste vil. Det motet som de utviser innenfor sine fagfelt, som kanskje er enda mer usikre enn min, er utrolig inspirerende. Som kunstner er jeg sterkere knyttet til mine egne verdier og jeg har en større tro på at jeg er på riktig vei. Det viktigste i mitt arbeid er at det jeg tegner har en høy ambisjon, og så er det underordnet om det er et kulturhus eller en redskapsbod, eller hvor mange personer vi er på tegnestuen. 

Hva inspirerer deg?

Å gå i de vestlandske fjellene der jeg har vokst opp og se hvordan en støl perfekt tilpasser seg de store linjene i landskapet. Inspirasjonen kan ligge i skiferhellen som ligger foran ytterdøren og dens avstand til dørstokken, eller strukturen i en værbitt trefasade. Det er en arkitektur formet ut ifra nødvendigheter. Jeg har fått samme følelse andre steder, som f.eks. i Himalaya, der den tradisjonelle arkitekturen også springer ut ifra områdets utfordringer med seismisk aktivitet og sparsomme ressurser. Her har man ved bruk av sten og den knappe tilgangen til tre, utviklet en tradisjonell arkitektur som kan motstå jordskjelv ved at tre og sten arbeider sammen. Et annet eksempel er inngangen til palasset i Leh som har søyler som er sammensatt av flere mindre stammer, rett og slett fordi det var dette materialet man hadde til rådighet. Disse elementene er med på å gjøre bygningene stedsspesifikke, noe som vi kan mangle i dagens utvikling, samtidig som det forteller en større historie om bygningens kontekst og tilblivelse. Jeg blir inspirert av å se at begrensninger har vært det som har skapt en ærlig arkitektur, og tror at nødvendigheten for holdbarhet nettopp kan være denne begrensningen som kan presse mitt arbeid fremover.

Hvordan motiverer du deg selv? 

Jeg blir motivert direkte i møte med arbeidet mitt, som om det er en gåte som skal løses, og hvor det ikke er noen forutbestemte ideer om hvordan sluttresultatet blir. Hvert prosjekt er forskjellig hva gjelder sted, klima, materialene og kunden, og det er disse faktorene som utgjør puslespillbrikkene, som langsomt skal testes og omrokkeres før det finner sin plass.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

Som arkitekt kan det være alt fra å være på byggeplass, til møter med produsenter, kunder, på verkstedet eller foran tegnebordet. Det er viktig for meg å være mye tilstede på byggeplassen og utvikle prosjektet i samarbeid med håndverkerne, slik at deres faglige viten kan informere den kreative prosessen. Ofte står vi sammen og skisserer 1:1 eller endrer tingene direkte på byggeplassen. Det er litt tilbake til den veldig direkte skapergleden man ofte opplever som barn, der man selv står med tingene i hånden og setter dem sammen til noe fysisk og håndgripelig. 

Hva er din beste arkitekuropplevelse?

Høsten 2022 var vi på en lang studietur til Japan for å studere japansk arkitektur som inspirasjonskilde til vårt eget arbeide. Ikke for å kopiere den en til en, men for å bli inspirert av visse elementer som kan tilpasses vårt klima og våre håndverkstradisjoner. Her besøkte vi flere japanske templer og en av mine beste arkitekturopplevelser var nettopp de tradisjonelle templene med tilhørende hager. Den roen man finner fordi rom, materialer og lys er sammensatt som de er, er ikke bare noe det er populært å si, men det er fullstendig den følelse man får. Det viser i en ekstrem grad hvordan arkitektur kan påvirke oss mennesker, og ikke bare være noe som det er behagelig å se på.

Hvem er ditt arkitektoniske forbilde?

Mitt helt store forbilde er tradisjonell japansk arkitektur, både hva gjelder romligheter, materialer og detaljer. Jeg er spesielt fascinert av de modulære konstruksjonene, de romlige overgangene og forholdet til naturen, som er så tilstedeværende i japansk arkitektur. Og så er det selvfølgelig vanskelig å ikke bli forelsket i konstruksjonene og detaljene. Det helt regulære og rasjonelle byggesystemet, hvor det også er plass til kunstnerisk lek og stor romlig variasjon.

En annen inspirasjonskilde er Lina Bo Bardi. Stilmessig er det vanskelig å plassere henne, da hun lagde alt fra modernistiske hvite kasser til taktile og mystiske prosjekter med stor forståelse for håndverket og konstruksjonene. Hun var en stor kunstner som bygget ut i fra en sterk forståelse for lokale klimatiske og sosiale behov, samtidig som hun hadde en sterk intuisjon og nerve i ethvert prosjekt. For å vende tilbake til kjennetegn, så er det nettopp ikke noe som kjennetegner henne og det liker jeg virkelig godt. Hun er en av de få arkitektene som har skapt så mange stilmessige forskjellige verker, men samtidig har klart å bevare kvaliteten og nerven i alt hun har bygget.

Hva legger du i ordet talent?

Personlig handler talent for meg om å finne sin lidenskap og dyrke den. Det går helt konkret ut på å være hardtarbeidende, undersøkende og om å alltid forsøke å bli bedre til det man gjør. 

Hva har det betydd for deg å være del av ArtEx?

ArtEx har gitt meg en uunnværlig grunnstein for mitt videre kunstneriske virke. Ved siden av disse helt spesifikke personlige verktøyene har også programmet gitt meg eksponering utenfor mitt eget fagfelt og et utvidet nettverk. ArtEx har også gjort det mulig med en studietur ned gjennom Europa, der spesielt bygningene i Sveits har hatt en direkte påvirkning på det jeg sitter og arbeider med nå. Ved å studere solceller i  allerede oppførte bygninger, generell glassarkitektur og trearkitektur, har jeg fått lagt et solid grunnlag for den undersøkende fasen jeg nå er inne i, der jeg skal utforske de estetiske potensialene til solceller i arkitekturen og byggesystemer i tre. Arkitektur handler i stor grad om hvordan geometrien og materialene ser ut i det gitte lyset, i dens kontekst og hvordan materialet forandres over tid. Alle disse lagene kan nesten kun oppleves ved å se bygningen i virkeligheten. 

Hva har det betydd for deg å være del av Talent Norges nettverk?

Det har vært som å ha et sikkerhetsnett bak seg da man har tilgang til ressurser man vanligvis ikke har, og som man ofte forbinder med idretten. En sportsutøver har jo et helt team bak en for å prestere maksimalt, og da man i kunsten ofte står mer alene, har det vært en øyeåpner at det er faktorer langt utenfor ens fagfelt som direkte påvirker ens virke. Spesielt coaching har vært et viktig verktøy for å stå sterkere i møte med arkitektfagets mange utfordringer. Å lage kunst er en søken der man konstant er i tvil og det er denne tvilen som driver verket til noe unikt. Tvilen kan også være vanskelig å romme og å legge til side, men ArtEx har hjulpet meg til å navigere bedre i tvilen og ikke la den fylle for mye i livet ved siden av arbeidet.

Hva holder du på med nå for tiden? 

Ved siden av konvensjonelle byggeprosjekter er vi for øyeblikket i gang med å undersøke de estetiske potensialene til solceller. Vi har akkurat påbegynt et to måneders langt opphold på Statens Værksteder for Kunst i København der vi søker etter en ny estetikk som springer direkte ut fra solcellens iboende egenskaper. Arbeidet er hands-on og vi bygger skalamodeller og 1:1 utsnitt på metall- og tre-verkstedet. Arbeidet skal utstilles til høsten både i Danmark og Norge, og forhåpentligvis kan det inspirere både arkitekter og den bredere befolkningen til å få et nytt positivt blikk på bygningselementer man tidligere har forbundet med å være noe uønsket.

Foto: Agnete Brun