Møt ArtEx deltager Uno Alexander Vesje

Navn: Uno Alexander Vesje

Alder: 34 år

Bosted: Oslo

Kunstfelt: Musiker, harpist og komponist

Program: ArtEx

Hvor lenge har du holdt på med din kunstform?

Jeg startet å komponere da jeg var rundt 9 år gammel. Gjennom barndommen og tenårene prøvde jeg meg på mange ulike instrumenter, men fra jeg var 16 år valgte jeg å fokusere på harpen som mitt hovedinstrument.

Hvordan startet det?

Som harpist begynte det med en sterk fascinasjon for instrumentets visuelle og klanglige egenskaper. Første gang jeg fikk prøve en harpe var da jeg som 12-åring tilbrakte en vinter i L.A. med familien, og jeg ble fullstendig oppslukt. Jeg hadde aldri sett et slikt instrument i Norge. Å komponere, eller det å skape, har alltid vært essensielt for meg, et rom hvor jeg kan utfolde meg kreativt, noe som står som en av mine største drivkrefter.

Hva ønsker du å oppnå med kunsten din?

I de siste årene har kunsten som et medium for både personlig og samfunnsmessig refleksjon blitt stadig mer sentralt for meg. Det nådde et punkt i karrieren der jeg følte et stort behov for å finne en dypere mening med mitt arbeid, noe som gikk utover det å underholde eller videreføre den klassiske musikkarven. Jeg ønsket å skape noe som resonnerer med samfunnet og tiden jeg lever i. For å uttrykke det på en klisjéfylt måte, ønsker jeg at min kunst skal være relevant og slik kanskje bidra til å gjøre verden til et litt bedre sted.

Hva er din visjon med kunsten din?

Min visjon med kunsten er å berøre publikum, enten det skjer gjennom kontemplasjon eller via mer tematiske og engasjerende prosjekter som kaster lys over samfunnsutfordringer og strukturer. Dette reflekterer også tilbake på meg selv, hvor alt begynner med et personlig ønske om å utforske og forstå noe gjennom kunsten.

Hva kjennetegner kunsten din?

Min kunst kjennetegnes ved at jeg ofte taler direkte til publikum gjennom mine prosjekter. Jeg søker ikke å skape komplekse samtidsverker rettet mot et spesialisert publikum; i stedet bruker jeg et tonespråk og en form som er tilgjengelig og kan tolkes av et bredt publikum. Som utøver engasjerer jeg meg i eksperimentering med spilleteknikker og effekter som ofte finnes i samtidsmusikk, men jeg sørger alltid for at disse elementene presenteres på en måte som trekker publikum inn i min fortelling. Musikken min er ofte beskrevet som billedlig og narrativ, litt som effekten av filmmusikk, bare at i mine prosjekter er det opp til lytteren å skape sin egen indre film.

Hva liker du best med programmet du er en del av?

Det jeg liker best med ArtEx-programmet, er muligheten til å være del av en så mangfoldig gruppe fantastiske kunstnere fra ulike felt. Vi har hatt mange spennende fagsamlinger med inspirerende foredragsholdere, men det som jeg virkelig har satt mest pris på, er samtalene og diskusjonene mellom deltakerne i programmet. Det er så mye vi har kunnet lære av hverandre på tvers av kunstfeltene, der vi møter mange av de samme utfordringene som unge kunstnere.

På hvilken måte har det bidratt til din kunstneriske utvikling?

Min tid i ArtEx har vært preget av en livskrise og følelsen av utbrenthet etter en periode med altfor mye arbeid. Jeg startet med ambisjoner om å gjennomføre flere store prosjekter, utvide nettverket mitt, og tilegne meg dypere kunnskap om kulturbransjen. Imidlertid førte omstendighetene til at jeg måtte endre mine prioriteringer. Jeg har brukt tiden til å reflektere over mine ønsker for kunstnerskapet og livet, og satt i gang tiltak for å leve etter disse. Å finne en balanse mellom arbeid, fritid, økonomi og kunstneriske ambisjoner har blitt essensielt for meg. Med god støtte og inspirasjon fra Talent Norge, har jeg innsett at jeg må endre retning og lytte mer til mine egne behov og ønsker. Selv om jeg kanskje ikke kan vise til en konkret kunstnerisk utvikling fra min tid i ArtEx, markerer denne perioden en kritisk vending i mitt liv. En nødvendig fase for at jeg skal kunne jobbe og leve på den måten som er best for meg, og som jeg vet vil forme min kunstneriske utvikling og retting i lang tid fremover.

Hva inspirerer deg?

Musikk, billedkunst, dans, teater, film og litteratur inspirerer meg, og bidrar ofte til å berike mitt kreative arbeid ved å åpne opp for nye perspektiver. Men det som inspirerer meg aller mest er mennesker – deres historier, erfaringer, følelser og måten de uttrykker seg på. Det er i det menneskelige mangfoldet og de uendelige nyansene av menneskelig erfaring jeg finner den dypeste kilden til inspirasjon.

Hvordan motiverer du deg selv?

De siste årene har pliktfølelse og en overfylt kalender drevet arbeidet mitt, men det er ikke ekte motivasjon. Det som virkelig motiverer meg er når jeg kan være nysgjerrig, skape og formidle noe som føles nært og ekte. Ved å la nysgjerrigheten og kjærligheten til kunsten være drivkraften, opplever jeg en selvforsterkende arbeidsglede og energi.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

Mine arbeidsdager er utrolig varierte. Typisk kan en dag inkludere orkesterprøver om formiddagen, etterfulgt av egenøving på ettermiddagen, og ofte en konsert på kvelden. I tillegg kommer det forefallende arbeid med prosjektsøknader og e-poster, noe som jeg tidligere pleide å gjøre i senga før jeg la meg altfor sent. Dette mønsteret har jeg bestemt meg for å endre. Nå skal jeg være mer bevisst på hvor mange timer jeg faktisk jobber for å oppnå et mer balansert liv, og unngå å jobbe til jeg stuper. Jeg ønsker å konsentrere meg om prosjekter som inspirerer meg, og skal bli flinkere til å si nei. Og så skal jeg sette av den nødvendige tiden som kreves for å skape.

Hva er din beste kunstopplevelse?

Det er vanskelig å velge én enkelt kunstopplevelse, men jeg opplever ofte de sterkeste kunstopplevelsene gjennom musikk, dans, film og teater. For meg er kjennetegnet ved de mest minneverdige kunstopplevelsene at jeg blir fullstendig oppslukt. Jeg er helt tilstede i det som skjer og føler meg som en del av verket, ikke bare en tilskuer. Slike opplevelser gjør meg ofte emosjonell og etterlater meg i en tilstand av ettertanke. Deretter transformeres dette til inspirasjon og et ønske om å fremkalle lignende følelser hos andre gjennom min egen kunst.

Hvem er ditt / dine kunstneriske forbilde(r)?

Nina Simone (jazzpianist og sanger), Meredith Monk (komponist, performancekunstner), Margreth Olin (filmskaper) og Caroline Shaw (komponist, fiolinist og sanger) er kunstnere jeg ser opp til. Det som disse kunstnerne har til felles, uavhengig av om de er utøvere eller skapere, er deres evne til å uttrykke både overveldende følelser som treffer som en knyttneve i magen, og en sårbarhet som kan bringe frem tårer. Måten disse kvinnene uttrykker seg gjennom kunsten er så utrolig ekte og naken. Det krever enormt mot å uttrykke denne sårbarheten, og gjør dem til store forbilder for mitt kunstnerskap.

Hva legger du i ordet talent?

Tidligere ville jeg ha sagt at talent er en naturlig evne en person har til å utføre visse ferdigheter nesten uten anstrengelse, og gjerne bedre enn gjennomsnittet. Denne forståelsen fikk meg til å tro at talent var noe man enten hadde eller ikke hadde. Dette førte til en viss grad av passivitet, spesielt siden jeg i ung alder ofte ble omtalt som et “talent”. Men min oppfatning endret seg radikalt etter en fagsamling med Margreth Olin. Hun definerte talent som “en følsomhet som uttrykkes”. Med denne definisjonen har “talent” nå blitt noe aktivt, noe som kan utvikles, og det dreier seg om mot – for det krever at jeg tør å uttrykke min egen følsomhet gjennom kunsten.

Hva har det betydd for deg å være med i ArtEx programmet?

Å være en del av ArtEx-programmet har betydd enormt mye for meg, men på en måte jeg ikke hadde forutsett da jeg ble en del av programmet. Det har gitt meg et nettverk av kunstnere og fagpersoner som har vært generøse med å dele sin kunnskap og erfaring, både som kunstnere og mennesker. Dette har vært ekstremt verdifullt i min egen prosess der jeg har tatt et skritt tilbake for å reflektere over hvordan jeg vil leve med kunsten. Jeg har innsett at denne prosessen jeg nå går gjennom, er noe de fleste suksessrike kunstnere også har gjort. Det er lett å bli blendet av suksesshistorier, uten å anerkjenne den komplekse og ofte kronglete veien full av tvil og motstand som de fleste kunstnere har måttet gå gjennom for å finne sin egen stemme.

Hva har det betydd for deg å være en del av Talent Norges nettverk?

Som frilanser, ofte alene på mitt øverom eller på reise mellom forskjellige prosjekter, har jeg til tider følt en sterk ensomhet og et savn etter kolleger. Å bli en del av Talent Norge har imidlertid gitt meg en følelse av tilhørighet. Selv om vi alle er individer som arbeider med våre egne ting, er vi likevel i samme båt. Dette skaper en form for fellesskap og tilhørighet i det større kunstnermiljøet.

Hva holder du på med nå for tiden?

Nå har jeg endelig kommet til det punktet der konsertkalenderen er på et håndterbart nivå. Mitt første mål er å senke pulsen og gjenvinne kreftene, men jeg merker allerede at inspirasjonen til nye prosjekter har begynt å spire. Resten av året har jeg bestemt meg for å ikke la økonomiske insentiver avgjøre prosjektvalgene mine. I stedet vil jeg prioritere prosjekter som vekker min kunstneriske nysgjerrighet, med et sterkt fokus på kunstnerisk utforskning og utvikling. For øyeblikket befinner jeg meg i idé- og utforskningsfasen av et tverrkunstnerisk prosjekt. Jeg er også i ferd med å planlegge lansering av en omfattende videoproduksjon for mitt verk “736 Million Women”, som tematiserer vold mot kvinner, og som ble innspilt i Nederland i 2023. Nylig fikk jeg også innvilget støtte til et prosjekt hvor jeg planlegger å revidere Geirr Tveitts harpekonsert nr. 2 for to harpesolister, i stedet for én. I dette prosjektet har jeg gleden av å samarbeide med min harpekollega fra Oslo-Filharmonien, Birgitte Håvik, som solistpartner.

Foto: Agnete Brun