Møt ArtEx deltager Oda Kirkebø Nyfløtt

Navn: Oda Kirkebø Nyfløtt 
Kunstfelt: Scenekunst 
Program: ArtEx 
 
  
Hvor lenge har du holdt på med din kunstform? 

Profesjonelt siden 2013, men har danset og gestikulert fra barnsben av.  
 
 
Hvordan startet det? 

Første gang jeg sto, eller rettere sagt, lå på scenen, med utstrakte armer og bein og begynte på koreografien til Jorunn Reina ved Danseverkstaden i Førde som 7-åring, og kjente den sitrende følelsen av å være del av noe større enn meg selv.  
 
  
Hva kjennetegner kunsten din? 

Den er gjerne leken, litt mystisk, og omfavner ofte eksistensielle spørsmål i et fysisk og visuelt formspråk.  
 
 
Hva ønsker du å oppnå med kunsten din?

Satt helt på spissen, så håper jeg å kunne bidra til å lindre det som føles overveldende og dystert i verden, og åpne opp nye refleksjoner og rom i tilskueren.  
 
 
Hvorfor søkte du ArtEx og hva er dine forventninger til programmet? 

Jeg søkte meg inn i dette programmet for å hjelpe meg selv i utviklingen av kunstnerskapet mitt, og jeg forventer å åpne opp mulighetene mine, både som scenekunstner og med-kunstnerisk ansvarlig i teaterkompaniet mitt, the Krumple. 
 
 
På hvilken måte håper du det vil bidra til din kunstneriske utvikling? 

Jeg håper rett og slett det vil gi meg litt mer trygghet og fokus i det kunstneriske arbeidet, og dermed frigjøre et større potensial i prosjektene jeg jobber med. 
 
 
Hva inspirerer deg? 

Lys og skygge, menneskemøter, myter, artikler om østlig filosofi og forskning på temaer som bevissthet og endringspsykologi, for ikke å glemme folk eller situasjoner som får meg til å le.  
 
 
Hvordan motiverer du deg selv? 

Godt spørsmål! Jeg finner særlig motivasjon i å jobbe kollektivt med kompaniet mitt, det at vi har et fellesskap i grunnen. Det er forsåvidt tilfelle i alt av scenekunstproduksjon; ingen teaterstykker kommer til livs uten gode samarbeid, og det at man jobber sammen mot et mål motiverer meg mye. Og har jeg en dårlig dag på motivasjonsfronten, så hjelper det å minne meg selv på meldinger og anmeldelser vi har mottatt som viser at det vi lager kan bety noe for andre også. 
 

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?  
 
Det varierer veldig mye utifra hvor i et produksjonsforløp jeg er. Nå om dagen er jeg i preproduksjon hjemme i Oslo, og da jobber jeg mye med produsentoppgaver; forbereder neste arbeidsresidens, søker støtte til kommende gjestespill og prosjekter, har møter med samarbeidspartnere, tar meg av en del logistikk og diverse. Og så prøver jeg å snike inn litt skrivetid og trening for å holde hode, hjerte og kropp i balanse.  
 
 
Hva er din beste kunstopplevelse? 

Min kanskje sterkeste kunstopplevelse var under nattjazzen i Bergen en gang tidlig på 2000-tallet, da jeg som fjortis med kneproblemer opplevde at musikken tok meg ut av kroppen, og gjorde at jeg ikke kjente noen smerter så lenge konsertopplevelsen varte. Langt mer effektivt enn de smertestillende medisinene jeg gikk på. Kanskje det er derfor jeg stadig jakter på kunst som gir en form for lindring, eller som løfter blikket mot noe som føles større enn en selv.  
 
 

Hvem er dine kunstneriske forbilder? 

Utover de øvrige med-kunstnerisk ansvarlige i kompaniet mitt the Krumple, så kan jeg blant annet nevne kompaniet Baro d’evel, Jo Strømgren, Thom Monckton, Vimala Pons og Tsirihaka Harrivel, Alan Lucien Øyen, Kate Pendry, Tori Wrånes og Yngvild Aspeli 
 
 
Hva legger du i ordet talent? 

Jeg legger ikke så mye mer i det enn hva ordboken sier, som er vel ens iboende evne til å gjøre eller utøve noe? 
 
  
Hva holder du på med nå for tiden? 

Jeg sjonglerer så godt jeg kan mellom å klargjøre vår neste Krumple-produksjon Chimera til premiere i begynnelsen av mars ved Figurteatret i Nordland, og å planlegge de kommende gjestespillene av forestillingen DÉJÀ, parallelt med at jeg har begynt å skrive på et nytt prosjekt.  

 Foto: Agnete Brun