Forprosjekt Talent Norges kvinnesatsing

Skuespiller og filmskaper Maria Bock ledet forprosjektet i Talent Norge med fokus på å forbedre strukturer som opprettholder skjevfordeling i bransjen. Forprosjektet skulle gi kunnskap om hvordan Talent Norge bør arbeide for å gi talentene i sine satsinger like muligheter til å utnytte sitt fulle potensial.

Maria Bock har intervjuet tre toppledere innen idrett, kultur og akademia for å høre deres erfaringer. De tre har tatt tydelig stilling til likestilling og til dels gjort konkrete tiltak: Curt Rice, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Jarle Aambø, tidligere toppidrettssjef i Norges Idrettsforbund og Anna Serner, direktør for Det svenske Filminstituttet.

Sistnevnte har virkelig tatt kampen for å jevne ut skjevheten i svensk film og resultatet av arbeidet er slående. I fjor var 64 prosent av svenske filmer regissert av kvinner med det resultat at dobbelt så mange filmer som tidligere får plass på ledende, internasjonale filmfestivaler. Hvorfor? Fordi de har vært mangelvare, oppleves historiene kvinnene forteller som sjeldne, friske og nye.

Gjennom sine satsinger, verktøy og kontakter har Talent Norge en mulighet til å gjøre noe helt konkret og målbart. Med forprosjektet ønsker Talent Norge å undersøke hvordan vi kan bygge en satsing som kan motvirke at kvinner faller fra en kunstnerisk karriere på et tidlig stadium.

Kvinner, som også ofte blir mødre og møter press fra flere kanter, trenger profesjonelle støttespillere og hjelp til å stole på seg selv. Talent Norge hjelper unge med å bygge nettverk, skaffer mentorer. I forprosjektet vil kvinner i Talent Norges satsinger få et tilbud om mental trening (coaching). Ideen er at de skal få verktøy for å ta gode valg og til å våge å være kompromissløse. I idretten er coaching en selvfølge, mens den er nærmest fraværende i kunsten. Coaching-tilbudet skal også identifisere og adressere grunner til at kvinner kan falle fra tidlig i et kunstnerisk karriereløp.

Målet med forprosjektet er å gi unge kvinnelige talenter tilknyttet Talent Norge et tilbud gjennom en egen satsing i 2018.

Intervju med Maria Bock, leder av Talent Norges kvinnesatsing

Les intervju med Curt Rice, rektor ved Høyskolen i Oslo og Akershus her. 

Les intervju med Anna Serner, direktør for Svenska filminstiutet her.

Under kan du lese rapporten fra forprosjektet. 

RAPPORT FRA FORPROSJEKTET

Innledning
Mine vurderinger av hva Talent Norges kvinnesatsing kan inneholde er basert på møter med toppledere, kunnskap om hva som bygger talent og gir dem karrieremuligheter, ordskifte i det offentlige rom og seminarer, rapporter og forskning om likestilling.

Mål
Skape varige endringer som gjør at kvinnelige kunstnere i større grad lykkes og blir værende i yrket.

Kvinnesatsingen
Hadde vi kunnet endre samfunnsstrukturene hadde ikke en kvinnesatsing vært nødvendig. Kvinnelige kunstneres problem er forankret i strukturer som over århundrer har verdsatt menn høyere enn kvinner. En talentsatsing kan ikke endre på det alene. Men skal vi få størst mulig uttelling for en slik satsing bør vi prøve å bevege på noen av strukturene som gjør at kvinner ikke slipper til i like stor grad. Altså det som ligger utenfor den enkelte utøvers arbeid med seg selv. Derfor deler jeg satsingen inn i tre deler. 1. Påvirke strukturer, 2. Utøver og 3. Andre tiltak

1. Påvirke strukturer
Penger er makt. Skal det skapes varig endring blir det viktig å få de som sitter på den største makten i kulturen til å forplikte seg til å være med å jobbe for likestilling. Hvis vi ser på film og tv-bransjen er Norsk filminstitutt en slik samarbeidspartner. Det er der de største midlene kommer fra og for hver statlige krone som bevilges en film får den også en fra det private næringslivet viser rapporter. Resten av samfunnet ser dit staten peker. Skal vi skape varig endring for likestilling innen kultur og eksempelvis film og tv må NFI forplikte seg til aktiv handling for å oppnå det. Det blir derfor viktig å prøve å påvirke de som sitter på den største makten på kulturfeltet.

2. Utøveren
På utøvernivå er det mulig å gjøre mye for at den enkelte utøveren skal være best mulig rustet i sin kunstnerkarriere. For all talentutvikling er det avgjørende å samle de beste og optimalisere dem. Både idrett og kultur har god erfaring med dette. Eksempelvis møter kvinner mer motstand enn menn i film og tv-bransjen. For at kvinner skal orke å bli værende i yrket trenger de støtte. Et nettverk bestående av deltagerne, mentorer og andre relevante bidragsytere kan være den støtten.

”- Men det kan være et problem at når kvinner får sjansen er det mange som sier nei. Vi må gi kvinner forutsetninger for å utvikle selvtillit og motet til å si ja. Det gjør vi også i mentorutdanningen.”, sier Anna Serner, direktør i Svenske Filminstituttet. ”Der gir man kunnskap om kjønnsmakt, så de lærer seg å ikke ta det personlig, så de forstår, nå skjer det noe som ikke har med meg å gjøre. Pluss at de får et nettverk, så de ikke er så ensomme. Den kombinasjonen er veldig viktig.”

Nettverket/mentorprogram
Samlinger blir en vesentlig del av byggingen av nettverket. Dette er med på å optimalisere talentene. Samlinger gir en møteplass for samtalen, refleksjonene, deling og delingskultur. Her kan talentene også få hjelp til å formulere ideene sine så de kan komme seg forbi gatekeepers og nå frem. En mentor kan hjelpe den enkelte til å se sitt potensiale og finne ut hvordan hun skal nå det. Vi ser at kvinner venter mye lengre med å søke seg oppover i karrieren. Vi kan lære dem å se at kvinner er klar for å søke seg oppover tidligere enn de tror. Det å se rollemodeller står sentralt for at andre skal ønske å ta ledende posisjoner. Det motivere og fjerne en oppfatning om at det er mindre sannsynlighet for at kvinner skal lykkes. Disse kan tilknyttes mentorordningen. Å ha kvinnelige ledere i nettverket er ønskelig. Det motivere og andre ser at det er mulig.

Rammene og strategiene i nettverket bør være basert på å ta vare på folk. Noe av frafallet skjer når kvinner får familie. Kulturen er tjent med å ikke bare ha de stabeisene som ville vært på topp uansett men også de som ønsker å kombinere karriere med familie.

Temaer i nettverket
Motivere til å ta jobber som krever noe av deg samfunnet ikke anerkjenner. Eksempelvis reise mye.
- Bygge et miljø der kvinner kjenner at de betyr like mye som menn. Når man kjenner seg ønsket og elsket er det lettere å kjenne seg sterk og selvsikker. Da kan jobbene være kortere unna. Vi kan hjelpe dem til å
se sin egen kompetanse. Bygge opp egen oppfatning av sin profesjonalitet.
-
Se på et kunstnerløp. Hva skal til for at man lykkes? Hva har de gjort, som har fått det til? Konkretisere gatekeepers. Se på tiltak sosialt og profesjonelt. Det holder ikke lengre å kun være flink i kjernen av sitt yrke.
Fysisk trening, ernæring og eventuelt spiseforstyrrelser. Hva slags trening trenger en kunstner for å være på toppnivå?
- Tilby
økonomisk konsultasjon. Frilansere mangler mye av infrastrukturene faste ansatte får automatisk. Sparing, lønnsforhandlinger, forsikringer, pensjon.
- En kunstnerisk suksessen eller en god mor. Likestilling hjemme hører sammen med likestilling på jobb. Fokusere på hva vi kan gjøre for å få den bedre. Fordeling av oppgaver og fokus på familienettverket. Frilansere får tildelt flere oppgaver hjemme grunnet fleksibilitet. Mange trenger en bevisstgjøring rundt dette. Mange tenker at når de har små barn så vil de ikke jobbe seg i hjel. Da kan vi vise dem at de ikke trenger å gjøre det. Vi kan hjelpe dem til å se hvilke muligheter de har.

3. Andre tiltak:

Ansvarliggjøre og opplyse beslutningstagere om påvirkningsfaktorer i beslutningsprosesser. Hjelpe dem å identifisere tankesett som gjør at menn oftere blir valgt når midler skal tildeles kunstnere. Gi dem kunnskap om hvordan beslutninger blir en subjektiv vurdering. Eksempelvis filmkonsulentene på NFI. Kan vi redefinere hva kvalitet er? Kan originalitet, potensiale for utlandet, en historie som ikke har vært fortalt før samt godt håndverk være en films største kvaliteter?

Når man for eksempel går inn i en tilsetningsprosess så ser man at setninger som ”vi oppfordrer kvinner til å søke” fører til at man får sterkere kvinnelige søkere. Og så snart man sier at man er opptatt av kjønnsbalanse melder de sterke kvinnene seg på. Vi kan finne måter å dele denne kunnskapen med andre stiftelser og lignende.

Gjøre talentene synlige. En nettportal med fokus på kvinnene.

Gi kvinner midler til å skaffe seg erfaring og jobbe. Dette kan innebære stipender knyttet til produksjon for den enkelte kunstner.

Et mye brukt argument er; Kvinner har ikke nok erfaring. Menn velges på potensiale, kvinner på erfaring. Jo større budsjettene er, jo større potensiale virker det som menn har og desto vanskeligere blir det for kvinner å skaffe seg erfaring. Det viktigste er at de får jobbe. Vi kan lage et fond som er øremerket dem og produksjon. At de får en første satsning, så de ikke mister selvtillit, det er veldig viktig.

Oppfordre samarbeidspartnere til å ha festede vedtekter på likestilling i styrer, blant ledere og ansatte.

Talent Norge som spydspiss
Talent Norge har muligheten til å være et eksempel til etterfølgelse når det gjelder likestilling. Da jeg startet på forprosjektet ønsket jeg å se tallene for hvor mange kvinner og menn det var i TNs satsninger men ingen slik oversikt fantes. Et forslag er å telle talentene knyttet til TNs satsninger og sørge for at de 50/50 kvinner og menn. TNs samarbeidspartnere blir da bevisst- og ansvarliggjort når det gjelder likestilling. Dette vil ha ringvirkninger og være et signal fra Talent Norge om at dere ønsker å bidra til likestilling i kulturen.

Konklusjon
For at Talent Norges kvinnesatsing skal ha størst mulig uttelling bør den fokusere på tre områder:
1. Påvirke strukturer
2. Utvikle utøveren
3. Gi talentene arbeidserfaring

Foto: Birgit Solhaug

Relatert

11. mai 2019

– Å ha Cannes som målsetting har drevet oss langt kunstnerisk. Vi har gått så dypt vi bare kan, i en retning som er så nytenkende og unik som mulig

UP-deltaker Johanna Pyykkös og Barbosa Films kortfilm "The Manila Lover" er tatt ut til Kritikeruken i Cannes.

– Å ha Cannes som målsetting har drevet oss langt kunstnerisk. Vi har gått så dypt vi bare kan, i en retning som er så nytenkende og unik som mulig
23. april 2019

Grenseløse Yenni

Yenni Lee er en av 12 deltakere i NFI og Talent Norges utviklingsprogram UP for kvinnelige filmskapere.

Grenseløse Yenni
30. januar 2019

Talentintervjuet med Yenni Lee

Bli bedre kjent med deltakeren i UP og Filmskapere!

Talentintervjuet med Yenni Lee