– Det eksisterer et element man ikke kan styre, og det dreier seg om hvor mange unike talenter som finnes i en populasjon på 50 millioner.

Av Johanna Holt Kleive
Foto: Talent Norge

– Grunnideen har hele tiden vært å gi rom til å forske og utvikle prosjekter på egne premisser og på en langt mer individuell måte enn det som er vanlig i bransjen. Det betyr ikke at talentene ikke blir utfordret til å jobbe annerledes, men et stort flertall av norske filmordninger påtvinges et tankesett der reglene kan virke viktigere enn det kreative arbeidet, forteller Thomas Robsahm i Filmskapere.

Robsahm, som gjorde seg bemerket hos undertegnede da han under et foredrag fortalte at han sluttet som filmregissør med begrunnelsen at det eksisterer for mange middelmådige filmregissører, er kjent for å legge til rette for å imøtekomme ulike kreative prosesser. Flere har pekt på viktigheten av at det eksisterer et utviklingsprogram som tar vare på “førstebevegeren”. Selv mener Robsahm at Filmskapere skiller seg ut i mengden av programmer ved å drive utelukkende med prosjektutvikling. Gjennom prosjektene utvikles talentene.

– Filmskapere fokuserer på filmskapere som har vist et helt åpenbart og tydelig talent. Det finnes ikke et prosjekt vi gjør likt. Noen bruker lang tid på å tenke og drive research, andre begynner arbeidet med skuespillerne på et tidlig stadie. Alle tilnærmingene er like bra for meg så lenge resultatet blir bra, forklarer den erfarne regissøren og produsenten.

Han kom nettopp fra et møte med ett av de snart 30 talentene som inngår i satsingen, og må medgi at livet som filmskaper ikke har endret seg nevneverdig som en følge av omstendighetene.

– Det har vært ganske lett å jobbe videre som før med utvikling, vi møtes digitalt eller fortsetter å skrive. Men det er viktig å presisere at denne bransjen er full av tøffe utfordringer og krav hele veien, for det er så mange du skal tilfredsstille for i det hele tatt å få laget film. Om vi skulle ende med å avslutte Filmskapere når dette året er omme (avtalen med Talent Norge varer for tre år), vil det ha ettervirkninger i minst tre-fem år til. Ting tar tid. Det er ikke mer enn et par måneder siden den siste filmen jeg var konsulent for, ble lansert. Og jeg sluttet på NFI i 2013, forteller han.

– I en bransje der veldig mange mennesker har meninger om prosjektet, kan man fort gå glipp av noe stort fordi vi har skapt systemer som får enkelte talenter til å søke seg andre steder. Vi risikerer å miste et kjempetalent fordi vedkommende ikke har den rette erfaringen eller bakgrunnen, eller ikke klarer å forholde seg til de ofte for firkantede retningslinjene som eksisterer. Hvert prosjekt er unikt, og det finnes ikke to filmskapere som jobber på samme måten. Derfor må vi åpne opp for at det er flere veier som fører til gode filmer. 

Tenke litt som de gjør innenfor toppidrett

En god del tålmodighet må altså til når Robsahm og Filmskapere skal realisere sine ambisjoner om å løfte Norge som filmnasjon et hakk. Men hvordan har de tenkt til å gå frem for å oppfostre nye, norske giganter á la Joachim Trier?

–  Joachim Trier er en ener i internasjonal film, og det finnes ikke noe tilsvarende i mer enn kanskje syv-åtte land i verden. Men skal Trier være den eneste av norske filmskapere som kommer til hovedkonkurransen i Cannes? Hvordan får vi flere opp til det nivået?  Jeg har fulgt norsk filmbransje siden 70-tallet, og har sett en formidabel utvikling. På 80- og 90-tallet hadde det ikke vært snakk om at MK2 (et verdensledende produksjonsselskap som står bak distribusjonen av et titalls nye filmer av etablerte og lovende regissører som David Lynch, Michael Haneke, Jia Zhang-Ke, Xavier Dolan og Pawel Pawlikowski red.anm) til Norge for å snakke med oss. Men de har jobbet i ti år for å få Trier med på laget. Da vi sammen med Talent Norge inviterte dem til ArtEx-fagsamling denne våren, var de svært positive til norsk film og ikke minst interesserte i å bli kjent med unge, norske filmskapere.

Robsahm er også mentor i programmet ArtEx, og flere av filmskaperne deltar i begge programmer. Foruten seminaret der MK2 kom på besøk, vil Robsahm følge opp prosjekter med alle deltagerne i ArtEx. De hadde også planer om en tur til Cannes i år, men nå må de finne et alternativ til det.

Tror du påstanden om at Norge aldri har vært en stor filmnasjon vil kunne avkreftes i nær fremtid?

– Det har vært tilløp til internasjonal suksess tidligere, men det har vært enkeltfilmer og små bølger. Nå er nivået mye høyere, og vi har alle muligheter til å bli en stor filmnasjon dersom vi fortsetter å ha høye ambisjoner og stamina. Hvis Filmskapere en liten grad kan bidra til å løfte det nivået, har vi gjort mye.

For å lage film i verdensklasse, mener Robsahm at vi må tenke litt som de gjør innenfor toppidrett: det må dyrkes talenter, og vi må være i stand til å videreutvikle det som er unikt i den enkelte filmskaper. Men, det eksisterer et element vi ikke kan styre.

– Det handler om hvor mange unike talenter som finnes i en populasjon på 50 millioner. Det handler altså på den ene siden om å oppdage en unik stemme blant mange, men så må også talentet selv være villig til å legge inn blod, svette og selvinnsikt for å komme opp på det nivået.

Hva er ditt beste råd til unge filmskapere som drømmer om Cannes?

– Aksepter først som sist at det ikke er slik at så snart du er etablert, slutter du å få avslag. Det stemmer ikke. Faktisk blir det ren rutine med avslag, og så jobber man på allikevel, for avslag kommer uansett hvor talentfull du er. Det krever en utrolig stamina å jobbe innenfor dette feltet, og man må rett og slett aldri gi opp hvis man virkelig tror på ideene. I løpet av en arbeidsdag får jeg to-tre gode nyheter og fem-seks dårlige. Hver eneste dag. Jeg vil derfor anbefale å fokusere på det du kan gjøre noe med. Det eksisterer et vell av prosjekter som noen folk liker, og andre ikke liker. Hold derfor fast på de ideene du tror på. Et annet råd er å spørre deg selv om det er dette du er aller best på. Er du helt sikker på at du skal være manusforfatter eller regissør? Har du noe unikt å fortelle som bare du kan formidle? Eller kan du gjøre like bra nytte for deg i en annen funksjon? Spør deg selv: Hvorfor vil jeg fortelle historier med film? Hvis det ærlige svaret er at du også fortjener å bli hyllet på rød løper, så kommer det kanskje aldri til å skje. Og til slutt: vær tålmodig. Jeg har sett så mange eksempler på prosjekter som tilsynelatende ikke har fungert, men som har blitt realisert veldig mange år senere.  Noen av de har blitt bra også.