– Dette året kommer til å bli viktig for å finne ut av hva jeg vil med musikken. Det er mulig å påvirke folk, og det er mulig å ta et standpunkt, forteller Emil Karlsen (22)

Av Johanna Holt Kleive

Riddu Riđđu har siden år 2000 plukket ut et ungt samisk talent til å være «Årets Unge Kunstner» på festivalen. Årets Unge Kunstner kan jobbe innenfor ulike kunstsjangre, men må ha en klar tilknytning til det samiske. Talentprogrammet er muliggjort og finansiert av Talent Norge, SpareBank 1 Nord-Norge og Sametinget. Talent Norge har tatt en prat med årets prisvinner, Emil Karlsen. Han er 22 år gammel, sjøsame og oppvokst i Storfjord kommune. Siden 2013 har han vært vokalist i pop-rock bandet Resirkulert. I fjor gjorde han en joik på scenen for første gang. Responsen var overveldende. Dette året skal han fortsette å utvikle sitt samiske uttrykk.

Først av alt: Gratulerer med kåringen! Så du den komme?

– Nei, egentlig ikke. Jeg ble oppfordra til å søke av litt ulike folk, og  tenkte at det ikke var helt umulig, man vet jo aldri, jeg måtte bare ta en sjanse.

Har musikken du lager alltid hatt en tilknytning til det samiske?

Nei, jeg begynte så smått å utforske det med bandet mitt i fjor, da vi spilte på Nordlystfestivalen med klar samisk profil. Jeg er veldig stolt av å være samisk, og ønsket å gjøre en joik under opptredenen. Responsen var overveldende. Bandet gir vanligvis ut norskspråklig pop-rock-musikk, så det at vi plutselig gjorde en joik på scenen, fikk masse oppmerksomhet. Det endte med at vi fikk enda flere spillejobber den sommeren, og så spilte vi inn låta og ga den ut.

Har dere planer om å fortsette å kombinere joik med pop-rock i fremtiden?

Jeg tror ikke bandet vil fortsette å ta i bruk det samiske, men jeg personlig kommer til å jobbe masse med joik og  samiskspråklig musikk. Det ligger et åpent landskap foran meg, og jeg er veldig klar for å utforske det. Det er nok også derfor Riddu tok tak i meg. De ønsker å gi meg en anledning til å fortsette å utvikle mitt samiske uttrykk.

På mange måter er du i ferd med å sette et avtrykk i verden - har du tenkt på hvordan du ønsker å designe materialet ditt? Står du helt fritt, eller må du gjøre en rekke tilpasninger?

Interessant spørsmål. Hvilket avtrykk jeg velger å sette i verden har jeg faktisk ikke tenkt noe særlig på før nå. Jeg har vært litt forsiktig med å mene for mye opp gjennom årene, mest fordi jeg ikke har vært sikker på hva jeg har ment, eller hvor jeg står i alle disse sakene. Dette året kommer til å bli viktig for meg, særlig når det gjelder å finne ut av hva jeg vil med musikken. Det er mulig å påvirke folk, og det er mulig å ta et standpunkt.

Opplever du en forventning om at unge kunstnere også skal ha en politisk stemme?

Ja, jeg har kanskje følt mye på det særlig fordi jeg er same. Å kle seg i kofte på scenen sier noe om at man tør å stå i det. Men det er jo en rekke andre saker og ting man skal ta stilling til også. Jeg gjestet en podkast her forleden, og da spurte programlederen meg om hva jeg mente om Melodi Grand Prix i Israel. Jeg har på én måte tatt et standpunkt, ettersom jeg har signert et opprop, men så snart jeg skal utdype er det fort gjort å havne i fallgruver. Jeg kan være engstelig for å virke for bastant, eller for lite nyansert. Det tror jeg veldig mange unge kjenner på. Debatten blir fort polarisert, og det kan føre til at mange blir engstelige for å mene noe i det hele tatt.

Men det er vel lov å bare drive med musikk også?

Absolutt, det er fantastisk befriende å bare skrive vrøvl. Jeg har skrevet mange sangtekster som ikke egentlig betyr så mye. Det føles godt å bare skrive. Det artige er hvordan musikken får en annen betydning for andre, og tolkes hit og dit. En av låtene mine, Undervannsfest, ble skrevet av den enkle grunn at jeg savna sommeren. Jeg hadde så lyst på sommer, og forsøkte jeg å fange den stemninga. Låta ble tolket dit at den handlet om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, eller om båtflyktningene i Hellas, fordi det var aktuelt på den tiden. Det er interessant hvordan sanger kan leve sine egne liv.

Foto: Marius Hoe

Hva med ditt liv fremover da? Ønsker du å satse 100 % på musikken?

Jepp. Nå har jeg til og med sagt opp jobben min i Hi-fi klubben. Det føltes litt meningsløst å høre på musikk over noen høytalere i seks timer istedenfor å lage musikk i seks timer. Jeg tenkte at hvis skal prøve, så prøver jeg nå. Jeg har mange jern i ilden, riddu har kommet på banen, og det er mye som skjer. Hvis jeg kan legge til rette for å satse 100 % på dette her, gjenstår det å se hvor musikken tar meg. At jeg sier opp jobben tvinger meg dessuten til å jobbe enda litt hardere. A4-livet er ikke noe for meg, jeg klarer det bare ikke. Nå har jeg hatt jobb siden 2016, og det er ikke noe for meg altså. I verste fall flytter jeg hjem til mamma, hehe.

Du skal rett og slett ta en sjanse?

Jeg skal ta en sjanse. Jeg har lyst til å jobbe hardt med karrieren min på flere plan. Aller først som samisk artist på riddu-festivalen, som forøvrig jobber på mange fronter gjennom hele året for å synliggjøre nord-norske og samiske talenter. De gjør en fantastisk jobb.

Har du hatt et nært forhold til festivalen opp gjennom årene?

Festivalen har vært en viktig del av min oppvekst, og arrangeres i nabokommunenen jeg kommer fra. Hver eneste år pleide bestemor og mamma og pappa og onkler og tanter å dra, og jeg hang i anklene på dem mens de holdt vakt og stekte vafler. Det føles alltid som en hjemkomst når jeg kommer dit. Riddu er en helt egen boble, den er så fargerik og fin. Jeg har bare lovord om festivalen, og det er ikke en overdrivelse heller. Jeg elsker den festivalen. Å bli årets unge kunstner på Riddu gjør meg veldig ydmyk og stolt!

Hva kommer du til å fokusere på i første omgang når du skal utvikle musikken din?

Jeg vil lage musikk på egne premisser og finne ut hva slags slagkraft den eventuelt har.

Hvem ønsker du å nå?

Det er jeg ikke helt sikker på enda. Akkurat nå tror jeg at det samiske folk trenger å samle seg litt igjen. Det er mange saker i sapmi som virker splittende, og det kan godt være at det samiske folk må finne litt tilbake til seg selv. Jeg er litt nysgjerrig på tingenes tilstand rundt omkring. Men som jeg nevnte, kan den gjerne fungere som et fristed også. Kanskje blir det til at jeg lager et fristed med musikken. Vi får se. Jeg er veldig åpen for det som kommer.

Har du et tips til unge kunstnere som ønsker å satse på musikk?

Hvis det kunstneriske feltet er noe man kunne tenke seg å jobbe innenfor, gjelder det vel bare å øve mest mulig, og gjøre så mye som mulig med det. Utforsk nye retninger, tør å prøve! Men ikke før man føler seg klar til det. Hadde du spurt meg for fire år siden, ville jeg nok sagt at jeg drømte om å jobbe med musikk, men det ville trolig vært for tidlig å gjøre noe med det enda.