Frihet under ansvar

Foto: Anne Valeur

I forkant av ArtEx fagsamling om inspirasjon 6. og 7. desember inviterer Talent Norge talenter innenfor våre satsinger til å dele sine tanker rundt temaet. Interessert i å delta på selve samlingen? Meld deg på her!

Navn: Aslak Aune Nygård
Hva: Samtidsdanser og ArtEx-deltaker

Da ArtEx spurte om jeg ville skrive en tekst om inspirasjon i forkant av fagsamlingen 6. og 7. desember, måtte jeg tenke litt over det. I arbeidet mitt som dansekunstner forholder jeg meg ikke aktivt til inspirasjon og det gjør jeg heller ikke privat. Jeg har et noe anstrengt forhold til hvordan kunst og inspirasjon ofte blir tvunget sammen. Som om de er avhengig av hverandre. 

Tenk selv, tenker jeg mens jeg sitter ved skrivebordet, men kommer ikke på noe jeg ikke har lest, blitt fortalt, hørt på radio eller fjernsynet. Jeg lukker øynene, prøver å tømme hodet for andre tanker og selv om det ikke er mulig venter og håper jeg på at det skal dukke opp noe som er mitt. Ny innsikt. Inspirasjon. Plutselig dukker kunstneren Louise Bourgeois opp, jeg kan huske å ha lest at hun har sagt at det å skape kunst er aktivt, ikke passivt. At hun var en motstander av den surrealistiske forestillingen om kunstnerisk arbeid som drømmearbeid, fordi drømmer er passive. De skjer deg, helt ubevisst. Dette er ikke mine egne ord, men la gå. For kanskje kom jeg rett til kjernen av problemet mitt med inspirasjon, den skjer meg.

Jeg tenker på inspirasjon som noe passivt. Noe som inntreffer. Intuitivt, ubevisst fremdrevet, rytmisk og emosjonelt. Noe jeg ikke kan kontrollere og derfor noe jeg ikke har lyst til å gjøre meg avhengig av. Den samme passiviteten ligger for meg i ordet talent. Du kan være født med talent eller uten. Så når jeg snakker om talent og inspirasjon i relasjon til kunst synes jeg det er viktig å poengtere at en kunstner hverken er avhengig av talent eller inspirasjon for å mestre et håndverk. Det kan like godt oppnås gjennom arbeid og øvelse, det kommer bare til å ta lengre tid.

Hvis jeg allikevel skal se ordet inspirasjon i hvitøyet: Hva gjør jeg for å bli inspirert? Jeg leser skjønnlitteratur og noe faglitteratur. Går på performance, konserter og utstillinger. Ser film. Lytter til radio, podcast og musikk. Går rundt i byen, rundt i skogen og på fjellet. Dette er først og fremst aktiviteter som gjør at jeg kommer meg ut, møter folk og har et sosialt liv. Aktiviteter som får tiden til å gå, og en sjelden gang får de tiden til å stoppe opp. Når disse aktivitetene får tiden til å stoppe opp, er det da en opplevelse av inspirasjon? Jeg er usikker.

Kunstnere er som regel samfunnsmessig friere enn folk flest. I hvert fall den frie kunstneren som ikke tilhører noen institusjon, som hverken er ansatt eller tilhører en redaksjon. Som ikke taler på vegne av noe mandat annet enn det kunstneren gir seg selv. Fri til å bestemme egen arbeidstid, rytme og konstellasjon, men på tross av sin frihet slipper ikke en kunstner unna plikter som søknadsskriving, budsjetter, logistikk, hverdag. Med friheten følger ansvar, som det heter. - Ansvar for eget kunstnerisk virke. Det kan være lett å glemme de ulike rollene en kunstner er avhengig av å sjonglere mellom. Disse rollene kan være både tidslukende og distraherende. Det er ikke alltid lett å gi rom til den kreative prosessen. Da blir det sjeldent tid til å sitte ved skrivebordet og vente på ny innsikt og inspirasjon helt passivt. Så inspirert eller ikke, arbeidet må gjøres. Med andre ord, hvordan kan kunsten komme av noe annet enn livet? De døde skaper den ikke.