Ingvard Wilhelmsen til ArtEx

Av Johanna Holt Kleive

Ingvard Wilhelmsen er Professor emeritus ved Universitetet i Bergen og spesialist i indremedisin og psykiatri. Han har siden 1995 drevet Hypokonderklinikken i Bergen, skrevet flere bøker og er internasjonalt kjent for sitt arbeid med denne gruppen klienter. Under ArtEx-fagsamling 28.februar vil han ta opp våre holdninger til grubling og bekymring, usikkerhet og risiko, oss selv og andre – om selvbilde, sosial angst og perfeksjonisme/prestasjonsangst. 

Du snakker om folks holdninger og hva de bruker livet og forholder seg til – om livet, døden og all den grublingen man holder på med. Hvorfor er du så opptatt av disse temaene?

– Det er stort sett disse temaene jeg synes er interessante. Etter å ha jobbet noen år i psykiatrien gikk jeg tilbake til indremedisinen, og bestemte meg for å starte en ren hypokonderklinikk, da denne klientgruppen fikk dårlig behandling i helsevesenet. Idag er jeg pensjonist, men driver fortsatt klinikken i en 20 prosent stilling. Det er snakk om korttidsterapi, og pasientene mine har vært hos lege og psykolog over lengre tid og snakket om det meste fra før.

Du helbreder ikke, men får folk til å tenke seg om, har du sagt. Hvilke spørsmål stiller du?

– Behandlingen går ofte ut på å endre tankemønstre. Man må lære seg å velge holdninger som gjør at man får brukt seg selv på en positiv måte, framfor å bruke mye energi på bekymringer. Hvis man slipper tak i angsten, får man krefter til overs. Vi kan ikke hindre tanker i å komme inn i hodet, men vi kan velge hvordan vi forholder oss til dem og hvilken kraft vi gir dem. Hvorfor driver du og grubler så mye? kan jeg spørre, – hvis det er lurt å holde på med det du gjør, skal jeg jammen begynne selv. Men da må jeg ha en god grunn! Og da blir det ofte vanskelig for vedkommende å gi meg en god grunn.

Er målet at pasienten skal bli helt angstfri?

– Nei, jeg er for angsten i prinsippet, den kan være en fin sak – en adrenalinpumpe og venn i nøden. Men den skal være velplassert. Du skal ha nytte av den, ikke strø rundt med den i hverdagen. Det eneste du faktisk kan bekymre deg for, er ting du kan gjøre noe med. Du kan øve, trene og så videre. Men så snart du beveger deg inn i det ukontrollerbare, typiske tenk-om spørsmål, er det bortkastet. Svaret ligger i fremtiden, og du kommer ingen vei med det. Da jeg en gang spurte en ung jente fra Nord-Norge om hun hadde mye tenk-om tanker, svarte hun at nei, det hadde hun ikke, men hun hadde mye enn hvis!

På hvilken måte er hypokonderens grublerier overførbare til kunstfeltet?

– Den som lider av hypokondri har gjerne en intellektuell kapasitet og kreativitet ettersom det skal litt fantasi til for å komme på ting. Og kunstnere er ofte både kreative og avanserte – ikke spesielt glade i å skrive reiseregninger og slikt. Men det gjelder å ikke ta tankene så alvorlig, men bruke energien på det man skal og bør bruke energien sin på, som å øve eller tilrettelegge for en god natts søvn. Bekymringer om hvorvidt det kommer det til å gå under en debutkonsert, vet man jo faktisk ikke før den er gjennomført.

Helt allmenngyldige problemstillinger, med andre ord?

– Ja, sånn sett er jeg en tankeleser –  det er alltid det samme som går igjen. Det er naturligvis en god del lidelser du ikke bare kan velge vekk, som schizofreni eller bipolar type 1, men angst kan du gjøre noe med. Når folk forteller meg om sine bekymringer, er jeg ikke så interessert i å vite hva slags bekymringer det er, men hvordan de forholder seg til dem.  

Interessert i å lære mer? Bli med på ArtEx-fagsamling om balanse og forebygging 28.-29.februar!