– Jeg kan godt oppsøke inspirasjon aktivt, men da med visshet om at jeg ikke vet hva jeg får

Tekst: Johanna Holt Kleive
Foto: Tale Hendnes/Dansens hus

Hvem: Anna Einemo Frøysland
Hva: Danser og talent i AMP Nagelhus Schia

Hva assosierer du med ordet “inspirasjon”?

Jeg tenker at inspirasjon ikke har noe for seg for en kunstner alene, at det må henge sammen med refleksjon og aktivt arbeid. “Inspiration is good, but work is better”, skriver den britiske koreografen Jonathan Burrows i sin håndbok for koreografer. Det kan være lett å finne inspirasjon, men langt verre å finne motivasjon til jobbe, men det er jo også her den kunstneriske kjernen ligger. 

Hvor søker du inspirasjon selv?

Jeg kan godt oppsøke inspirasjon aktivt, men da med visshet om at jeg ikke vet hva jeg får ut av det. Strategien min består ofte av å finne noe jeg kan koble av med, som ikke nødvendigvis handler om dans, men som får meg til å tenke på noe helt annet. Overskuddet gir ideer. Gjennom en bok, film eller et foredrag for den saks skyld, kan det oppstå nye ideer og jeg kan med ett føle meg oppløfta.

Er det en form for tematikk som går igjen?

Jeg har sansen for biografier og personlig historier som tar opp utfordringene rundt det kunstneriske arbeidet. Jeg leste nettopp biografien til Marina Abramović, og ble veldig inspirert. I det hele tatt synes jeg det er fascinerende med dem som har kjent på motgang en lang stund, for så å skape noe nytt og annerledes.

Har du selv vært i tvil?

Veldig ofte. Jeg begynte å danse ganske sent, og var ikke like sterk teknisk som de andre. Jeg var langt mer ustø, ble lettere utsatt for skader og hadde ikke det samme solide grunnlaget. Selvfølelsen var ikke alltid på topp, og etter tre år på KHiO tok det to år før jeg begynte å få jobb. Det var to lange år.

Hvordan holdt du deg gående de to årene?

I begynnelsen var jeg begravd i mitt eget hode og skrev utallige søknader. Jeg var ikke så flink til å oppsøke andre miljøer der det skjedde ting. Jeg var litt for opptatt av egne rutiner og treningsopplegg, som i og for seg var bra, men som naturligvis hadde sine begrensninger ettersom jeg ikke fikk noe input utenfra. Til slutt fikk jeg en mentor som rådet meg til å komme meg ut, finne inspirasjon og oppsøke andre mennesker. Det var viktig for meg. 

Ellers tror jeg faktisk at jeg bare må danse, siden jeg hele tiden faller tilbake på å gjøre det igjen og igjen. 

Fortell litt mer om din opplevelse av AMP så langt?

Nagelhus Schia satser storskala med internasjonale koreografer og tar det til neste nivå i denne fløyen av dansefeltet. Å bli tatt opp til AMP er en stor opplevelse. Foruten en rekke kompetansekurs, går det i ett med dans frem til midten av mai. Nå får vi virkelig kjenne på den utøvende delen. Gruppa består av dyktige dansere som ikke er redde for å stille spørsmål og undre seg i en prosess, samtidig som de er beinharde og levererer. Kontrasten fra frilanslivet til å bli en del av dette programmet er voldsom.

Hvordan overlever man som frilanser da? Er det en kombinasjon av talent og hardt arbeid?

Det er selvsagt en stor fordel å ha noe til å begynne med - samtidig tror jeg at alle dansere har noe spesielt de kan utvikle, fordi arbeidet ligger nært til ens egen person. Alles personligheter er interessante å utforske, og deres følelser i dansen, hvis man vil gå i den retningen. 

Til slutt: Hva lar du deg inspirere av i hverdagslivet?

Jeg er født og oppvokst på landet, og foreldrene mine har gård og er fjellfolk. Naturligvis liker jeg å oppholde meg i naturen, sykle ute og gå i fjellet. Ellers engasjerer jeg meg i alt fra klimaspørsmål til minimalisme. Og pengesnakk-podkast, det blir jeg kjempe inspirert av!

Pengesnakk?

Ja, hehe. Hverdagsprat. 


I forkant av ArtEx fagsamling om inspirasjon 6. og 7. desember inviterer Talent Norge talenter innenfor våre satsinger til å dele sine tanker rundt temaet. Interessert i å delta på selve samlingen? Meld deg på her!