– Jeg klarte ikke å gi slipp på tanken om å kombinere mitt engasjement for rettferdighet med film

Av Johanna Holt Kleive

Det var lenge filmskaper Julia Dahr (32) tenkte at det ikke gikk an å jobbe med film, selv om hun hadde lyst. Moren hadde selv vært fiksjonsregissør, og rådet henne til å velge noe annet. Legestudier for eksempel. Det var enklere økonomisk, og mer forutsigbart. Hun må le når hun tenker på hvor lik hun er sin mor: Visst er det tøft å drive med film, men hun klarer ikke å la være.

Dahr er produsent, regissør og driver filmselskapet Differ Media som holder til nederst på Grünerløkka. Selskapet ble opprettet i 2015 sammen med Julie Lunde Lillesæter, til tross for at ingen av dem hadde bakgrunn fra Filmskolen eller store ambisjoner om karriere innenfor film.

– Jeg studerte internasjonale studier på Blindern, med fordypning i samfunnsøkonomi. Men det var allikevel noe som trakk meg mot dokumentarfilm-studiet i London. Jeg klarte ikke å gi slipp på tanken om å kombinere mitt engasjement for rettferdighet med film, forteller Dahr.

Hun drev mye med film ved siden av studiene på Blindern (en altoppslukende interesse hun stadig ofret til fordel for lesesalen), og reiste til Kenya for å filme en måned i 2011. Et prosjekt som skulle vise seg å bli en gigantsuksess over hele verden.

– Personen jeg opprinnelig skulle reise med, trakk seg en kort stund før turen. Jeg tok kontakt med Julie, vi studerte begge på Blindern og var frivillige i student-tv, og lurte på om hun ville kaste seg rundt og bli med til Kenya en måned. Det var en sjanse hun ikke kunne si nei til, sier Dahr og smiler lurt.

Differ Medias kontor. Foto: Johanna Holt Kleive

Starten på nært samarbeid

Turen til Kenya ble ikke bare starten på et politisk prosjekt. Det ble også starten på et nært samarbeid mellom to kommende filmskapere, forteller Dahr.

– Å reise til Kenya var en ganske bra måte å starte et samarbeid på. Vi hadde det minste budsjettet noen gang, sov i samme seng som ikke engang var en dobbeltseng, og det var ikke dør inn til do! På toppen av det hele fikk Julie malaria. Det var ikke måte på hva vi gikk gjennom sammen, sier hun og ler. 

Etter samarbeidet i Kenya og suksessen med kortfilmen “Wind of Change”, forløperen til featuren “Thank you for the rain” - et portrett av en bonde hvis klimaendringer truer livsgrunnlaget til familien hans - fikk duoen stadig flere forespørsler fra ulike organisasjoner om å produsere informasjonsfilmer fra rundt om i verden.

– Vi filmet ulike prosjekter parallelt med studietiden, og brukte feriene på reiser og gjennomføring. Samtidig bestemte jeg meg for å studere dokumentarfilm i London. Etterhvert innså jeg at hvis vi skulle fortsette med dette, måtte vi satse på fulltid, sier Dahr.

– Vi tenkte, ok, vi prøver, vi gjør så godt vi kan, jobber drithardt, så ser vi hva som skjer. Går det ikke, finner vi på noe annet.

Med både studiegjeld og leiligheter å nedbetale, gav de to jentene produksjonsselskapet to år på å bli lønnsomt. Det tok bare ett år før det var økonomisk bærekraftig. 

Fra én måned til 5 år

Differ Media har siden den gang vært en fulltidsjobb for dem begge. Selskapet, som i dag består av fire ansatte, står bak fem dokumentarer som har hevdet seg internasjonalt de siste fire årene.  Enten det fortelles om rumenske migranter, norske bønders uår eller aktivister som bryter loven, har alle historiene til felles å ha en “impact”, som det heter på nettsiden deres. I tillegg til å produsere egne selvstendige prosjekter, lager de også informasjonsfilmer for organisasjoner, i tillegg til å holde kurs, for å sikre en robust økonomi i selskapet.

– Vi jobber med miljø, menneskerettigheter og rettferdighet. Vi er opptatt av å utfordre stereotypier og fordommer, og ønsker å presentere  et nytt blikk, gjerne fra grasrota. Ikke minst jobber vi med folk som ikke har fått sin historie ut, eller føler seg misforstått, forteller Dahr.

Hun glemmer aldri hvilket inntrykk franske Nicolas Philibers dokumentarfilm “to be and to have” gjorde på henne som fjortenåring.

– Det var første gang jeg følte at en dokumentarfilm tok meg med til et annet samfunn, at jeg kunne være der og oppleve det. Gjennom film kan man ta med folk på en sånn reise, uten at man trenger å reise dit fysisk. Det kan endre folks holdninger og blikk.

Dahrs dokumentar fra Kenya illustrerer dette tydeligst. Historien om bonden Kisilu og hans familie har vunnet 15 internasjonale priser, blitt kjøpt opp av femti kanaler rundt i verden, og blitt vist på FNs klimatoppmøte.  

– Det var et utfordrende prosjekt å jobbe med og få finansiering til. På den tiden snakket man bare om isflak og isbjørner, og sjeldent om frontkjemperne over hele verden. Jeg ønsket å fortelle historien om en bondefamilie og hvordan ekstremværet påvirker livene deres - både fysisk og psykisk. Vi teamet opp med en lokal organisasjon i Kenya og besøkte ulike familier de hadde kontakt med. Siste dagen møtte vi Kisilu, og det var full klaff med en gang, forteller Dahr.

Dahr og Lillesæter filmet bonden og hans familie over en regnsesong i en måned. Resultatet ble til kortfilmen “Wind of Change”. Men ekstremværet fortsatte, og Kisilu ble tvunget til å handle stadig mer offensivt. Filmskaperne bestemte seg for å følge ham videre. Èn måned ble til 5 år - og resulterte i dokumentaren “Thank you for the rain”.

Foto: Julie Lunde Lillesæter

Videodagbok og observasjoner

– Da vi starta prosjektet fantes det ikke mobildekning hjemme hos Kisilu. Vi kunne bare ringe hverandre et par ganger i året når han befant seg på et sted med dekning, forteller Dahr.

Hun og Lillesæter reiste til Kenya fem ganger i løpet av de fem årene. Kisilu ønsket å være med på å fortelle sin historie, og fikk utdelt et kamera. Videotapene hans ble jevnlig sendt til Norge. Dahr minnes en bonde som aldri hadde sett en film i hele sitt liv. Han hadde aldri satt sine føtter i hovedstaden Nairobi, og “publikum” eller “målgruppe” var for ham fremmede begreper.

–  I denne sammenheng handlet det om å “capacity builde”- sørge for at Kisilu ble medregissør og utviklet kompetanse. I dokumentaren filmer Kisilu gjennom videodagbok, men i løpet av prosessen har han også begynt å filme en del observerende, og utviklet seg som filmskaper, forteller Dahr.

– Et så langt prosjekt setter vel også tålmodigheten på prøve?

– Ja, men vi kan være utrolig seige når det trengs. Hver gang vi skal ta på oss et prosjekt spør vi oss selv: kan vi jobbe med dette i syv år? Det tar tid med finansiering, og det tar tid å fange det spennende som skjer i livet, man kan ikke jo ikke forhåndsbestille sånne ting. Det eneste vi vet, er at prosjektet har potensiale og at det kommer til å skje ting. 

Tålmodighet henger sammen med samfunnsengasjementet deres, mener Dahr. De kan holde ut lenge fordi de er klar over filmens nytteverdi og effekt. 

– Med “Thank you for the rain” har vi fått en skikkelig impact-kampanje.  Kisilu har blitt en lokal helt, reiser rundt på skoler og holder foredrag om klimaendringer, er pådriveren bak selvhjelpsgrupper for bønder, igangsetting av treplanting og bebyggelse av demninger i lokalsamfunnet. Gjennom dette prosjektet har vi fått bønder, politikere og organisasjoner til å møtes for aller første gang for å snakke sammen. At filmen kan være et verktøy som får til dét, er rett og slett magisk, sier Dahr. 

UP-erfaringer

Da filmskaperen skulle ut i foreldrepermisjon i fjor, var det viktig for henne å fortsatt holde seg oppdatert og orientert i bransjen. Slik oppdaget hun UP - Norsk filminstitutt og Talent Norge sitt utviklingsprogram for kvinnelige filmskapere.

–  Julie fant ut at en ordning kalt UP fantes, og sendte meg en melding: dette tror jeg er riktig tid for deg, sier Dahr og ler.

– Vi hadde snakket om hvordan jeg skulle klare å holde meg innafor og fremdeles være relevant mens jeg hadde foreldreperm, men også for min egen del, føle at jeg fortsatt var i utvikling. Julie og jeg er veldig opptatt av hverandres utvikling, og vi forsøker hele tiden finne ut av hva som  trengs for at vi begge skal komme oss videre.

Dahr tok kollegaens oppfordring på alvor, leste mer om programmet, og syntes det virket som en fantastisk mulighet for å møte andre kvinnelige filmskapere og diskutere arbeidsmetoder, utfordringer og løsninger.

– Jeg har ikke studert film i Norge og har dermed ikke vært en del av det norske filmmiljøet. UP gav meg en mulighet til å komme litt på innsiden og møte andre utrolig inspirerende filmskapere som jeg allerede har lært mye av. Dessuten fikk jeg rom til å finne måter å balansere mellom det å være forelder, og samtidig drive selskap, pushe prosjekter og utvikle ideer. Sånn sett var det perfekt timing.

Talentprogrammet har også gjort henne til en bedre strateg. Det kommer godt med i en tøff bransje, understreker Dahr.

– Differ Medias mål er å hevde seg internasjonalt, og skal vi være der og levere film etter film, er det nærmest umulig å holde seg oppdatert på alle felt. De strategiske valgene og hvordan man skal gå frem, er helt essensielt for å få det til. I tiden som kommer, vil vi trolig gjøre noen grep på huset som gjør ting enklere for oss. Jeg innser at jeg ikke lenger kan være potet, sier hun og smiler lurt.

– Hva slags filmprosjekter kan vi vente oss fra Differ Media i tiden som kommer? 

– Vi er godt i gang med utvide “Thank you for the rain” til en trilogi. Én av filmene skal handle om kona, den andre om Grace - et av deres ni barn. Grace er veldig glad i faren sin, og veldig glad i kamera. Vi har så mye materiale med henne fra årene med opptak i Kenya. Hun er familiens klovn, og finner på så mye sprøtt. Nå er hun 13 år, og vi ønsker å være med på hennes reise over i tenårene. Får hun mulighet til å gå på ungdomsskole? Det gjenstår å se.

Les mer om utviklingsprogrammet for kvinnelige filmskapere her.