– Jeg må innrømme at hodet mitt ble transportert ut av den nordnorske kulturen så fort jeg hoppa på internett, sier elektronika-artist Rune Winther

Av Johanna Holt Kleive

Foruten å være deltaker i to talentprogrammer i Talent Norge og opptre på en rekke festivaler og klubbscener i landet, studerer han psykologi på femte året. Elektronika-artisten Rune Winther, også kjent som Runther, har ikke mye tid mellom slaga. Han kommer hastende inn døra et par timer før premieren på UREDD’s forestilling under Vårscenefest en tirsdag ettermiddag.

– Hvor lang tid har vi? Må ikke du være klar om en halvtime?

– Nei, jeg er ikke like involvert som de andre i denne forestillinga. Mens de har ordna og rigga til i Kunsthallen, har jeg vært i psykiatrien i Åsgård der jeg har fjerdeårspraksis, sier Winther og ler.

Vi kommer tilbake til hvorfor det unge talentet har valgt å studere psykologi litt senere. Aller først skal vi snakke om hva vi kan forvente oss på scenen. Winther skiller seg litt ut fra de andre talentene i UREDD-programmet. Der flertallet har skuespiller-bakgrunn og skal fremføre selvskrevne monologer, har han utelukkende valgt å jobbe med lyd. 

– Musikken vil sette viben i forestillingen, både når publikum kommer inn og underveis og i overgangene. Lybildet er flytende og atmosfærisk. Jeg er særlig inspirert av Nils Frahm for tiden, forteller Winther. 

Det unge talentet er allerede et velkjent navn i elektronika-miljøet. Han har spilt på en rekke kjente festivaler og klubber som Insomniafestivalen, Sommerøya og CIRCA. Men han vil ikke omtale seg selv som en etablert artist.

– En definisjon mange bruker på etablerte musikere er at de har inntekt, sier han og gliser ironisk.

Det er ingen hemmelighet at det er lite penger å oppdrive i det elektroniske klubbmiljøet. Men det er ikke derfor Winther lager musikk.

– Har du vært frista til å lage mer kommers musikk?

–  Jeg kunne godt tenke meg å gjøre det, men det har ikke vært et fokus. Jeg har ikke vært så opptatt av det, fordi det er så mange andre som gjør det. Jeg er litt usikker på hva som er min motivasjon for å holde meg utenfor det som er mainstream. Da jeg drev med musikkproduksjon på folkehøgskole var jeg veldig ekstrem og bare hata mainstream-musikk. Det ble en slags ideologi, man skulle liksom hate så mye på det. Jeg prøvde vel å være kul eller noe.

Han legger til:

– Jeg kunne absolutt tenke meg å lage musikk som er contemporary fit, som matcher det folk assosierer med det forutsigbare. Det er jo så enkelt som at hjernen vår liker å høre det det den har hørt før.  

At han ikke lager kommers musikk, betyr ikke at han ikke liker det. Opp gjennom årene har det unge talentet vært stor tilhenger av Skrillex og Deadmau5, første generasjon EDM, dubstep, electro-house, samt pionerer som Wolfgang Gartner.

– Jeg hørte på dem, samtidig som jeg hørte mye annet. Jeg har spilt trommer i mange år, og setter stor pris på musikaliteten. Kanskje har jeg et behov for å bli mer stimulert. Nå fremstår jeg litt som en som sitter på the high horse og sier at jeg trenger å bli stimulert, sier han og ler.

– Men du blir jo lei av å spise det samme måltidet hver dag.

Foto: Mats Gangvik

200 skisser og mange innfall 

Rune har laget mye musikk de siste årene. Faktisk har han over 200 uferdige skisser liggende på dropbox - eksperimenter, som han kaller dem.

– Jeg er på en måte fornøyd og ikke fornøyd med dem. På den ene siden har jeg utforska mye, men på den andre siden, hvis jeg hadde jobba mer systematisk mot noe, hadde jeg kanskje hatt en tydeligere sound i dag, sier Rune.

Det var først da han begynte på folkehøgskole at han fikk tid til å utforske materialet sitt. Han hadde ikke særlig trua på at det han lagde var fett, men fortsatte å “grinde og grinde og grinde” - ofte 10 timer om dagen.

– Jeg gikk glipp av game of thrones og alt det folk fulgte med på. Jeg gikk glipp av elevsamlingene og spillene i peisestua. Jeg hadde lyst til å nerde meg inn i musikken. Jeg jobba mye, og lærte fort, forteller Rune.

Etter et intenst produksjonsår på folkehøgskole flyttet han til Bergen for en periode for å lage mer musikk. Han prøvde seg som selger ved siden av musikertilværelsen, og syntes det var interessant at folk kjøpte produktene han solgte basert på et forutsigbart manus. Han bestemte seg for å studere psykologi.

(Dette er forresten bare ett av mange innfall som er typisk for Ryne. Da han var ung, drev han på med alt fra fotball til håndball til ski til basket til korps.)

Men tilbake til saken: Det unge DJ-talentet ville altså studere psykologi etter å ha forsøkt å selge boligalarmer til folk. Han ble nysgjerrig på kommunikasjonen mellom mennesker, noe han hadde fått et godt innblikk i gjennom den korte karrieren som selger.

– Det er morsomt hvordan det ene fører til det andre. Jeg ble rett og slett ufattelig interessert i å undersøke alle mekanismene i oss, forteller Rune.

– Dessuten tenker jeg at det ikke skader å ha et landingsyrke man trives med.

– Så du har en viss rasjonalitet i deg også … Har du ofte vakla mellom å gå all in i musikken og en trygg og stabil tilværelse?

– Jeg har ikke lyst til å være avhengig av å tjene penger på musikken min. Jeg har lyst til å lage hva faen jeg vil av min musikk og få utløp for energier, jeg driter i om det blir populært eller ikke, jeg synes bare det er artig om det tar fyr, sier Rune.

Spiller sin smak

Det tok fyr på insomniafestivalen i 2016. På den tiden var Rune deltaker i Cloud Exit, som nettopp tar sikte på å gi unge talenter et springbrett til en internasjonal karriere. Frem til da hadde Rune for det meste spilt dj-sett på klassefester på videregående og den lokale pøbben ytterst på Lofoten i Stamsund, med et publikum som gaula at han skulle “spelle no Ole Ivars.”

– Jeg føler sterk tilknytning til Stamsund, men jeg må innrømme at hodet mitt ble transportert ut av den nordnorske kulturen så fort jeg hoppa på internett, forteller Rune.

På Insomnia innså det unge talentet at han kunne opptre live på en scene, som artist. Akkurat som de store DJ-artistene han selv hadde hoppet og ned i takt til på de store klubbscenene.

– Jeg presenterte en kombo av det jeg likte og det jeg laga sjøl. Som DJ spiller man sin smak og legger sin vibe på gulvet. Etter mange år som DJ hadde jeg blitt ganske drilla i basicen, alle overgangene og det som hører med, og så fletta jeg inn alt til et sømløst dj-sett. Jeg eksperimenterte også med et hybrid live-sett, med diverse samples og effekter jeg styra med for å bygge og utvikle.

– Siden den gang har du spilt på mange store festivaler og klubber. Hvordan føles det å opptre på slike scener?

– Jeg har et veldig ambivalent forhold til det å spille, for det er en ekstrem rus, og man kan jo se hva det har gjort med folk som har blitt store, og som ikke er her i dag. Det er en verden som foregår på en helt anna frekvens, sier han.

–  Heldigvis for meg har jeg et tungt studie å ta hensyn til, og det gjør at jeg under studietiden går hjem tidlig. Jeg har fullstendig slutta å gå på nach. Søvn er så ekstremt viktig for kognitiv funksjon, og nachet ødelegger søvnrytmen. Jeg blir kanskje en time, og så fær jeg heim.

– Blir du aldri fristet til å fortsette ut nattestimene?

– Der og da har jeg ikke veldig lyst til å dra hjem, men jeg vet at det man ofrer her og nå, kan være lurt på lang sikt. Og så bør man være fornøyd med det kicket man har fått på scenen, hva?

Foto: Rune Nilssen

Kobler seg inn i andres strømmer

For Rune har talentprogrammene UREDD og Cloud Exit vært svært nyttige på hver sin måte.

– UREDD kom jeg over ved en tilfeldighet. Det virka profesjonelt og morsomt, og man kan alltids snu hvis det ikke funker. Det er det samme med det her intervjuet. Jeg ante ikke hva du skulle spørre om, men det kunne hende at det ville bli bra, og det har vært bra så langt! sier Rune entusiastisk.

I begge talentprogrammene har han fått tildelt en mentor, besøkt dem i deres studioer og lært nye produksjonsteknikker. Cloud Exit førte dessuten til at han ble oppdaget av kremen selv, sjefen på CIRCA - Tromsøs beste klubbscene.

– Jeg ble booka av Øyvind Sjøvold etter at han så min opptreden på Insomnia, en real kjernekar som har jobba mye for at unge artister skal få blomstre her i Nord. Han tok oss inn på CIRCA, og vi har fått slått oss løs der.

Ikke minst har talentprogrammene gitt Rune et uvurderlig kontaktnettverk som byr på nye perspektiver.

– Det er viktig å møte andre mennesker og koble seg inn i andre strømmer enn man ville vært i selv. Det er ingen som holder på med akkurat det jeg holder på med, og vi trenger alle nye perspektiver for å utvikle oss. Det har vært flott å ta del i sånne fine miljøer der man får blomstre og være seg selv og prøve å finne ut hvem man er.

Men kanskje viktigst: Talentprogrammer som UREDD og Cloud Exit har også hatt positive ringvirkninger i studiesammenheng.

–Jeg har blitt kjent med meg selv på en helt sprø måte. Vi har gjort øvelser der alle deltakerne har sluppet alle hemninger og sagt helt random ting. Litt som å være i psykose. Vi brukte kroppen, den rake motsetning til studier der vi bare bruker hodet. Vi bruker hodet så mye at vi sitter fast i hodet.

– Hva er planen etter dette?

– Jeg skal først på en eller annen plass i Nord-Norge for å gjøre hovedpraksis, og skrive hovedoppgave om MDMA og traumeterapi. I sommer spiller jeg på Høllafest i Lofoten.

– Så du blir faktisk en psykolog som også lager elektronika folk kan digge til på klubb?

– Ja, det er dritartig.