– Kroppen er din performance, uansett om du maler, synger eller står på ski

18.02.2020 / Fagansvarlig for idrettscoaching på Olympiatoppen, Liv Hemmestad, jobber aktivt med å forankre verdier på en slik måte at de skal bety noe og bli virksomme i de aktuelle idrettslagene – ikke bare snakkes om eller være fine ord på papiret. Under ArtEx-fagsamlingen den 28.februar vil hun snakke om inkluderende lederskap, balansekunst, dilemmaer i høytpresterende kulturer, kroppslige uttrykk – og hva toppidretten og kunstfeltet kan lære av hverandre.

Av Johanna Holt Kleive

I doktorgradsavhandlingen “Balansekunst” fra 2013 har du gjort en studie der du fulgte Marit Breivik og håndballjentene tett for å undersøke hva som kjennetegner prestasjonskulturen og lederskapet i det norske håndballandslaget. Hvorfor valgte du å gå i dybden av dette miljøet – og hva slags funn gjorde du?

– Jeg var nysgjerrig på dette håndballmiljøet fordi det over tid har vært jobbet systematisk med verdier som på idrettsglede, medansvar og lagånd. Arbeidsformen kjennetegnes av et inkluderende lederskap som i stor grad handler om å gjøre enkeltindividene selvstendige og ansvarsbevisste. Hovedmantraet er å lede andre slik at de blir gode til å lede seg selv, med tanke på egen utvikling og for å styrke teamet/gruppen som en prestasjonsenhet.

Har du et eksempel på hvordan inkluderende lederskap fungerte i praksis med Breivik i spissen? 

– Da Marit Breivik ga spillerne større frihet til å tilpasse arbeidet mer til sine behov, påla hun dem også et stort ansvar. Et eksempel på spillerinvolvering var at de endret rutinene på kampdager. Tidligere var trening i hall obligatorisk. Nå ble det opp til den enkelte å bestemme hva som ville gjøre henne best på kampdagen. Miljøet i landslaget bar preg av deltakere som i stor grad bidro med drive og lidenskap, og en stor dose kunnskap for å bidra til individuell utvikling og lagutvikling.

Du er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge og fagansvarlig for idrettscoaching på Olympiatoppen. Hva har du du vært opptatt av å videreføre fra håndballmiljøet i dette arbeidet?

– Jeg er opptatt av å videreføre kompetansen jeg har fått med meg knyttet til et pedagogisk lederskap som legger vekt på involvering og medansvar, der team som metode er sentralt og der helhetlig utvikling står i fokus. Det vil si at personlig vekst også er et mål, ikke kun å utvikle utøveren eller spilleren. Uavhengig av hvilket landslag jeg jobber med, jobber jeg aktivt med å forankre verdier på en slik måte at de skal bety noe og bli virksomme – ikke bare snakkes om eller være fine ord på papiret. Jeg ønsker å bidra til å utvikle en lederkultur der vi jobber sammen mot ambisiøse mål, og hvor miljøet preges av en delekultur, der verdier står sentralt. Jeg sier det med ordene Jarle Aambø (leder for Prestasjonsklyngen): Vi skal nå høye, ambisiøse mål, men ikke for enhver pris. Veien til målene er belagt med beinhard jobbing og verdier, men ikke på en hvilken som helst måte, eller for en hvilken som helst pris.  

Du har sagt at det er enkelt å se hvem som faktisk har jobbet grundig med verdiene sine. Hvordan kommer dette best til uttrykk?

– Verdier forankres i kroppslige uttrykk. Det kan være i form av samhandling mellom deltakere, og det kommer til syne i møter mellom mennesker. Det er generelt sett mye snakk om verdier og ærlighet i dette feltet, men ingenting av dette betyr noe om det ikke kommer til uttrykk i praksis. Toppidrettsmiljøet har lenge vært konservativt og maskulint i den grad at man primært har jobbet mest med de naturvitenskapelige, fysiske og faktiske målsettingene og teknikkene, mens det i dag legges mye større vekt på andre vitenskaper og andre teknikker, som f.eks. jobbing med relasjoner i prestasjonsteam og verdiarbeid. I denne sammenheng har håndballandslaget ligget langt foran i flere år.

Når det gjelder å jobbe med følelser mer enn med fakta, tror jeg vi har mye å lære av kunstfeltet. Kunstnere er mer opptatt av å bruke følelser og uttrykk i arbeidet sitt da det dypest sett dreier seg om å skape en signatur og etterlate seg noe. De siste årene har man åpnet opp for mer av denne type jobbing i toppidretten med fokus på individualisering, jobbing med relasjoner, verdiarbeid og lagprosesser. Dette skyldes at vi er blitt mer bevisst på en helhetlig tilnærmingen som fokuserer på hele personen, personlig vekst og på hva slags utviklingskultur vi ønsker å skape sammen, og på tvers av idretter (delingskultur). Å jobbe med verdier på denne måten fører ikke kun til prestasjonsvekst, men det gir også mulighet til å leve et bedre liv, individuelt og kollektivt.

Fortell kort om hva vi kan vente oss under ArtEx-fagsamling om balanse og forebygging?

– Jeg vil ta utgangspunkt i forskningen, tankefigurene og modellene jeg har forsket på og videreutviklet etter å ha jobbet videre med håndballandslaget, og senere også andre landslag – blant annet skilandslagene. Jeg vil snakke om balansekunst, som er tittelen på min avhandling, og dele noen refleksjoner om hvordan vi på best mulig måte kan balansere og håndtere spenningsforhold, paradokser og (verdi-) dilemmaer i høyt presterende kulturer.

Hva mener du personlig om samarbeidet mellom Talent Norge og Olympiatoppen?

– Jeg har vært nysgjerrig på kunstfeltet i lang tid. Som fagansvarlig for Elite Coach Programmet har det vært en stor glede å ha med deltagere fra andre felt, som blant annet Maria Mediaas fra Talent Norge og Tonje Frydenlund fra Snøhetta. Det er tydelig at det er flere fellesnevnere som kjennetegner våre miljøer. Dette kommer kanskje tydeligst til uttrykk i kroppen som viktigste medium: kroppen er din performance, uansett om du maler, synger eller står på ski. Miljøene kjennetegnes dessuten av utøvere med et slags kall og en vanvittig drive, for ikke å glemme sterke følelser både i den mørke og lyse enden av skalaen. Jeg tror idrettsmiljøet og kunstfeltet har mye å lære av hverandre da den kunnskapen vi skal utvikle ikke finnes på side 47 i en lærebok. Vi må ta med oss mye teoretisk ballast inn i arbeidet, men det dreier seg først og fremst om å utvikle godt-fungerende praksiser sammen, gjennom samhandling med ledere og utøvere på tvers av fag og miljøer.

 28. og 29. februar arrangeres den første fagsamlingen i ArtEx 2020! Vel møtt!

09. februar 2022

– Jeg håper å bli enda mer etablert som kunstner i Norge

Idun Baltzersen har allerede godt fotfeste i svenske kunstmiljøer, men tror at ArtEx-programmet kan gi uvurderlig drahjelp til å bli et etablert navn i hjemlandet.

– Jeg håper å bli enda mer etablert som kunstner i Norge
15. desember 2021

– PopUp kan være en utrolig fin mulighet til å bli kjent med nye folk, få nye impulser og inspirasjon

Hilja er en av fem deltakere i Talent Norges nye PopUp-satsing, et ettårig program innen rytmisk musikk for ambisiøse 18- til 25-åringer som allerede holder høyt kunstnerisk nivå.

– PopUp kan være en utrolig fin mulighet til å bli kjent med nye folk, få nye impulser og inspirasjon

Konsert med Lilja i Grieghallen

Superbandet LILJA slapp i fjor sitt svært kritikerroste debutalbum «Marble».

Konsert med Lilja i Grieghallen