– Museer og gallerier kan fremstå mystiske og utilgjengelige, som snarere forvirrer et ungt talent heller enn å begeistre

Av Johanna Holt Kleive

Offeh er utdannet ved Royal College of Art, og verkene hans er siden blitt stilt ut på blant annet Tate Britain og Tate Modern i London, Studio Museum Harlem i USA, South London Gallery i London, MAC VAL i Paris og Kunsthal Charlottenborg i København. Offeh bruker humor som virkemiddel for å konfrontere seeren med et kritisk blikk på samtidens populærkultur, og spørsmål om representasjon, identitet, rase og maskulinitet er sentrale temaer i hans arbeid. 

Hvordan gikk det til at du ble mentor i Unge Fototalenter?

– Jeg kom i kontakt med Ana Maria Bresciani, en av kuratorene på Hennie Onstad, i forbindelse med en workshop jeg holdt på Tate Modern. I etterkant ble jeg kontaktet av formidlingsleder Camilla Sune som ønsket å diskutere et mulig undervisningsopplegg for de unge fototalentene over Skype. Seks måneder før programstart fikk jeg streng (!) beskjed om å sende over et forslag som tok nøye utgangspunkt i både deltakere, materiale og ressurser tilgjengelig. Jeg er i det hele tatt imponert over hvor grundig og godt gjennomtenkt dette prosjektet er.

Fortell litt om ditt første møte med de unge talentene, og hvordan dere jobbet sammen?

– Deltakerne hadde både erfaring og god forståelse av faget. Det var en fin dynamikk i gruppa, og alle virket komfortable med situasjonen og hverandre. Et absolutt høydepunkt var da vi diskuterte arbeidene våre i etterkant. Deltakerne tok virkelig knekken på myten om kunstneren som en ensom skikkelse. Her var ingen kompetitive, men heller delevillige, nysgjerrige og ikke minst opptatte av hverandres prosjekter. Uken på Henie Onstad var en sosial møteplass og arena der samtlige jobbet sammen om prosjekter. Jeg er imponert over både nivået til den enkelte, og gruppa i sin helhet. Det er mye som tyder på at slike talentprogrammer virkelig har noe for seg.

Tror du at talentprogrammer kan fungere som springbrett på vei mot en internasjonal karriere?

– Ja, det tror jeg. Å gi unge mennesker sjansen til å lære fra praktiserende artister, men også hverandre, samt få relasjon og innsikt i profesjonelle standarder, er essensielt for både ferdigheter og god forståelse. Museer og gallerier kan fort fremstå mystiske og utilgjengelige, som snarere forvirrer et ungt talent heller enn å begeistre. Jeg slår et slag for programmer som har til hensikt å gi unge mennesker selvtillit; vise dem at det finnes mange veier inn i et kunstnerisk virke. Gjennom å presentere et bredt utvalg lærere, praksiser og forskjellige reiser, lærer studentene at det ikke eksisterer én vei - og utvikler selvstendige blikk og praksiser. 

Ser du en tendens eller et gjennomgående tema hos unge norske kunstnere i dag?

– Jeg ser mye humor hos de unge. Den er ikke utelukkende ironisk, men den har definitivt noe mørkt ved seg - noe bittersøtt. Landskap og lys går igjen. Nordmenn har tross alt en direkte relasjon til landskapet; de fleste oppholder seg mye i naturen, og er svært bevisste på dagens klimaendringer. Da jeg ba dem fotografere et selvvalgt sted, gikk de fleste ut. Her i England ville de fleste holdt seg innendørs. Temaer som miljø, isolasjon, rusmidler, ensomhet og feminisme går mye igjen. Rent teknisk er studentene veldig opptatt av komposisjon, innramming, og ikke minst ørsmå detaljer man vanligvis ikke legger merke til. 


Unge fototalenter på Henie Onstad Kunstsenter er et av Talent Norges junior-programmer for talenter mellom 16 og 19 år, der det tas opp nye kandidater hvert år. Les mer om programmet her.