– Å se hva andre driver på med, og hvilke muligheter som finnes, er ikke bare en lettelse, men også direkte inspirerende

Av Johanna Holt Kleive

Hvem: Jon Bugge Mariussen

Hva: Medlem i det nasjonale talentutviklingsprogrammet FRIKAR X - scenisk folkedans. Han er munnharpespelmann i tillegg til å være en av landets beste hallingdansere blant den yngre garde.

Fortell litt om talentprogrammet Frikar X, og hvordan det fungerer i praksis?

Frikar X er et faglig program med spesialtrening i scenisk folkedans. Det er en arena for å utveksle ideer og jobbe tett på andre dyktige dansere. Hallgrim Hansegård er mentoren vår, men vi får også veiledning av en rekke internasjonale dansere som utmerker seg i sitt felt. Senest i høst hadde vi besøk av Lali Ayguadé fra Barcelona i fem dager, en helt fantastisk danser som bidro med spennende perspektiver. 

Hva fascinerer deg med folkedans?

Jeg har holdt på med folkedans siden jeg var 6 år gammel. De siste årene har jeg begynt å eksperimentere med andre sjangre, men for meg har folkedans kvaliteter jeg ikke finner andre steder. Folkedans er i motsetning til andre dansestiler, ikke en scenisk sjanger. Den oppstod for fest og moro, og har en improvisatorisk lekenhet over seg. 

Men Frikar er altså kjent for å plassere folkedansen på en scene. Hva er grunnen til det?

Frikar befinner seg i særstilling i og med at de har jobbet så målrettet med folkedansen opp mot det sceniske. De har ikke vært redde for å tenke nytt, og er i mine øyne ett av de mest nyskapende kompaniene i Norge. Som danser er det veldig spennende å se hva som skjer med den folkedansen i møte med et publikum. Det finnes mange måter å forholde seg til det på, men når jeg danser halling blir det først og fremst en måte å teste både meg selv og publikum: se hvor høyt jeg kan hoppe, se hvor leken jeg er med med musikken! Man får en annen type bevissthet i forhold til at man viser det til publikum, og det er veldig spennende å utforske.

Hvordan arbeider du med det sceniske materialet?

Det varierer. Skal jeg medvirke i en forestilling som gotoguta, handler det i begynnelsen om å lære seg materialet. Når vi skal presentere arbeidet for et publikum, er det viktig å finne en motivasjon i bevegelsene og materialet man jobber med. Det kan for eksempel være å finne små øyeblikk i forestillingen du kan knytte opp mot deg selv, en klassisk innenfra- og ut teknikk. Jeg har gjort gotguta i ulike konstellasjoner opp gjennom årene, og jobber naturligvis forskjellig ut fra hvem jeg danser med. Det viktigste for meg er å finne et utgangspunkt som kan vare over tid med en forestilling. Man skal presentere stoffet mange ganger, og det kan fort bli tungt hvis man ikke finner glede i arbeidet underveis.

Oppsøker du andre plattformer, som for eksempel teater eller musikk, for å bli inspirert i arbeidet med dans? 

Ja, jeg forsøker å få med meg så mange forestillinger og workshops som overhodet mulig. Dette er viktig for ikke å havne i en egen boble og kun fokusere på egne utfordringer. Å se hva andre driver på med, og hvilke muligheter som finnes, er ikke bare en lettelse, men også direkte inspirerende. Som regel får jeg ideer eller tanker jeg neppe ville kommet frem til på egenhånd. Fordelen med oss mennesker er at vi slipper å finne opp kruttet på nytt. Nesten alt er blitt gjort før, bruk det til din fordel!

Er det noen mennesker som har inspirert deg i særlig stor grad?

Jeg lar meg fascinere og inspirere av dyktige musikere. Da jeg var yngre og fortsatt lærte meg halling, var det selvfølgelig sånn at hallingdanserne var de største forbildene, men nå er jeg langt mer opptatt av å få muligheten til å danse med en veldig god musiker. Musikken får meg til å dansere annerledes enn sist gang. I møtet mellom musiker og danser oppstår noe nytt, både musikken og dansen kan dras i nye retninger og på den måten skape nye uttrykk. Da er det ikke så farlig akkurat hva jeg gjør, da kjenner jeg mest danseglede. Halling kan du danse til alt!

Til og med elektronika og techno?

Ja. Alt fra rytmemusikk til balkan til libanesisk musikk, hehe.  Det kommer kanskje an på hvor fri man er? 

Hvordan ser planene ut fremover?

Jeg har tenkt litt på å jobbe mer med samtidsdans i det siste, hva nå enn det er. I det siste har jeg jobbet en god del med flying low-teknikk.Det er en danseteknikk som innebærer å fly lavt, der man forholder seg til gulvet, reiser seg opp fra gulvet og ned på gulvet igjen. Jeg oppdaget fort at jeg kan bruker kvalitetene fra folkedans, med lang og de naturlige funksjonelle bevegelser. Hvordan kommer man seg fra et sted til et annet så raskt og smidig som mulig? Akkurat nå er jeg på et sted der jeg har lyst til å utforske alt mulig, og prøve å ikke låse meg for mye. I alle fall ikke enda. Det er noe fint i det å kunne jobbe spesifikt altså, men da skal man ha valgt det. 

Interessert i å være med på fagsamlingen om inspirasjon? Meld deg på her.