Martha Antonette Solli - Filmskaper

Alder: 29 år

Bosted: Oslo

Kunstfelt: Manus og regi, film og TV

Hvor lenge har du holdt på med ditt kunstfelt?

Jeg har alltid hatt et ønske om å skape og fortelle historier, og jeg gikk ikke lenge på barneskolen før jeg begynte å skrive historier om alt i fra spøkelser til triste hunder med kjærlighetssorg. Folk rundt meg var med andre ord heldige mottakere av hjemmelagde bøker – av ymse kvalitet. Til tross for mitt ønske om å formidle, så var det ikke slik at jeg hadde en krystallklar idé om hvilket format jeg ville fortelle historiene mine i – akkurat nå er det film og TV, så får vi se hva framtida bringer. Jeg er alltid åpen for å ta med meg historier og kunnskap inn i nye former og formater.

Hvordan startet det?

... At den medfødte fortellertrangen førte meg inn i film og TV er basert på tilfeldigheter, folk og noen gode fester – i 2013 begynte jeg nemlig i Trondheim Student-TV. Det å fortelle historier ved hjelp av lyd og bilde likte jeg såpas godt, at jeg ville utforske det mer. Jeg begynte derfor å studere dokumentarregi og kreativ prosjektledelse på TV-skolen i Lillehammer, og mens jeg studerte fikk jeg meg jobb i NRK. Etter dette har jeg jobbet målrettet for å få mine egne prosjekter opp på beina, og her er jeg nå!

Hva ønsker du å oppnå med kunsten din?

Jeg ønsker å fortelle historier som rører folk – gjerne de historiene som ellers ikke slipper til, de man glemmer å høre på, eller de man unngår å fortelle. Om ønsket er at historiene skaper forståelse og læring, latter, irritasjon, sinne, tårer eller bare et lite pusterom i hverdagen – det varierer fra prosjekt til prosjekt. Det viktigste for meg er at de som ser det jeg skaper, sitter igjen med noe i etterkant.

Hva liker du best med programmet du har vært en del av? Hva har det betydd for deg å være del av Talent Norges nettverk?

Det jeg liker best med å være en del av Talent Norge / Filmtalent Innlandet er at alt ligger til rette for faglig og personlig utvikling. Det er som å bli plassert i en stor lekegrind hvor man kan teste ut triks man har øvd på hjemme, lære noen nye av de som virkelig kan det og deretter videreutvikle triksene. I tillegg til en fantastisk læringsarena - tett fulgt opp av dyktige fagfolk, så har de to årene i Talent Norge for min del vært et springbrett inn i nasjonal og internasjonal film- og TV-bransje. Det er jo fantastisk!

På hvilken måte har det bidratt til din kunstneriske utvikling?

Talent Norge har gitt meg troen på meg selv som kreatør, og troen på at min stemme og måte å formidle historier på er verdt å videreutvikle. Det å lokalisere og hente fram det unike i min formidlingsmåte, dyrke det og gjøre det best mulig – det har for min del vært det viktigste når det gjelder kunstnerisk utvikling. Det er fint å ha et nettverk som Talent Norge som man kan lene seg på, når man er i startgropa av en slik prosess.

Hvordan motiverer du deg selv?

Å fortelle historier på en slik måte at folk vil høre på dem, det er stor kunst spør du meg - om det så er på film, TV, på scene eller i bøker. Jeg håper selv å kunne mestre flere formater i årene som kommer – jeg ønsker å bli god. Kanskje jeg skal bli forfatter en dag? Hvem vet! Uansett - det å bli bedre, det å mestre, det å finne spennende måter å fortelle historier på – det gjør meg motivert.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

Jeg er freelance, og hopper litt rundt mellom prosjekter. Arbeidsdagene mine ser derfor svært forskjellige ut – ut ifra hva jeg jobber med. Noen dager sitter jeg hjemme og skriver drama for barn, noen dager er jeg ute på opptak og intervjuer unge folk om kontroversielle meninger, mens andre dager sitter jeg i klassiske workshops og utvikler nye prosjekter.

Hva inspirerer deg?

Jeg lar meg inspirere av folk som er gode til å fortelle – om det så er historier av dyster eller munter art. Jeg lar meg også inspirere av folk jeg ser på gata, og koser meg rett og slett med å tillegge folk personlighet, tanker, mål og mening i det de passerer forbi meg. I tillegg til det, så inspireres jeg av finurlige og presise formuleringer – som f.eks. Kjell Aukrust sin setning «Bror min leste bøker frivillig». Den setninga er en historie i seg selv – et lite mesterverk på 5 ord!

Hva er din beste kunstopplevelse?

Her er det mye å ta av, gitt. Jeg er fascinert av stykket Peer Gynt, og jeg har fått med meg en haug av ulike teaterversjoner gjennom årene. Tror dog jeg må trekke fram Peer Gynt på Gålå i 2017 som et høydepunkt når det gjelder kunstopplevelser ... For ikke å glemme Beyoncé-konserten i København 2016 - det er også et solid høydepunkt. Jeg elsker Beyoncé like høyt som jeg elsker Peer Gynt.

Hvem er ditt kunstneriske forbilde?

Mitt kunstneriske forbilde er en hybrid av disse: Terje Brofos (Pushwagner), Peter Jackson, Linn Skåber, Kjell Aukrust, Tove Jansson og selvfølgelig Beyoncé.

Hva legger du i ordet talent?

For meg, så handler talent om at man har noe i seg som kan være med å pushe og utvikle det feltet man har talent innenfor, i en ny retning. At man har noe ekstra å gi. Alle (eller de fleste), kan bli svært god i noe hvis man trener og øver, men få kan bli i verdenstoppen. Akkurat det krever nok talent. Men så finnes det jo et talent i alle – det gjelder bare å finne det. Kanskje er det her man skiller talent og kompetanse, og her arv og miljø spiller inn...

Hva holder du på med nå for tiden?

Akkurat nå jobber jeg for (fantastiske) Fabelaktiv. Her utvikler jeg min egen dramaserie for barn i 6-årsalderen. Det er virkelig en drøm! Om bare noen uker skal jeg tilbake til NRK og begynne på et nytt spennende dokumentarprosjekt – mer kan jeg nok ikke si om det (enda). Ellers prøver jeg å få i havn en master i journalistikk ...

Hva vil du si til unge talenter som ønsker å utvikle seg på ditt kunstfelt?

Det å satse på et kreativt yrke satt for meg langt inne – lenge. Ville jeg greie å få meg jobb? Må jeg leve på loff og havregryn resten av livet? Det viste seg å gå bra – og jeg har unngått loff og havregryn så langt, fordi jeg har jobba hardt, mye og målretta. Jeg husker at jeg lufta disse bekymringene for mine foreldre tidlig i karrieren, og da sa de – «kunnskap er ikke tungt å bære». Med andre ord: hvis du har lyst, så må du prøve. Hvis det ikke går, så går det helt fint – men da har du i alle fall prøvd. Utprøvinga gir kunnskap, og den har man med seg videre i livet.

Og en ting til:

... I bransjen er det i aller størst grad veldig kloke, inspirerende og kunnskapsrike folk - men det er også folk som har en holdning om at «når man er ny, så skal man tåle å bli behandla dårlig og gjøre kjipe arbeidsoppgaver». Kjipe arbeidsoppgaver er innafor – alle må gjøre det innimellom, men man skal aldri la seg bli behandla som en dritt. Stå opp for deg selv, så finner du automatisk veien inn hos folk som behandler deg bra. Det er der de gode, spennende og fine prosjektene er.

Les mer om Filmtalent Innlandet her.

Fotograf: Kim Erlandsen, NRK