– Alle som jobber kreativt kan lære av filmtalentene

Foto: Ingrid M. Tolstad og Anders Rudolph

– Hvordan FilmLab jobber med å finne trygge rammer der folk kan utforske og by på seg selv, har stor overføringsverdi for andre som jobber med kreative prosesser, sier seniorforsker Ingrid M. Tolstad ved Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet og prosjektleder for TalentForsk.

Tolstad og hennes kolleger har fulgt tre forskjellige kull med talenter i Talent Norge-satsingen FilmLab, et program for filmskapere som ønsket å utvikle seg profesjonelt og som hadde ambisjoner om å produsere sin første langfilm eller serie.

Resultatet er rapporten «Rom for talentutvikling» der vi får et unikt innblikk i «FilmLab-metoden» for talentutvikling, noe som kan være svært relevant både innad i filmbransjen og på tvers av kultursjangre.

• Les rapporten her! 

Følgeforskningsprosjektet TalentForsk er et samarbeid mellom FilmLab og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), OsloMet. Nordisk Film Fonden og Talent Norge var med på finansieringen både av FilmLab og TalentForsk.

–Talent Norges mål er å utvikle de beste kunstneriske talentene i Norge til å bli best i verden. Skal vi lykkes med det må vi systematisk bygge kompetanse for å sikre en helhetlig talentutvikling. TalentForsk er et ypperlig eksempel på dette og rapporten «Rom for talentutvikling» er viktig og spennende lesning alle våre satsinger kan dra nytte av, sier Maria Mediaas Jørstad, daglig leder i Talent Norge.

Din mening? Nei takk!

Det er ferdig utdannede, men uetablerte eller nyetablerte filmskapere som tas opp i FilmLabs utviklingsprogram. Talentene deltar i team – typisk en regissør, produsent og manusforfatter som sammen har en idè om en spillefilm, tv-serie eller dokumentar – og skal både videreutvikle ideen og lage en kortfilm som en del av FilmLab-løpet.

• Les intervju med FilmLab-talentene Thea Hvistendahl og Andrea Berentsen Ottmar her.

Kongstanken er å utvikle talentene uten å samtidig slipe ned deres unike, kunstneriske egenart – slik mange opplever såvel under utdanning som i møte med den etablerte filmbransjen.

Til det brukes flere verktøy – blant annet samles teamene i såkalte «manusrom» der ideene gjennomgås i fellesskap og deltakernes tilbakemeldinger er underlagt spesielle regler.

I manusrommet skal det verken skrytes eller kritiseres.

«Teknikken er basert på en tilnærming som vektlegger tilbakemelding heller enn vurdering, og å unngå bruk av ros og kritikk som avledningsmanøver når man ikke har noe å gi/si om andres arbeid og ideer», skriver forskerne fra OsloMet i rapporten.

Skaper bevegelse

Så i stedet for å si fra om hvorvidt de liker eller misliker manuset som diskuteres, skal teamene fortelle hvordan de opplevde det:

Når ble de berørt, hva overrasket dem, hvilke elementer i manuset resonnerer i dem, og når brøt det forventninger?

Det er nemlig slike tilbakemeldinger – snarere enn «dette var bra» eller «dette var dårlig» – som setter manusutviklingsarbeidet i bevegelse og åpner for at talentet kan videreutvikle filmen eller serien i tråd med sin egen intensjon med det.

– Tilbakemeldinger som er ladd med verdi bidrar ikke til å hjelpe deg videre i prosjektet. De gir ikke manusforfatteren nye perspektiver, sier Anders Rudolph, daglig leder på Mediefabrikken, som er en av de faglige bidragsyterne til FilmLab.

Skryt alene gir ikke perspektiver

– Gjennom eksempelvis skole og utdanning, eller i bransjesammenheng, har jeg en oppfatning av at det er mer vanlig med fokus på hva som er bra og hva som er dårlig, og hva manusforfatter må gjøre for å fikse det leser ikke opplever at fungerer. Er dette tilbakemeldingskulturen deltakerne er mest vant vil det så klart være vanskelig å unngå skryt og kritikk totalt, øvelse gjør mester, sier han.

Ifølge rapporten underbygger forskernes undersøkelser at det har stor betydning å unngå bra/dårlig-vurderinger.

Det ble tydelig for dem i et manusrom der en av forfatterne i hovedsak fikk positive tilbakemeldinger, men likevel lite substansielt å ta med seg i det videre arbeidet.

«Veilederne har her ofte møtt spørsmål fra deltakerne om «hvorfor det er så ille med ris og ros», og de har derfor vært opptatt av å formidle nettopp det at denne type verdibaserte vurderinger ikke kan brukes til noe i arbeidet med prosjektet, annet enn å bli litt lei seg eller glad i øyeblikket man får kommentarene», som det heter i rapporten.

Å skape trygge rom

Tolstad mener innsikten har overføringsverdi til mennesker i andre kreative prosesser enn film og tv.

– For alle som skal gi tilbakemelding kan det være verdt det å tenke på hva det er som gjør noe med deg – hva som trigger begeistring, nysgjerrighet eller undring, og så heller bore i det, enn å være sånn, «det var bra, og det der likte jeg ikke», sier hun.

– Hvis målet for talentutviklingen er at talentet skal utvikle seg selv og sitt uttrykk, må de jo få utforske det, sier Tolstad.

Også FilmLabs evne til å skape samlinger som oppleves trygge, slik at de unge filmtalentene ikke legger bånd på seg når de gir fremmede innsyn i sine kunstneriske hjertebarn, har vært under forskernes lupe.

– Det å drive med noe kreativt handler om å gå ut over de etablerte rammene, gå ut over det som er gitt eller tenkt. Det er selvsagt forbundet med risiko for å «feile» eller si «dumme ting». Å ha trygge rammer gjør det enklere å tenke at det ikke finnes riktige og feil måter å gjøre noe på, og enklere å ta noe til nye steder, sier Tolstad.

Jobber med rammene

– Å bare si at «dette rommet er trygt» har jeg ingen tro på, slår Anders Rudolph i Mediefabrikken fast.

– Men det er mulig å jobbe med rammene. Å tenke på hvordan rommet ser ut før man setter igang prosessen som skal skje der: At du ikke sitter med ryggen til eller står mens noen prater, eller at det skjedde noe gøy eller lekent i inngangspartiet når du ankom, sier han.

– Alle de tingene der har nemlig betydning. Bare at man snakker om og passer på å styre rammene rundt manusrommet – følger tida og lar alle komme til orde, for eksempel – bidrar til en god prosess, mener Rudolph.

Om FilmLab og TalentForsk

FilmLab var et talentutviklingsprogram for filmskapere på vei inn i bransjen og ble avsluttet i 2020. Programmet ble gjennomført av Mediefabrikken i samarbeid med Filmveksthuset Tvibit og Midtnorsk filmsenter og var finansiert av Talent Norge, Nordisk Film Fonden, Akershus fylkeskommune, Bergesenstiftelsen, Kulturnæringsstiftelsen SpareBank1 Nord-Norge, Cultiva og regionale filmsentre.

Talent Norge og Nordisk Film Fonden har også bidratt inn i finanseringen av følgeforskningsprosjektet TalentForsk som er et samarbeid mellom FilmLab og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), OsloMet. Følgeforskningen var et treårig prosjekt som fulgte tre kull hos FilmLab. Arbeidet resulterte i «Rom for talentutvikling – Rapportering fra følgeforskning av talentutviklingsprogrammet FilmLab i Norge 2016–2019».

Les rapporten her! 

Les intervju med FilmLab-talentene Thea Hvistendahl og Andrea Berentsen Ottmar her.