Talentintervjuet med Liv Joelle Barbosa Blad

• Alder: 28
• Satsing: ArtEx
• Fra: Oslo
• Kunstfelt: Filmregissør

Hvor lenge har du holdt på med film?
Interessen for film kom tidlig, som 13 åring, før jeg visste hva det innebar å være regissør. I oppveksten satt jeg ofte ved spisebordet under sene kvelder og observerte miljøet til foreldrene mine, alle drev de med kunst. Jeg startet å utforske hvilket kunstfelt som passet meg, etter timevis med filmtitting startet jeg å lage film på videregående. Jeg skjønte fort at film var veien jeg ville gå, jeg føler meg hjemme, det er følelsen av å skape noe, den filmatiske prosessen gir meg energi og en følelse av mestring.

Hva ønsker du å oppnå? 
Jeg er vel på jakt etter en følelse av helhet, eller kanskje harmoni. Når historien, prosessen og min egen reise møtes i en høyere enhet. Også ønsker jeg å lage genuine filmatiske øyeblikk som folk vil huske og som vil berøre dem. Og at jeg kan utvikle og utfordre meg selv, lære og pushe meg selv på veien. Samt å medvirke til nærværet av kvinner i film både foran og bak kamera. 

Hva liker du med satsingen du er en del av?
Det å samles på kryss og tvers av kunstfag. Kjenne at vi er alle sammen om kunsten. Vi har hvert vårt verktøy å kommunisere med, men alle har vi så mye til felles. Det er både inspirerende og motiverende å se de andre i satsningen, hvor hardt folk jobber og hvor mye de brenner for det de gjør. Må også si at å ha en coach er veldig verdifullt, å kunne jobbe med seg selv og sin mentale styrke i møte med coach er veldig spennende.

Er det noe du har vært redd for før, som du har fått overkommet nå? Hvordan gjorde du dette?
Ja, det er det mye av. Jeg har blitt mye bedre på å dele uferdige verk. Før ventet jeg lenge før jeg turte å få tilbakemelding, jeg holdt det for meg selv. Nå er jeg mye mer åpen for å dele og finner masse glede i å snakke om historiene jeg jobber meg eller vise et verk før det er «perfekt». Måten jeg gjorde dette på var vel å bryte et mønster, eller så har jeg bare blitt eldre og mer åpen for at alt ikke trenger å være perfekt. Jeg fokuserer også mer på selve prosessen. Jeg har skjønt at jeg er flink til å samarbeide og at jeg ikke må gjøre alt alene. Det er mye mer effektivt å snakke høyt om ting. Pluss at jeg har lært at det er bra med litt motstand, diskutere omkring en ide eller forsvare noe kan være forløsende, men da må jeg skille mellom når jeg forsvarer ego mitt og når jeg forsvarer visjonen min.

Hva legger du i ordet «talent»?
Talent er vel ikke noe medfødt tenker jeg, det må dyrkes fram, satses på, legges til rette for i kombinasjon av å treffe litt, ha litt flaks med å velge noe man er god på, men som man også brenner for å bli bedre på. Derfor er det ekstra viktig at kvinner blir løftet fram og satset på, for det er ikke en selvfølge å bli regissør hvis man ikke har så mange rollemodeller som har gjort det før deg. Derfor må de løftes opp og frem. Ikke bare når det kommer til kjønn men også mangfold i videre forstand. Jeg er redd for at vi går glipp av talenter hvis vi ikke legger til rette for de som ikke snakker høyest eller er de mest selvsikre. 

Hva holder du på med nå for tiden?
Jeg er i etterarbeid på en serie som heter NUDES, en ungdomsserie om nakenbilder på avveie. Hvor jeg er serieskaper sammen med Erika Calmeyer. Serien produseres av NRK P3 og Barbosa film, vi har premiere til høsten, så nå jobber vi på spreng for å bli ferdig i tide. Parallelt med dette utvikler jeg en spillefilm, men den er fortsatt i en tidlig fase. Også er jeg deleier i Barbosa Film, der det alltid skjer spennende ting, med mange regissører og prosjekter er det alltid noe å gjøre.

Foto: Caroline Roka