– Hvis vi ikke tror at vi kan lære av andre, har vi tapt. Det er så tøft i toppen, at vi må tørre å åpne øynene
16.05.2023 / Det mener prosjektleder for talentutvikling i Olympiatoppen Nord, Håvard Klemetsen. I 2020 skal idrettsutøvere og talentprogrammer i Nord-Norge samarbeide på tvers av fagfelt – og sannsynligvis lære en hel del av hverandre. Talent Norge møtte Klemetsen og prosjektansvarlig Bjørnar Hauken under MER FILMS lansering i Tromsø.
Av Johanna Holt Kleive
Talent Norge og SpareBank 1 Nord-Norge Samfunnsløftet inngår samarbeid med Olympiatoppen Nord, som utvikler prestasjonskulturen hos klyngedeltakerne. Fortell litt om utgangspunktet for samarbeidet: Hvorfor velger toppidretten å samarbeide med kunstfeltet?
Håvard: For vår del åpner det nye, spennende dører å inngå et samarbeid med Talent Norge. Det er mye å hente når man kobler sammen miljøer som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre. Vi starter en dialog og ser hva det kan resultere i. Sannsynligvis utvikles nye tankesett som gjør at vi ser noe fra en annen synsvinkel, og får kreativitet, inspirasjon og ikke minst motivasjon til å gi gass og tørre å gjøre nye ting. Sånn sett en vinn-vinn situasjon.
Dere arrangerte deres første prestasjonskonferanse i Nord i 2016. Fortell litt om hvilke refleksjoner dere gjorde dere herfra?
H: Klyngesamarbeidet i Nord har sitt utspring fra prestasjonskonferansen i Oslo, som avdelingsleder Trine Lise Andersen brakte med seg videre i arbeidet her oppe. Da vi arrangerte prestasjonskonferanse på Hålogaland teater, var vi også den første regionale avdelingen som tok initiativ til dette. Ved å invitere - og bli invitert - til hverandres hjem, blir vi kjent med de ulike prestasjonsarenaene. En naturlig anledning til å snakke om hva organisasjonene står for.
Bjørnar: Deltakerne under første konferanse ble positivt overrasket over filosofien og tankesettet vi er bærere av i norsk toppidrett, og vi fikk positiv tilbakemelding på hva vi står for og måten vi jobber på. Det skal også nevnes at geografien og demografien vår, etter alt å dømme, gjør det enda viktigere å samarbeide på tvers. Vi er ganske få her i Nord som befinner seg helt på toppen, og jeg opplever gjennom samtaler med Talent Norge at dette også gjelder innenfor kunst og kultur. Derfor er det viktig å lage møteplasser der vi kan lære av hverandre, og ikke minst sørge for at de som har kommet langt, kan få enda større utbytte.
Men det er vel ikke gitt - Leder av Olympiatoppens prestasjonsklynge Jarle Aambø mener jo for eksempel at idretten har vært selvsentrert en lang stund, mens Trine Lise innrømmer at den kan være både seigliva og konservativ?
B: For toppidrettens del har prestasjonskonferansen gjort oss ydmyke, fått oss til å forstå at vi ikke er best på alt. Den har fungert som en døråpner og utvidet horisonter. I starten var det ganske fjernt å ha et tett forhold til operaen, nå er det like naturlig som å samarbeide med hvilken som helst annen idrettsgren. Hvis vi ikke tror at vi kan lære av andre, har vi tapt. Det er så tøft i toppen, så vi må tørre å åpne øynene.
H: Vi ser også at de idrettsutøverne som har kommet lengst, er mest nysgjerrig på slike type møteplasser. På sett og vis er arbeidet med prestasjonskonferansen en naturlig utvikling: å fasilitere møteplasser på tvers er en grunnleggende del av filosofien til Olympiatoppen over mange år, det er bare det at vi nå tar det ut av vår kontekst.
Håvard, du har bakgrunn fra toppidretten som tidligere verdensmester i kombinert. Nå har du ansvar for selve talentutviklingen her i Olympiatoppen. Hvordan legger dere til rette for å skape fremragende resultater ikke bare i idretten - men også på tvers av fagfelt?
H: Jeg er glad du sier at jeg har vært verdensmester, de fleste sier at jeg er, og det stemmer ikke, hehe. Prestasjonene man utfører blir fort historie, og godt er dét: man må leve her og nå, og se fremover. Når det gjelder talentutviklingen i norsk idrett er et av målene for de neste årene at vi skal skape flere nye medaljer. Dette skal vi gjøre gjennom tre nivåer. Gjøre de beste bedre, gjøre de beste flere og skape utviklingsmuligheter for morgendagens toppidrettsutøvere. Disse målsettingene er overførbare på kunstfeltet. Vi har allerede et pågående samarbeid med musikere i Arktisk Filharmoni, og opplever at både treningen og diskusjonene treffer bredt, uavhengig av fagfelt. Det er så artig når de gode diskusjonene oppstår – når folk begynner å gi av seg selv og utveksle erfaringer, det synes jeg er kjempespennende!
Har dere et uttalt mål med dette samarbeidet?
H: Som nevnt jobber vi på tre nivåer. Olympiatoppen Nord jobber stort sett på nivå 3 – å skape utviklingsmuligheter for morgendagens toppidrettsutøvere, det vil si unge talenter, uferdige, men fulle av potensiale. Målet er å løfte dem opp til de to øverste nivåene, som musikerne i Filharmonien, toppidrettsutøvere i sitt felt. Vi forsøker å utvikle en kultur innenfor idretten der flere går inn med en holdning om at de timene jeg skal bruke nå, de skal jeg bruke best mulig, da må jeg gi av meg selv, tørre å være frempå, tørre å reflektere rundt spørsmål, øve opp dynamikken og komme et steg videre.
Noe av det gøyeste med jobben min er talentidentifisering, å finne de unge med glimt i øye og en tent flamme. Finner du dem, da er alt mulig. Født med talent? Tja, selvfølgelig er det lurt med et godt utgangspunkt, det er vanskelig å bli høydehopper hvis du er 1.40, men ingen blir eksepsjonelle uten hardt arbeid og lidenskap.
Hva er dere mest nysgjerrige på når dere nå går inn i et samarbeid med kunstfeltet? Noen spesifikke ting på kunst - og kulturfeltet dere for eksempel savner i idretten?
H: Jeg er veldig fascinert over musikere som spiller på et så høyt nivå. Selv har jeg alltid hatt lyst til å spille gitar eller piano, og er litt forbanna på pappa som heller rådet meg til å drive med idrett! Men jeg er nysgjerrig på hvordan de drar musikken ett steg videre. Dette er toppidrett dette også, med ekstrem fintfølelse.
B: Jeg er nysgjerrig på hvordan de måler prestasjoner i kunstfeltet. Hvordan vurderer man at dette ikke var godt nok, men at dette var det? Jeg opplever at det ikke alltid er uttalte ting man måler det i.
H: Jeg har også tenkt mye på at vi mangler litt sårbarhet i idretten, at man ikke tør å være helt seg selv eller ærlig, både i egen evaluering og i møte med andre. Ettersom vi blir i så stor grad målt på prestasjon, blir du gjennomskua hvis du ikke tør å åpne opp. Å vise sårbarhet er å vise ærlighet. Vi må forstå hvor vi er i løypa, hvor skoen trykker, og hva som trengs for å gjøre jobben.
Jeg vet ikke hvor mange jeg har snakket med som alltid velger å unnskylde seg. Jeg ble best da jeg var tredve, for jeg gjorde alle disse feilene først. Jeg pleier å si at et talent er en som har muligheten til å fullbyrde potensialet sitt. Hvis du ikke er sikker på hva du legger i talent, kan det fort bli en byrde fremfor en mulighet. Er du et talent, er det gjerne sånn at mange vil jobbe med deg, du blir dratt i ulike retninger og kan tidvis bli enda mer usikker. I denne sammenheng er det viktig å ha noen personer rundt utøveren som er der for de riktige grunnene og kan hjelpe til med å takle både medgang og motgang.
Var det en byrde for deg opp gjennom årene som verdensstjerne?
H: Jeg var en sånn barnestjerne som vant det meste, og fikk veldig selvtillit, en falsk trygghet. Da jeg kom over i senioralder møtte jeg mange skjær i sjøen, uten at jeg skjønte hvorfor. Jeg var alt for lite ydmyk og hadde for mange folk rundt meg som sa motstridende ting. Det var egentlig ikke før i voksen alder at jeg skjønte at jeg ikke hadde satset 100 % på drømmen min, jeg hadde satset 80. Det var først da jeg innså at jeg ikke hadde vært en toppidrettsutøver. Jeg begynte å slite med motivasjonen, og måtte ta noen runder med meg selv. Gjennom prosessen ble jeg ærlig med meg selv, fant tilbake gleden og begynte å bidra mer i miljøet. Endringen innebar ikke at jeg begynte å trene 20 % mer, men jeg gjorde alt grundigere, fra forberedelser til treningsarbeid. Idretten ble også tydeligere prioritert i hverdagen, med både kosthold, søvn og andre prioriteringer. Det er noe med å virkelig bestemme seg, og det er de triggerne jeg liker å utfordre på: kan vi finne retningen, et område du skal jobbe med akkurat nå!
Men før du kommer dit, må du være dønn ærlig med deg selv og dine viktigste støttespillere. Jo lengre tid det tar å komme dit, jo lengre tid tar det å oppnå eksepsjonelle resultater. Og så må du tåle å stå i løpet, du må tåle oppturer og nedturer, sånn er det å befinne seg på det nivået. Og alle disse tingene jeg snakker om her gjelder både for kunst og idrett. Derfor er det så spennende å snakke sammen.
Viktige datoer / møteplasser våren 2020:
Pre-camp før prestasjonskonferansen, Tromsø 24.mars
Prestasjonskonferansen Nord, Tromsø 12-13.mai
Festspillene i Nord-Norge, Harstad 21.juni
Talent Norge AS samarbeider med Olympiatoppens prestasjonsklynge, som utvikler prestasjonskulturen hos klyngedeltagerne, og gjennom dette påvirker prestasjonstenkningen i det norske samfunnet. Les mer om Olympiatoppens prestasjonsklynge her.